Jahhhhhhhhhhh.... Fant ut på søndagen at Fiatn min va blitt pårygga uttførr studentboligan kor æ bor. Knust blinkelys, og på hovedløkta fremme va også samtlige fæsta knekt rætt av + en skikkelig bulk sælvfølgelig. Traff så vaktmestern, og sporte om han hadde fuinne nåkka blinkelysglass ved biln min. Ja, det hadde han. I forrige vekka. Men hadde han gått rundt og sport kæm det va sin bil som va blitt pårygga? Selvfølgelig ikkje. Hadde han gjort det så hadde æ jo kunna starta etterforskninga mens sporet enda va varmt. Men sælvfølgelig, sia det e Eivind sin bil så e jo bære folk nødt tell å bli hjernedød og plutselig ikkje ævne tell å tænke en einaste førrnuftig tanke! Hadde det vært opp te mæ, så sku både han kjeltringen som rygga på mæ og førrsåvidt også vaktmestern ha vært smeist over ræva mèd en flisåt vaier, og hos deinna karn deles det ikkje ut strafferabatt.
Tænk å gå laus på ainna mainns eiendom på det dær sættet!?
Òg hadde nu vaktmestern latt glasset ligge, så hadde æ nu vel oppdaga det mye tidligar. Æ bruke jo bære biln annakvær helg når æ ska på jobb, men æ e jo ute å skrape og koste deinn ætter kvært snyfaill. Sånn e det, e mainn pertentlig og redd førr nåkka, så kainn du ta dæ Fanden på at han klare å få det ødelagt! Æ har vært så kokf********* de siste døgn nu, at hadde æ vært en lemmen så hadde æ vært sprokken, steindau og omkommen førr længe sia!!
torsdag 6. desember 2007
mandag 15. oktober 2007
Arghhhhhhmmmmffff!!!
Min gode vænn Johan sa her om dagen da vi satt på datalaben på høgskoln: " Du e ikkje så særlig ivrig på å oppdatere deinn dær bloggen din". Kor æg svarte:" Æ må jo bli utsætt førr nåkka nytt først, sånn at æg har nåkka å skrive om".
Òg det tok ikkje lange tia...
Fiat Puntoen som æ va å førrkjøpte mæ på, deinn skifta gamlingen nye bærebrue bak på, nye dæmpera og ny eksospotte bak. Så polerte æ biln, og fikk satt på han nån fine hjulkapsla. Nydelig blei han. Biln blei ei pærla!!
Men kor længe va Adam i paradis? Va på jobb i går, og han æ va på jobb ilagme sku bære kjøre ned nån gamle dame, neida sku han vel ikkje, tulle bare, han sku bære kjøre ned og fylle diesel på firmabiln. Òg deinn e tell gjængjeld ikkje akkorat litn! Det e en svær Toyota Hiace og deinn e sælvfølgelig 3 ganga så stor som min lille bil...
Og det dære brøttet av en Toyota e selvfølgelig blitt parkert heilt limt oppætte min lille Fiat, òg her bynne karn å rygge...
I værste faill kuinne han ha rygga over deinn lille sorte! Æ sett jo da i andre etasjen med verandadøra åpen, (da dettan e nødvendig førdi stråleovn ikkje har termostat og står på full geiping) og høre jo ættekvært nåkka rakling utførre. Så æ stekk jo haue ut og skjønne jo umiddelbart at her har det skjedd nåkka ureglementert.
Så æ rope:" Det e nu vel ikkje min bil du e å fær oppætte?!"; ned tell han som sett i Toyotaen. " Bære vent te æ får tak i både dæ òg far din!" ; tellføye æ sånn passelig i affækt ( i òg med at det e like greit også å få tatt han som står førr avkommets opphav!), mens æ lyre av mæg kor drita lei æg e av at aille skal drive å rygge oppætte absolutt aille bilan mine som æ kjøpe. Òg Fiatn såg jo sælvfølgelig ikkje ut i måneskinn! Oppripa bortætte bakdøra og bakskjærmen, bonglåt mæ både her og dær, særlig her!
Tell opplysning så blei Mazdaen som æ skrota her tidligar, rygga på så hardt engang at framløkta spratt ut, en ainna gang æ sku på julebord i stress/ juletia så blei heile forskjærmen min ripa opp mens æ va å haindla julesnop på Rema. Det kuinne æg ailtså ha spart mæg! Da æ en gang sto parkert i Bergen så va gummileppa som skal ligge uinner fangarn, kommen oppå fangarn, og de trøkte like så godt inn deinn andre forskjærmen min òg dær nede, når dæm nu førsta va igang. Og en gang når æ sku rygge ut fra bibelskoln i Bergen, så hoildt de på med veiarbeid.
Deinn eine "veiarbeidarn" sto bak mæ sånn at æ ikkje fikk rygga ut, me et sånt flatt hjul med et rør ståanes rætt opp utav, som mainn kainn sætte "veiarbeid- skiltet" nedi. Æ rægna nu sterkt med at karn hadde obsærvert mæ, sælv om han nu sto i sju lange og sju breie og spærra førr mæg. Men neida! Bajass`n han hadde ikkje det. Derimot så hadde han lagt det dær hjulet med det røret stekkanes opp utav, ned rætt bak biln min, sånn at æ rygga over det! Æ hørte jo bære at det smaillt nåkka hinsides framme oppuinner biln, og så jo ættekvært at det dær hjulet nu lå foran biln min! Og æ sku jo på EU- kontroll, det va jo dærførr æ rygga ut... Arrghh!!! Æ måtte verkelig jobbe knaillhardt førr å klare å klipe kjæft`n såpassa igjæn at æ ikkje lyrte av mæg nåkken trusla...
Æ hadde mæst løst tell å sveive ned vinduet og kauke han inn i det eine øret: "Kor svim går det egentlig ant å være, hadde det ikkje vært førr at det va en gammel bil og førr at æ va en kristn mainn så sku æ ha slette av dæ haue!".
Æ vurderte også å gå ut av biln og ta den dærre skiltstøttehjulmainnskjiitn å dryle deinn over autoværnet og rætt i ælva! Nu gjor æ nu ikkje det og ikkje sa æ nåkka heller, men æ hadde gò løst!
Og trur dåkker ikkje at det røret hadde brækka ut frontspoilern min og slått hakk i ramma innuinner biln? Jo, det e heilt korrækt!
Så kor mykkje må egentlig en norsk mainn ifra Kilbotn tåle? Mykkje, vældì mykkje tydeligvis...
Og trur dåkker det blei likar når æ kom heim te Harstad?
Åh, nånei du. En kompis av mæ han rygga liksågodt rætt i førerdøra mi, sånn at det blet DEINN bulken. Attpåtell klarte nu en kompis som lånte Mazdaen å rygge deinn oppå en murkaint sånn at dær blei deinn hænganes. Heile biln såg tell slutt ut som et trøskværsk! Og deinn va òg strøken når æg fikk han, akkså Fiatn.
At han tykje sjøll e laus har æg jo mestænkt meir eiller mindre heile tia, men må han absolutt være ute ætter mæg bestandig? Han Børge Bentzen sa en gang tell mæ når æ ramsa opp ailt som deinn dær stakkars Mazdaen blei utsætt førr; " Du er utsatt for prøvelser". Førtæll mæ heiller nåkka æ ikkje veit! Det e jo bare en materiell ting, men likavæl...
Ekkje nåkka sjekketriks å komme me en bil som ser ut som om e blitt brukt tell å unnslæppe politiet meir så en gang...
Og Mitsubishi Colt`n min i fra en -og åtteti (-81) slapp heller ikkje uinna. Der va det stadige front mot front kollisjona og uinnamanøvra te eikvær tì i deinn hær rabiate Harstadtrafikken. Her kjøre vi ikkje i rundkjøringe, vi kjøre over dæm! Æg tok en gang en heilt vanvettig bra unnamanøver i Mitsubishi Colt`n på vinterstì da en galning kjørte over veien rætt foran mæg, og stoppa medt på veien! Æ uinngikk kollisjon med ei hårsbreidda og stoppa svært så førnøyd opp, i gal kjørebane vel og merke, men dòg, snudde mæ mot han Tom- Henrik og utbraut: "Æ e bære så fantastisk gò tell å kjøre bil!"
Kor han igjæn såg stivt framover og svarte: " Nu kjøre han på dæg!"
Æ vendte blikke framover igjæn, vurderte avstanden tell den biln som hadde stiv kurs mot front`n min og svarte tellbake: " Nesj, han dær kjøre nu vel ikkje på mæ... eh jo det gjør han!"
" Gardang, kardang!"; sa det, og du ska ikkje se bort ifra at æ lyrte av mæg nån glosa.
Æg stod i ro ætter en fabelaktig uinnamanøver og blei påkjørt av ei snella på stive hjul, og kæm trur dåkker fikk skylda? Hè karn!
Førdi at han som kjørte bak ho kjente ho og syntest synd på ho førr at ho vraka biln sin, så han sa i si førrklaring at det va Æ som kjørte på ho! Arrrghhhh! Ja deinn Colt`n deinn Colt`n, han såg ut som et trækkspæll i støytan, og fikk nu sainnelig føle...
Og nåkka ska æ nu innrømme at va sælvførrskyldt. Sånn som da æ kom hylanes ned ifra Bjørnefjell, selv om nu det ikkje førte tell betydelige skada på biln... Eh, jo det gjor det faktisk, men det blei ganske stilig. Æ trøkte inn skjærmen på venstre sia sånn at du såg inn rett i forkaint av framdøra, det såg ut som om det va luftinntak dær, du veit sånn som Ferrari har?
Uansett, det va tætt snydrevv over Bjørnefjell og bilan framførr kjørte jo i sirop.
Og æ huske at æ sa tell han Kjetil: " Når du passere 50, så eie du ikkje mørkesyn!" Foran mæ låg det ikkje mindre enn 2 Nissan Kingcab firehjulstrækkera, som æ nu klarte å bløse førrbi i snykovet. Det som va aberet va at det blei meire og meire mildt føre ættekvært som mainn starta på nedstigninga fra fjellet mot veikrysset. Auan mine e det jo ikkje nåkka i veien med, det e vel værre med hauet! Eller egentlig ikkje. Æ såg jo at det raint vainn nedover i sporan ætte dær bilan tidligare hadde kjørt nedover , og æ va nu bortpå bræmsepedaln meine æg å minnes. Æ hadde vel muligens piggfrie Firestone vinterdækk på, så æ bremsa nu sånn høvelig ned av respækt førr både piggfritt og is me vainn på. Og det e jo ikkje dårlig tell mæ å være.
Men jo længer ned vi kom, jo meir sørpa blei det, og her går eine forhjulet sæ fast i slapse i ytterkaint av veiban... Og det va jo sælvfølgelig like før siste knappsvingen kor det bære e 20 meter igjænn tell krysset.
Æ drog det æ va kar om i rattet, men nesjda, rætt fram fòr vi...
Æ huske at det siste han Kjetil Aksberg gjor va å se på mæ med vantro i blikket mens han lænte sæ førrsektig fram og støtta sæ imot dashboardet me deinn eine hainda, førr sellan hadde han jo ikkje på sæ...
Så vi pløyde nu nåkka ny mark bortætte deinn dær skråe og breie grøfta, det va akkså deinn va lagd førr Colt`n. Men det va nok 45 graders hailling på hò, så vi sto ganske godt, sælv om æ nu et øyeblekk hadde trua på å sætte han i revers og spinne han opp derifra.
Fånøttes!
Løkka va nu at æ hadde bløst førrbi de dær 2 Kingcab`an, og sælv om æ nu va nåkka småflau så vefta æ nu ætte dæm, og han eine stoppa nu og hadde full førrståelse. Kansje han ikkje hadde sett at æg bløste førrbi han? Uansett, ned i grøfta måtte æ, og sto te kness i vatn og knaut slæpetau. Æ satt mæ inn i biln, og ætterkvært som han byinnte å taue mæ, så blei æ meir og meir overbevisst om at æ tell slutt kom te å havne på taket. Men opp kom vi oss nu ætter et støkke. Vi stoppa på Rimi i Bjærkvik kor æ fikk mæ nån plastposa som æ tredde på føtn, gikk ut av butikken og la han hardt høyre inn på hamburgersjappa. Va sultn, va æg, og hamburger, det sku æ ailtså ha mæ!
Førr ikkje å nævne når æ la nerigjønna te Frankrike me Colt`n , eh, he
Joda, Herren han lede mæ nu ut av ei elendigheit og inn i ei ny...
Uansett, at ikkje æg går på stærke sedidative medikamenta og ikkje har daua av hjertesvikt det e kùn et under... Men nu skal æg å få mæ nån fleire skademeildingsskjema kainn dåkker skjønne, det e vel ikkje over einda...
Neida, førr det va det slættest ikkje. Nu e det ei kattlørva som har sotte oppå panseret mett og varma føtn, så har ho sannsynligvis sklidd på deinn nypolerte biln, sånn at ho har måtta sætte ut klørn, så nu e det nån fiiine lange ripe nedover panseret mett, og i frontruta...Sei mæ e det gaupa som har sotte på panseret mett eiller? Nu e det snart ingen justis, deinn dær katteslækta ligg sveitt an... Og da tænke æ ikkje at det bære bli tvangsklepping av klørn...
Òg det tok ikkje lange tia...
Fiat Puntoen som æ va å førrkjøpte mæ på, deinn skifta gamlingen nye bærebrue bak på, nye dæmpera og ny eksospotte bak. Så polerte æ biln, og fikk satt på han nån fine hjulkapsla. Nydelig blei han. Biln blei ei pærla!!
Men kor længe va Adam i paradis? Va på jobb i går, og han æ va på jobb ilagme sku bære kjøre ned nån gamle dame, neida sku han vel ikkje, tulle bare, han sku bære kjøre ned og fylle diesel på firmabiln. Òg deinn e tell gjængjeld ikkje akkorat litn! Det e en svær Toyota Hiace og deinn e sælvfølgelig 3 ganga så stor som min lille bil...
Og det dære brøttet av en Toyota e selvfølgelig blitt parkert heilt limt oppætte min lille Fiat, òg her bynne karn å rygge...
I værste faill kuinne han ha rygga over deinn lille sorte! Æ sett jo da i andre etasjen med verandadøra åpen, (da dettan e nødvendig førdi stråleovn ikkje har termostat og står på full geiping) og høre jo ættekvært nåkka rakling utførre. Så æ stekk jo haue ut og skjønne jo umiddelbart at her har det skjedd nåkka ureglementert.
Så æ rope:" Det e nu vel ikkje min bil du e å fær oppætte?!"; ned tell han som sett i Toyotaen. " Bære vent te æ får tak i både dæ òg far din!" ; tellføye æ sånn passelig i affækt ( i òg med at det e like greit også å få tatt han som står førr avkommets opphav!), mens æ lyre av mæg kor drita lei æg e av at aille skal drive å rygge oppætte absolutt aille bilan mine som æ kjøpe. Òg Fiatn såg jo sælvfølgelig ikkje ut i måneskinn! Oppripa bortætte bakdøra og bakskjærmen, bonglåt mæ både her og dær, særlig her!
Tell opplysning så blei Mazdaen som æ skrota her tidligar, rygga på så hardt engang at framløkta spratt ut, en ainna gang æ sku på julebord i stress/ juletia så blei heile forskjærmen min ripa opp mens æ va å haindla julesnop på Rema. Det kuinne æg ailtså ha spart mæg! Da æ en gang sto parkert i Bergen så va gummileppa som skal ligge uinner fangarn, kommen oppå fangarn, og de trøkte like så godt inn deinn andre forskjærmen min òg dær nede, når dæm nu førsta va igang. Og en gang når æ sku rygge ut fra bibelskoln i Bergen, så hoildt de på med veiarbeid.
Deinn eine "veiarbeidarn" sto bak mæ sånn at æ ikkje fikk rygga ut, me et sånt flatt hjul med et rør ståanes rætt opp utav, som mainn kainn sætte "veiarbeid- skiltet" nedi. Æ rægna nu sterkt med at karn hadde obsærvert mæ, sælv om han nu sto i sju lange og sju breie og spærra førr mæg. Men neida! Bajass`n han hadde ikkje det. Derimot så hadde han lagt det dær hjulet med det røret stekkanes opp utav, ned rætt bak biln min, sånn at æ rygga over det! Æ hørte jo bære at det smaillt nåkka hinsides framme oppuinner biln, og så jo ættekvært at det dær hjulet nu lå foran biln min! Og æ sku jo på EU- kontroll, det va jo dærførr æ rygga ut... Arrghh!!! Æ måtte verkelig jobbe knaillhardt førr å klare å klipe kjæft`n såpassa igjæn at æ ikkje lyrte av mæg nåkken trusla...
Æ hadde mæst løst tell å sveive ned vinduet og kauke han inn i det eine øret: "Kor svim går det egentlig ant å være, hadde det ikkje vært førr at det va en gammel bil og førr at æ va en kristn mainn så sku æ ha slette av dæ haue!".
Æ vurderte også å gå ut av biln og ta den dærre skiltstøttehjulmainnskjiitn å dryle deinn over autoværnet og rætt i ælva! Nu gjor æ nu ikkje det og ikkje sa æ nåkka heller, men æ hadde gò løst!
Og trur dåkker ikkje at det røret hadde brækka ut frontspoilern min og slått hakk i ramma innuinner biln? Jo, det e heilt korrækt!
Så kor mykkje må egentlig en norsk mainn ifra Kilbotn tåle? Mykkje, vældì mykkje tydeligvis...
Og trur dåkker det blei likar når æ kom heim te Harstad?
Åh, nånei du. En kompis av mæ han rygga liksågodt rætt i førerdøra mi, sånn at det blet DEINN bulken. Attpåtell klarte nu en kompis som lånte Mazdaen å rygge deinn oppå en murkaint sånn at dær blei deinn hænganes. Heile biln såg tell slutt ut som et trøskværsk! Og deinn va òg strøken når æg fikk han, akkså Fiatn.
At han tykje sjøll e laus har æg jo mestænkt meir eiller mindre heile tia, men må han absolutt være ute ætter mæg bestandig? Han Børge Bentzen sa en gang tell mæ når æ ramsa opp ailt som deinn dær stakkars Mazdaen blei utsætt førr; " Du er utsatt for prøvelser". Førtæll mæ heiller nåkka æ ikkje veit! Det e jo bare en materiell ting, men likavæl...
Ekkje nåkka sjekketriks å komme me en bil som ser ut som om e blitt brukt tell å unnslæppe politiet meir så en gang...
Og Mitsubishi Colt`n min i fra en -og åtteti (-81) slapp heller ikkje uinna. Der va det stadige front mot front kollisjona og uinnamanøvra te eikvær tì i deinn hær rabiate Harstadtrafikken. Her kjøre vi ikkje i rundkjøringe, vi kjøre over dæm! Æg tok en gang en heilt vanvettig bra unnamanøver i Mitsubishi Colt`n på vinterstì da en galning kjørte over veien rætt foran mæg, og stoppa medt på veien! Æ uinngikk kollisjon med ei hårsbreidda og stoppa svært så førnøyd opp, i gal kjørebane vel og merke, men dòg, snudde mæ mot han Tom- Henrik og utbraut: "Æ e bære så fantastisk gò tell å kjøre bil!"
Kor han igjæn såg stivt framover og svarte: " Nu kjøre han på dæg!"
Æ vendte blikke framover igjæn, vurderte avstanden tell den biln som hadde stiv kurs mot front`n min og svarte tellbake: " Nesj, han dær kjøre nu vel ikkje på mæ... eh jo det gjør han!"
" Gardang, kardang!"; sa det, og du ska ikkje se bort ifra at æ lyrte av mæg nån glosa.
Æg stod i ro ætter en fabelaktig uinnamanøver og blei påkjørt av ei snella på stive hjul, og kæm trur dåkker fikk skylda? Hè karn!
Førdi at han som kjørte bak ho kjente ho og syntest synd på ho førr at ho vraka biln sin, så han sa i si førrklaring at det va Æ som kjørte på ho! Arrrghhhh! Ja deinn Colt`n deinn Colt`n, han såg ut som et trækkspæll i støytan, og fikk nu sainnelig føle...
Og nåkka ska æ nu innrømme at va sælvførrskyldt. Sånn som da æ kom hylanes ned ifra Bjørnefjell, selv om nu det ikkje førte tell betydelige skada på biln... Eh, jo det gjor det faktisk, men det blei ganske stilig. Æ trøkte inn skjærmen på venstre sia sånn at du såg inn rett i forkaint av framdøra, det såg ut som om det va luftinntak dær, du veit sånn som Ferrari har?
Uansett, det va tætt snydrevv over Bjørnefjell og bilan framførr kjørte jo i sirop.
Og æ huske at æ sa tell han Kjetil: " Når du passere 50, så eie du ikkje mørkesyn!" Foran mæ låg det ikkje mindre enn 2 Nissan Kingcab firehjulstrækkera, som æ nu klarte å bløse førrbi i snykovet. Det som va aberet va at det blei meire og meire mildt føre ættekvært som mainn starta på nedstigninga fra fjellet mot veikrysset. Auan mine e det jo ikkje nåkka i veien med, det e vel værre med hauet! Eller egentlig ikkje. Æ såg jo at det raint vainn nedover i sporan ætte dær bilan tidligare hadde kjørt nedover , og æ va nu bortpå bræmsepedaln meine æg å minnes. Æ hadde vel muligens piggfrie Firestone vinterdækk på, så æ bremsa nu sånn høvelig ned av respækt førr både piggfritt og is me vainn på. Og det e jo ikkje dårlig tell mæ å være.
Men jo længer ned vi kom, jo meir sørpa blei det, og her går eine forhjulet sæ fast i slapse i ytterkaint av veiban... Og det va jo sælvfølgelig like før siste knappsvingen kor det bære e 20 meter igjænn tell krysset.
Æ drog det æ va kar om i rattet, men nesjda, rætt fram fòr vi...
Æ huske at det siste han Kjetil Aksberg gjor va å se på mæ med vantro i blikket mens han lænte sæ førrsektig fram og støtta sæ imot dashboardet me deinn eine hainda, førr sellan hadde han jo ikkje på sæ...
Så vi pløyde nu nåkka ny mark bortætte deinn dær skråe og breie grøfta, det va akkså deinn va lagd førr Colt`n. Men det va nok 45 graders hailling på hò, så vi sto ganske godt, sælv om æ nu et øyeblekk hadde trua på å sætte han i revers og spinne han opp derifra.
Fånøttes!
Løkka va nu at æ hadde bløst førrbi de dær 2 Kingcab`an, og sælv om æ nu va nåkka småflau så vefta æ nu ætte dæm, og han eine stoppa nu og hadde full førrståelse. Kansje han ikkje hadde sett at æg bløste førrbi han? Uansett, ned i grøfta måtte æ, og sto te kness i vatn og knaut slæpetau. Æ satt mæ inn i biln, og ætterkvært som han byinnte å taue mæ, så blei æ meir og meir overbevisst om at æ tell slutt kom te å havne på taket. Men opp kom vi oss nu ætter et støkke. Vi stoppa på Rimi i Bjærkvik kor æ fikk mæ nån plastposa som æ tredde på føtn, gikk ut av butikken og la han hardt høyre inn på hamburgersjappa. Va sultn, va æg, og hamburger, det sku æ ailtså ha mæ!
Førr ikkje å nævne når æ la nerigjønna te Frankrike me Colt`n , eh, he
Joda, Herren han lede mæ nu ut av ei elendigheit og inn i ei ny...
Uansett, at ikkje æg går på stærke sedidative medikamenta og ikkje har daua av hjertesvikt det e kùn et under... Men nu skal æg å få mæ nån fleire skademeildingsskjema kainn dåkker skjønne, det e vel ikkje over einda...
Neida, førr det va det slættest ikkje. Nu e det ei kattlørva som har sotte oppå panseret mett og varma føtn, så har ho sannsynligvis sklidd på deinn nypolerte biln, sånn at ho har måtta sætte ut klørn, så nu e det nån fiiine lange ripe nedover panseret mett, og i frontruta...Sei mæ e det gaupa som har sotte på panseret mett eiller? Nu e det snart ingen justis, deinn dær katteslækta ligg sveitt an... Og da tænke æ ikkje at det bære bli tvangsklepping av klørn...
fredag 3. august 2007
Bilkjøpet
Jauda, karn han investerte nu i den Fiat Puntoen som stod te salgs på Sortlaind, og det va ikkje en kjæft som advarte mæ... Hadde jo lagt ut på profiln min på facebook at æ va på tur å investere i en Fiat, og vesst nån ønska å advare mæg, så måtte de gjøre det fort!! Ikkje en lyd ifrå nån... Har æ kansje lave seertall på profiln? Det har æ nu uansett hardt førr å tru, beskjedn som æ e...
Uansett, signerte aille papira på spaghetti kokarn, henta Tom- Henrik og avgårde bar det tell Milano, kor vi trøkte ætte med en høvelig småstor ruille- kebab...Og så sku karn nå færga, hadde jo fått nybil kainn du skjønne, og fòr jo ikkje fra Milano før 10 over 6...
På Strand begynte karn å ane uråd , førr når æ nådde 70 kilometer så for jo bilræva som en vimpel i hæftig kuling imeilla gulstipa og kvitstripa...
"Nu har du ailtså vært å førrkjøpt dæ på Fiat!", tænkte æ me mæ sjøll, og stærkt enig det va æg.
"Æ sku jo nå færga": utbraut æ...
Æ sku jo nå han Tony Ling som sku preike på folkehøgskoln...
Æ måtte bære ringe han Ronny fra Myre, han sku me samme færga og låg bære ei Sortlainnsbru foran i avstand. Han sku prøve å hoille igjæn færga...
Æ kjørte nu så fort som det gikk, med tanke på de hindringen som lå foran i kjørebahn, æ sku ønske æ kuinne sei at æ kjørte så fort som æ tordte, men det e æ nu ikkje typen tell.
Neida, kjørte fortar så det, hadde det travelt kainn du skjønne...
Karn passere siste knausen førr nedstigninga mot leiet, kjøre så fort at høyet ramla ner av hæsjen, e såvidt nedi asfailtn inn i siste høyresving da æ ser at færga har lagt ifra...
Også med 15 meter... Vurderte et øyeblekk dær å bære ta sats av fergekaia og håppe på det bæste i og me at æ hadde såpassa go fart... Men så artig sku vi ikkje ha det...
Så sku æ kjøre ruindt da? Med ei nålbreidda igjæn me bænsin nederst på målarn?
Nysj!
Her va det bære å bite i rattstammen å returnere te Sortlaind førr bænsinpåfyll. Prøvde å ringe ho som hadde solgt mæ deinn foringslause biln, men ho tok jo sælvfølgelig ikkje telefon. Det gjor ho førræstn aildri...
Hadde det ikkje vært førr at æ va en kristn mainn, så hadde Anthrax´n ( miltbrainnpulveret) vært postlagt førr længe sia. Æ kjørte 300 kilometer saktar inn te Sortlaind, fyllte på Esso, sjekka luftrøkket i dækkan, og tusla mæ telbake tell færgeleiet, og smatt ombord. Kom inn på gymsaln på Trondenes akkurat idet han Tony begynte preika, så det varma en sveitt mainn om hjartet... Ætter preika kom han Jørgen Von Krogh ( fantastisk navn, koffør heite ikkje æ det?) og byinnte å rekle på biln...
Du må ha nytt endeledd framme på venstre, dæmperan har vridd sæg av foringen, kor e troppa tell spylervæskebehoildern? Kor åpne du panseret? ( jo du dræg i en vaier uinner rattet med tang), det mangle en skrue på eksosmanifoiln og luftfilteret ser ikkje ut...
"Du finn førr mykkje feil på biln min!" : ropte æg, " Please step away from the vehicle! "
Og værre sku det bli... Ho Anne Frikstad va ikkje engang å såg på biln, ho bære sa idet ho passerte: " Åsså Fiat..."
Deinn eine oppmuntringa ætter deinn andre...
Gamlingen som e mekaniker, og sjøl oppvokst på Sortlaind ( førr spesiellt interesserte) , gikk systematisk te verks da æ kom heim. Han tok tak i bakdækket, røska og sleit, fòr innuinner biln med deinn eine næven en plass og resta og drog før han kom fram igjen.
" Det e bære fos aillt..." : sa han sånn passelig umotivert da han kom fram.
" Bære fos ja ..." Nåh såh det sei du... Tenkte minst mulig ætter deinn uttalelsen dær og va aillerede igang med å førrtrænge.
Men nu har æ fått tak i dela som kommer på 2600 kr, så det va ikkje så krise som det virka som..
Rettelse: Måtte òg ha nye bærearmer bak, gamlingen stakk skrujærnet heilt inn imeilla dær det liksom skù være foringe: " Her e han bynnt å ete på metallet; sa han bære... E oppe i 5000 i dela nu...
Glemte jo førræstn å førtælle forhistorien te bilkjøpet. Æ blei jammen stoppa i gammelhålken samme dagen som æ sku å hente ny-bilen ( Fiatn). Va på tur te morra-seminar i gymsalen te folkehøgskolen, svingte innom Statoil me kaffekoppen min, og på tur ut... Joda, dær stod de...
" Dekkje mulig!": tænkte æg idet ho politisnuppa kom galopperanes over veien... Dettan bli dyrt tænkte æg...
Ei megasvær rosa i frontruta ( som jo vistes godt i sola og som førte tell hennes plutselige interæsse) ætter knyttnæven min og det haulause temperaments- utbruddet mett, forskjellige dækk fremme (mønster), nada dæmpera som virka, untatt deinn venstre foran, null bremseklossa igjæn og skrapelyden av metall mot metall va jo aillt ainna enn lydlaus...
Ikkje va det nåkka særlig spor å skryte av i bakdækkan heller og vindusspylarn fremme virka heller ikkje... Men ho tok sæ en runde ruindt biln mens æ stilte opp Colgate- gliset og himmelblåe øya i solskinnet...
Og æ førrtællte ho spillernytt at æ sku skrote kasserolln i Sigerfjorn når æ sku hente ny- biln på Sortland, nåkka ho va totalt og fullstendig enig i... Ingen bot, halleluja...
Uansett, signerte aille papira på spaghetti kokarn, henta Tom- Henrik og avgårde bar det tell Milano, kor vi trøkte ætte med en høvelig småstor ruille- kebab...Og så sku karn nå færga, hadde jo fått nybil kainn du skjønne, og fòr jo ikkje fra Milano før 10 over 6...
På Strand begynte karn å ane uråd , førr når æ nådde 70 kilometer så for jo bilræva som en vimpel i hæftig kuling imeilla gulstipa og kvitstripa...
"Nu har du ailtså vært å førrkjøpt dæ på Fiat!", tænkte æ me mæ sjøll, og stærkt enig det va æg.
"Æ sku jo nå færga": utbraut æ...
Æ sku jo nå han Tony Ling som sku preike på folkehøgskoln...
Æ måtte bære ringe han Ronny fra Myre, han sku me samme færga og låg bære ei Sortlainnsbru foran i avstand. Han sku prøve å hoille igjæn færga...
Æ kjørte nu så fort som det gikk, med tanke på de hindringen som lå foran i kjørebahn, æ sku ønske æ kuinne sei at æ kjørte så fort som æ tordte, men det e æ nu ikkje typen tell.
Neida, kjørte fortar så det, hadde det travelt kainn du skjønne...
Karn passere siste knausen førr nedstigninga mot leiet, kjøre så fort at høyet ramla ner av hæsjen, e såvidt nedi asfailtn inn i siste høyresving da æ ser at færga har lagt ifra...
Også med 15 meter... Vurderte et øyeblekk dær å bære ta sats av fergekaia og håppe på det bæste i og me at æ hadde såpassa go fart... Men så artig sku vi ikkje ha det...
Så sku æ kjøre ruindt da? Med ei nålbreidda igjæn me bænsin nederst på målarn?
Nysj!
Her va det bære å bite i rattstammen å returnere te Sortlaind førr bænsinpåfyll. Prøvde å ringe ho som hadde solgt mæ deinn foringslause biln, men ho tok jo sælvfølgelig ikkje telefon. Det gjor ho førræstn aildri...
Hadde det ikkje vært førr at æ va en kristn mainn, så hadde Anthrax´n ( miltbrainnpulveret) vært postlagt førr længe sia. Æ kjørte 300 kilometer saktar inn te Sortlaind, fyllte på Esso, sjekka luftrøkket i dækkan, og tusla mæ telbake tell færgeleiet, og smatt ombord. Kom inn på gymsaln på Trondenes akkurat idet han Tony begynte preika, så det varma en sveitt mainn om hjartet... Ætter preika kom han Jørgen Von Krogh ( fantastisk navn, koffør heite ikkje æ det?) og byinnte å rekle på biln...
Du må ha nytt endeledd framme på venstre, dæmperan har vridd sæg av foringen, kor e troppa tell spylervæskebehoildern? Kor åpne du panseret? ( jo du dræg i en vaier uinner rattet med tang), det mangle en skrue på eksosmanifoiln og luftfilteret ser ikkje ut...
"Du finn førr mykkje feil på biln min!" : ropte æg, " Please step away from the vehicle! "
Og værre sku det bli... Ho Anne Frikstad va ikkje engang å såg på biln, ho bære sa idet ho passerte: " Åsså Fiat..."
Deinn eine oppmuntringa ætter deinn andre...
Gamlingen som e mekaniker, og sjøl oppvokst på Sortlaind ( førr spesiellt interesserte) , gikk systematisk te verks da æ kom heim. Han tok tak i bakdækket, røska og sleit, fòr innuinner biln med deinn eine næven en plass og resta og drog før han kom fram igjen.
" Det e bære fos aillt..." : sa han sånn passelig umotivert da han kom fram.
" Bære fos ja ..." Nåh såh det sei du... Tenkte minst mulig ætter deinn uttalelsen dær og va aillerede igang med å førrtrænge.
Men nu har æ fått tak i dela som kommer på 2600 kr, så det va ikkje så krise som det virka som..
Rettelse: Måtte òg ha nye bærearmer bak, gamlingen stakk skrujærnet heilt inn imeilla dær det liksom skù være foringe: " Her e han bynnt å ete på metallet; sa han bære... E oppe i 5000 i dela nu...
Glemte jo førræstn å førtælle forhistorien te bilkjøpet. Æ blei jammen stoppa i gammelhålken samme dagen som æ sku å hente ny-bilen ( Fiatn). Va på tur te morra-seminar i gymsalen te folkehøgskolen, svingte innom Statoil me kaffekoppen min, og på tur ut... Joda, dær stod de...
" Dekkje mulig!": tænkte æg idet ho politisnuppa kom galopperanes over veien... Dettan bli dyrt tænkte æg...
Ei megasvær rosa i frontruta ( som jo vistes godt i sola og som førte tell hennes plutselige interæsse) ætter knyttnæven min og det haulause temperaments- utbruddet mett, forskjellige dækk fremme (mønster), nada dæmpera som virka, untatt deinn venstre foran, null bremseklossa igjæn og skrapelyden av metall mot metall va jo aillt ainna enn lydlaus...
Ikkje va det nåkka særlig spor å skryte av i bakdækkan heller og vindusspylarn fremme virka heller ikkje... Men ho tok sæ en runde ruindt biln mens æ stilte opp Colgate- gliset og himmelblåe øya i solskinnet...
Og æ førrtællte ho spillernytt at æ sku skrote kasserolln i Sigerfjorn når æ sku hente ny- biln på Sortland, nåkka ho va totalt og fullstendig enig i... Ingen bot, halleluja...
onsdag 2. mai 2007
Gammelhålken søng på siste salmeværset..
Jah, nu skal æ ailtså førtælle dåkker spillernytt!! Æ e søkksveitt og avbala! Begge dæmperan bak gikk jo tidligare på Go-Mazdaen ifra fem-og-åtteti. Og nu har også deinn høyre dæmparn foran tatt kveeiln førr ever og alltid! Dessuten må æ veive ned vinduet foran på førersia dær æ sett ( ja førr vesst det ikkje va dær æ satt når æ kjørte så hadde vel folk byinnt å bli bekymra...) , førr å åpne døra fra utsia førr i det heile tatt å komme mæ ut. Slitne dørlåsa ja...
Dessuten e armlenet røska av på førersia, det va jo nåkka slarkent skrudd tell, og skruan tok ikkje på gjængan innerst, så da han Remi På 1.90 i både høgda og bredda lånte den på bibelskoln ifjor, tok og klappa igjæn døra, så satt han jo med heile gelænderet i nævan..
Eillers så datt nu bremselyset bak ned førr ett års tid sia pga 20 års gammel teip, men ledninga har nu endelig sletra og bremselyset ramla ned, sånn at æ nu slæpp å lime det opp igjæn... Vindusspylermotorn tok kveill førr ei stund sia, så biln kainn kun brukes i dagslys, førr får æ sjettaur og sprut og ainna mainskjiit på ruta i mørtna, så e det over! Men nu e det nu heldigvis lyst heile døgnet her oppe...
Og nu gikk jammen drivknuten på venstre sia som æ bytta førr bare 2 år sia på nytt igjæn!! Sku tru at det satt en liten fjøsnisse under biln å dælja laus me ei slegga... Æ klare ikkje å liste mæ igjønna en tæknisk kontroll førr å sei det sånn...
Dessutn så mesta æ haue her tidligare da det kokte over førr karn , sånn at æ smorte næven i frontruta, så deinn e nu ei einaste stor stjærna heile frontruta... Snakke om impulskontroll, e vel ikkje det mæst intelligente æ har gjort førr å sei det sånn... Så blir æ stoppa i tæknisk nu, så blir nu vel både æ og biln avskilta... Også skifta æ te sommardækk...
Deinn biln e ailtså så tong på rattet att det e heilt vilt, det e som å prøve å snu en supertankar i kvikksand med nordaust ( uttales:norøshth) kuling og det som værre e i tillægg...
Huske han Oddmund i bibelskoleklassen sa: "Åja har du en sånn en... En sånn hadde han svigerfar også, ouuufff, tong på rattet de dær"
Ja det e heilt korrækt!! Og æ har nu vel ikkje råd tell en ny bil, og æ bli ikkje å bruke ei krona tell på deinn dær gamle maiinskjiitn! Så gje mæ en kamel heller, har jo fjøs...
Før hælga så sa æ tell Gud: Æ træng en ny bil, nu går æ å tippe V-75; hadde jo håpa på litt ledelse sånn at æ vainnt mæ nån lappa tell ny bil, men neida... itteno bønnesvar. Får prøve å spare gjennom sommerjobben... sånn som vanlige folk...
Og dagen etter at detta blei skreve, ailtså nu, idag, da æ sku te skoln, så for framhjulet av biln i Breivika! Det dær hærsens drivknute opplægget bråka sånn , det lage en sånn "rugle, rugle" lyd som bare øke i intensitet jo høger farta blir, sånn at æ ikkje hørte at hjulmutteran dreiv å gjænga sæ av...
Hadde nok ikkje skrudd mutteran hardt nokk tell, skjønne nu ikkje akkorat heilt det dær, men uansett så har æ nu klart det òg, òg mesta eine framhjulet...
Ka dåkker trur kor førrfær æ blei da framhjulet tok av tel venstre, over veien og ut på jordet tell han Traasdahl?
Gårkkje ant, sa æ mens æ sklei framover på 3 hjul og ei bræmseskiva...
Heldigvis så va gamlingen å få tak i, så han kom med jekk tell mæ, så bar det rætt tel værkstedet hannes. Fikk rætta opp krigsmaskineriet sånn høvelig, skrudd fast forskjærmen og på med reservedækket og nye muttera... Ny-ydelig start på dagen...
Eillers e det nu greit me gammel bil, kainn rygge tell det smeill...
Dessuten e armlenet røska av på førersia, det va jo nåkka slarkent skrudd tell, og skruan tok ikkje på gjængan innerst, så da han Remi På 1.90 i både høgda og bredda lånte den på bibelskoln ifjor, tok og klappa igjæn døra, så satt han jo med heile gelænderet i nævan..
Eillers så datt nu bremselyset bak ned førr ett års tid sia pga 20 års gammel teip, men ledninga har nu endelig sletra og bremselyset ramla ned, sånn at æ nu slæpp å lime det opp igjæn... Vindusspylermotorn tok kveill førr ei stund sia, så biln kainn kun brukes i dagslys, førr får æ sjettaur og sprut og ainna mainskjiit på ruta i mørtna, så e det over! Men nu e det nu heldigvis lyst heile døgnet her oppe...
Og nu gikk jammen drivknuten på venstre sia som æ bytta førr bare 2 år sia på nytt igjæn!! Sku tru at det satt en liten fjøsnisse under biln å dælja laus me ei slegga... Æ klare ikkje å liste mæ igjønna en tæknisk kontroll førr å sei det sånn...
Dessutn så mesta æ haue her tidligare da det kokte over førr karn , sånn at æ smorte næven i frontruta, så deinn e nu ei einaste stor stjærna heile frontruta... Snakke om impulskontroll, e vel ikkje det mæst intelligente æ har gjort førr å sei det sånn... Så blir æ stoppa i tæknisk nu, så blir nu vel både æ og biln avskilta... Også skifta æ te sommardækk...
Deinn biln e ailtså så tong på rattet att det e heilt vilt, det e som å prøve å snu en supertankar i kvikksand med nordaust ( uttales:norøshth) kuling og det som værre e i tillægg...
Huske han Oddmund i bibelskoleklassen sa: "Åja har du en sånn en... En sånn hadde han svigerfar også, ouuufff, tong på rattet de dær"
Ja det e heilt korrækt!! Og æ har nu vel ikkje råd tell en ny bil, og æ bli ikkje å bruke ei krona tell på deinn dær gamle maiinskjiitn! Så gje mæ en kamel heller, har jo fjøs...
Før hælga så sa æ tell Gud: Æ træng en ny bil, nu går æ å tippe V-75; hadde jo håpa på litt ledelse sånn at æ vainnt mæ nån lappa tell ny bil, men neida... itteno bønnesvar. Får prøve å spare gjennom sommerjobben... sånn som vanlige folk...
Og dagen etter at detta blei skreve, ailtså nu, idag, da æ sku te skoln, så for framhjulet av biln i Breivika! Det dær hærsens drivknute opplægget bråka sånn , det lage en sånn "rugle, rugle" lyd som bare øke i intensitet jo høger farta blir, sånn at æ ikkje hørte at hjulmutteran dreiv å gjænga sæ av...
Hadde nok ikkje skrudd mutteran hardt nokk tell, skjønne nu ikkje akkorat heilt det dær, men uansett så har æ nu klart det òg, òg mesta eine framhjulet...
Ka dåkker trur kor førrfær æ blei da framhjulet tok av tel venstre, over veien og ut på jordet tell han Traasdahl?
Gårkkje ant, sa æ mens æ sklei framover på 3 hjul og ei bræmseskiva...
Heldigvis så va gamlingen å få tak i, så han kom med jekk tell mæ, så bar det rætt tel værkstedet hannes. Fikk rætta opp krigsmaskineriet sånn høvelig, skrudd fast forskjærmen og på med reservedækket og nye muttera... Ny-ydelig start på dagen...
Eillers e det nu greit me gammel bil, kainn rygge tell det smeill...
torsdag 29. mars 2007
Familesamling på Lundenes
Jah, da har vi hatt familiesamling på Lundenes skole på Grytøya, som førrøvrig har fasiliteter som: Svømmehall & gymsal, og deinna gangen også et heller irriteranes importert sjakkbrett ifra Evenskjær av nessekongen Geir Myrstad. Som æ førrøvrig hadde mæst løst tell å rygge over me biln..Sjakkbrettet ailtså.. Det va deinn hælga kor æ tapte så mye i sjakk..
Merittliste:
Åpningsparti: Jan- Erik= Tap
Parti: Geir Bjærkås= Tap
Parti: Geir Myrstad= Tap
Omkamp:Geir Myrstad= Tap
Parti: Kjell- Arne= Tap
Omkamp igjen: Geir Myrstad= Tap
Ei stund der så va det næstn så æ begynte å tvile på min egen intelligens, men så slo tanken mæ: Ka du egentlig skal me aill deinn dær intelligensen når du e såpassa fysisk overlegen? Når har intelligens bærga nån en vinterdag? Hadde det å ha en sjakkhjerne bærga dæ utpå Flakstad? Nesj!!
Det va utvilsomt TYNGDEN som bærga dæ dær ute så du ikkje flagra på havet! Så da va æ sånn småhøvelig færdigdiskutert me mæ sjøl! Men æ begynte nu uansett så smått å føle mæ som et messførstått strategisk geni ifra Kilbotn, med så gode finta at ingen hadde vett tell å gå på dæm...
Og når det begynte å komme væl oppstemte humørfylte bemerkninge om sjakkspillet mett, hadde æ bære ett å melde: "Bære vent tell Jesus kjæm igjen, så skal dåkker få dåkker en på kjæftn!" "Og bære vent tell vi kjæm i gymsaln"; tænkte æg," De skal få lov tell å SAGE dåkker laus ifra ribbeveggen..."
Og det går vel ant å gjøre domme ting selv om mainn e intelligent? Se på kvaln før eksempel, han går jo førr å vær vældig intelligent, men ka i alle daga driv han å svøm langsmed norskekystn ætte? Mainn bli harpunert av sånt..
Innebandy Lørdag = Tap
Innebandy Søndag = Tap
Fotbaill: Blei bære baill..Ane ikkje resultatet, prøvde bære å takle karan knaillhard førrdi at ingen e gò med en fot i fatle...
Klare vi ikkje å sprenge ruindt dæm, så spreng vi over dæm!
Men at det tell stadighet går ant å havne på lag med folk som har holdninge som pænsjonista, og null vilje tell å trø litt tell, omså ofre deinn eine lårhalsen; det e mæ ei gåte... Og deinn dær regeln om at man skal ta bailln, og ikkje mainn, ka det va førr en nisse som kom opp med deinn? Hørt sånnt tøv! Her e det bære å fløtte sæ, førr her kjæm toget Thomas, og han e ikkje mykje grei... 91 kg på strømpelæstn e han òg!
Iallefall så va det ei karakterbyggende helg me så mye taping. Frikstad-avkommet e jo småflink med baill-idrett, og kainn jo gå deinn mæst staute karn på nærvan, nåkka æ førresten lyrte av mæg i kampens hete...
Så æ sa tell Knut- Olav på sidelinja: "Du han dær sønn din byinne æ å bli mæktig lei av!"
Så som en gammel defangsiv midtbaneknuser og baillvinner så såg æ nøyaktig ka som måtte tell. Her måtte det tackles, beinhard i hoftehøyde, og helst i water.
Han Ole- Kristian for jo som et vått såpestøkke imella, og va jo umulig å få tak på...
Så æ tackla, reint, men knaillhard...
Nu va det nu sånn at han Ole-Kristian passerte mæ, og æ snudde 180 grader og tackla på gefyln (Gefuhlen) og gammel rutine. Æ kjente jo at æ utvilsomt va på bailln, men kor mykje?
Han Ole-Kristian rauk jo sælvfølgelig med i dragsuget, så da han lå strødd og ikkje reiste sæ igjæn, måtte æ jo innhente 2- håndsinformasjon om tacklinga.
" Men æ tok nu bailln?": sporte æ førrsektig. ." Ja... og litt tell...": kom det ifra han Ole-Kristian.
Men nu va nu ikkje han Ole-Kristian deinn einaste som fikk føle. Personlig så fikk æ nu han Geir Bjærkås oppå mæ. Han mesta balansen under innebandyen, og datt som en melsækk oppå mæg, som jo lå limt i ryggen på han! Nu e jo han Geir på størrelse med ei godt voksn elgku og som om det ikkje va nok straff, så rope han Knut- Olav tell mæ: Og vi takker Gud førr at det var dæ han ramla oppå, og ingen av oss andre...
Så bortsett fra at det va deinn hælga kor æ tapte så mykje, så va det veldig koselig. Ungdomman hadde powerpoint- presentasjon kor de gikk mannekeng i klær fra 60,70 og 80 -årene. Noen av guttan stilte i pinntrange velur bokse og kjola. Trudde æ sku dræpes, men det kuinne æ jo ikkje, æ styrte jo den tidsriktige musikken..Et lysponkt tell slutt:
Svømmehall: Seier! Drukna ikkje, sjøl om æ svøm som en skiftnøkkel!
Merittliste:
Åpningsparti: Jan- Erik= Tap
Parti: Geir Bjærkås= Tap
Parti: Geir Myrstad= Tap
Omkamp:Geir Myrstad= Tap
Parti: Kjell- Arne= Tap
Omkamp igjen: Geir Myrstad= Tap
Ei stund der så va det næstn så æ begynte å tvile på min egen intelligens, men så slo tanken mæ: Ka du egentlig skal me aill deinn dær intelligensen når du e såpassa fysisk overlegen? Når har intelligens bærga nån en vinterdag? Hadde det å ha en sjakkhjerne bærga dæ utpå Flakstad? Nesj!!
Det va utvilsomt TYNGDEN som bærga dæ dær ute så du ikkje flagra på havet! Så da va æ sånn småhøvelig færdigdiskutert me mæ sjøl! Men æ begynte nu uansett så smått å føle mæ som et messførstått strategisk geni ifra Kilbotn, med så gode finta at ingen hadde vett tell å gå på dæm...
Og når det begynte å komme væl oppstemte humørfylte bemerkninge om sjakkspillet mett, hadde æ bære ett å melde: "Bære vent tell Jesus kjæm igjen, så skal dåkker få dåkker en på kjæftn!" "Og bære vent tell vi kjæm i gymsaln"; tænkte æg," De skal få lov tell å SAGE dåkker laus ifra ribbeveggen..."
Og det går vel ant å gjøre domme ting selv om mainn e intelligent? Se på kvaln før eksempel, han går jo førr å vær vældig intelligent, men ka i alle daga driv han å svøm langsmed norskekystn ætte? Mainn bli harpunert av sånt..
Innebandy Lørdag = Tap
Innebandy Søndag = Tap
Fotbaill: Blei bære baill..Ane ikkje resultatet, prøvde bære å takle karan knaillhard førrdi at ingen e gò med en fot i fatle...
Klare vi ikkje å sprenge ruindt dæm, så spreng vi over dæm!
Men at det tell stadighet går ant å havne på lag med folk som har holdninge som pænsjonista, og null vilje tell å trø litt tell, omså ofre deinn eine lårhalsen; det e mæ ei gåte... Og deinn dær regeln om at man skal ta bailln, og ikkje mainn, ka det va førr en nisse som kom opp med deinn? Hørt sånnt tøv! Her e det bære å fløtte sæ, førr her kjæm toget Thomas, og han e ikkje mykje grei... 91 kg på strømpelæstn e han òg!
Iallefall så va det ei karakterbyggende helg me så mye taping. Frikstad-avkommet e jo småflink med baill-idrett, og kainn jo gå deinn mæst staute karn på nærvan, nåkka æ førresten lyrte av mæg i kampens hete...
Så æ sa tell Knut- Olav på sidelinja: "Du han dær sønn din byinne æ å bli mæktig lei av!"
Så som en gammel defangsiv midtbaneknuser og baillvinner så såg æ nøyaktig ka som måtte tell. Her måtte det tackles, beinhard i hoftehøyde, og helst i water.
Han Ole- Kristian for jo som et vått såpestøkke imella, og va jo umulig å få tak på...
Så æ tackla, reint, men knaillhard...
Nu va det nu sånn at han Ole-Kristian passerte mæ, og æ snudde 180 grader og tackla på gefyln (Gefuhlen) og gammel rutine. Æ kjente jo at æ utvilsomt va på bailln, men kor mykje?
Han Ole-Kristian rauk jo sælvfølgelig med i dragsuget, så da han lå strødd og ikkje reiste sæ igjæn, måtte æ jo innhente 2- håndsinformasjon om tacklinga.
" Men æ tok nu bailln?": sporte æ førrsektig. ." Ja... og litt tell...": kom det ifra han Ole-Kristian.
Men nu va nu ikkje han Ole-Kristian deinn einaste som fikk føle. Personlig så fikk æ nu han Geir Bjærkås oppå mæ. Han mesta balansen under innebandyen, og datt som en melsækk oppå mæg, som jo lå limt i ryggen på han! Nu e jo han Geir på størrelse med ei godt voksn elgku og som om det ikkje va nok straff, så rope han Knut- Olav tell mæ: Og vi takker Gud førr at det var dæ han ramla oppå, og ingen av oss andre...
Så bortsett fra at det va deinn hælga kor æ tapte så mykje, så va det veldig koselig. Ungdomman hadde powerpoint- presentasjon kor de gikk mannekeng i klær fra 60,70 og 80 -årene. Noen av guttan stilte i pinntrange velur bokse og kjola. Trudde æ sku dræpes, men det kuinne æ jo ikkje, æ styrte jo den tidsriktige musikken..Et lysponkt tell slutt:
Svømmehall: Seier! Drukna ikkje, sjøl om æ svøm som en skiftnøkkel!
lørdag 3. mars 2007
Det va verhard i lofoten!
Joda, nu har nu karn vært ute en vinterdag tell! Hjalp Jan me å kjøre sofa+ stol+ et par tonn med stæsj tell bakpå hengarn min.
( med sommerdekk på hængarn og med asfalt på som tilbehør). Destinasjon: Lofotr. Eller før å være spesifikk: Flakstad ( skjønne god at det heite Flak-stad, førr det va bære såvidt æ kom mæ heim i ett støkke). For nu mæst å flaksa i det uveret som han la te me dær ute...
Æ har ikkje trængt å barbere mæ på 3 daga, skjegget har føkke av i stiv kuling og plenty av vindkast. Hadde æ hatt nåkka på stift i kjæftn, så hadde det nu føkke det òg...
Forøvrig så gikk turn utover gikk fint den, heilt tell vi sku over et fjell, som sikkert har kategori mikroskopisk i Lofoten- målestokk. Men nu kom det nu 2 trailera, en trailer som sku ned og en sku nu opp. Den som sku ned stoppa heilt opp, mens han som sku opp også stoppa heilt opp = ulurt spør du mæ. Førr det første fikk nu han som sku opp trøbbel me å ta laus, og ikkje stod det likar tell me mæ! Æ kom mæ jo ikkje tell å få tatt laus med en hengar på sekkert 1 tonn!
Og har dåkker sett mæ rygge med hængar? I snykov med asfalt både atte og framme og i mente på aillt av dækk?
Dessuten va det ikkje æg som rygga med hængar, det va hængarn som rygga me mæ!
Og attover for det...
Låste alt som låses kainn av bræmse, men trur dåkker det nøtta?
Nysj!!
Hængarmainnskjiitn saksa sæ rett i grøfta, og æ gikk ut førr å kalkulere skadeomfangsomskostninga i tillægg te de øvrige på turn. Men ingenting va skada, og vi skauv bære hængarn inn på veien igjen. Æ rygga mæ inn på en snuplass, snudde, kjørte og henta fart, og opp kom æ mæ nu...
Einaste på turn va at biln va så tong atte på ræva att forhjulan knapt va nedi. Nu overdreiv æ nu litt men det e nu ikkje første gången... Hjulan fikk dårligere tak fremme, og en gang spant æ mens æ hadde biln i 4.gir, opp brua før "ståpparnes" (Stokmarknes)... Men da hadde æ nu "ladda" godt på førehand førr å vær sekker på at æ kom mæ over...
Så trur det e knapt me pigga igjen foran. Uansett, når nu klatre-etappen va over, så kom uveret! Veien te hytta (som lå 150m unna hovedveien) va nu ikkje akkorat nybrøyta førr a sei det sånn, men når har vel deinna karn sett nåkka ulekt?
Neida, her legg karan utover og kjøre fast begge bilan, og hængarn! Og spaden?
Heime i garasjen såklart! Og æ så bære sku snu førr å nå færga, FØR uveret mura mæ inne!
Men neida. Her va det bære å ta skjeia i den ainner! Så vi tusla oss nu bort te hytta.
Og dær va det? : Bekkmørt x Kollsvart=Bekksvart! Og bekksvart blei det. Førr ikkje va det strøm på bruket heller, og karan va jo så blaut at det va jo såvidt skinnet passa utpå gòkroppen! " Fra hærlighet te hærlighet" Nja, æ trur det ska stå "hæslighet", iallefall i mett tilfelle.
Typisk min uflaks å bli utsætt førr ytre omstendigheta, særlig de på utsia i minus 10 ,og vindkule opp i 100 000 km som = 100 000 000 000 effektive minusgrader! Og da va vi sekkert heldig...
Det va bære en ting å gjøre, og det va å reinne sæ opp nåkka ved, og ved fainn æ.
Så vi fyrte med ved og talgelys om en aiin, iallefall te skinnet va tørt. Fyrte fra 18.30- 03.30 så det ljooma ætter, og då va vi oppe i 12.9 grader.
Hurra!!
Og e da så åpen peisløsning tingen?
Ja, vesst du sett ilagme kubban...
Dessuten så va det sprekk i pipa, så når han blåste nordavind så bløste han røyken ned i pipa igjen, og så seig røyken ut i rommet og la sæ så fint på netthinna... Ryggsækken min lokte einnu røkt auor (uer).
Så det bokstavelig talt kokte ned tell 2 alternativ: Enten slutte å fyre og fryse i hel, eller å risikere å sakte dø av kullosforgiftning. Vi gikk førr det siste! Døyr eg, så døyr eg, tænkte æg i mett stille sinn...
Neste dag så karra vi oss bortætte hålka i bil te butikken. Så ikkje så mye, må ha vært et par - tre orkana i kastan, snyskavla va det òg, og det mett på veien! Men att og fram kom vi oss nu. Også fikk vi en kar te å brøyte veien fram tell hytta sånn at æ klarte å kjøre hængarn heilt fram te døra. Hadde æ kuinna kjørt han heilt inn så hadde æg gjort det òg! Så va det å få av sofa og stola og ainna mainnskjiit...
Og e det ikkje typisk at han lægg te me storm og snydrefs akkurat når mainn skal tell å laste av? Han bydde på de sinnsyke vindkuln med haggelkule attåt. D svei i auan! Det va bære ett å gjøre, snu ræva tell og hoille førr øran... Bæste akkupunkturn ever!
Så va vi sveitt igjæn, og intet varmtvatn! Og sjøl om æ har vært i armyen, så e det uaktuellt å stille sæ i dusjen i iskailt Lofoten- kaillvassvatn! Hadde sekkert måtta amputere et eiller ainna ætte deinn seansen!
Så da va det å peistørke igjæn da!
En ainna ting va at bortme låven dær sto det moskus! Størrelse XL Moskus! Med horn på! Frittgåanes på fjøshjørnet!
Deinn eine han va nu på tur å tusle ætte han stakkars Jan da han sku i postkassen... Han hadde en kledelig grå-blå likbleik farge da han kom inn att! Sekkert kulda...
Iallefall så va det skotsk highland storfe-storfe som sto dær, 3 støkka faktisk, va ikkje å sjekka om det va ett av kvært med avkom, da hadde æ kansje måtta ta tyren med hornan, og så artig sku vi ikkje ha det...
Iallefall så kom æ mæ avgårde i 10-tia lørdags-mårran, og va heime kl.16.25, uten at vi ska gå nåkka nærmere inn på heimoverturn. Gikk bare glipp av 20 min av første omgangen Fulham- Aston Villa. Godt godt, også i ett støkke...
( med sommerdekk på hængarn og med asfalt på som tilbehør). Destinasjon: Lofotr. Eller før å være spesifikk: Flakstad ( skjønne god at det heite Flak-stad, førr det va bære såvidt æ kom mæ heim i ett støkke). For nu mæst å flaksa i det uveret som han la te me dær ute...
Æ har ikkje trængt å barbere mæ på 3 daga, skjegget har føkke av i stiv kuling og plenty av vindkast. Hadde æ hatt nåkka på stift i kjæftn, så hadde det nu føkke det òg...
Forøvrig så gikk turn utover gikk fint den, heilt tell vi sku over et fjell, som sikkert har kategori mikroskopisk i Lofoten- målestokk. Men nu kom det nu 2 trailera, en trailer som sku ned og en sku nu opp. Den som sku ned stoppa heilt opp, mens han som sku opp også stoppa heilt opp = ulurt spør du mæ. Førr det første fikk nu han som sku opp trøbbel me å ta laus, og ikkje stod det likar tell me mæ! Æ kom mæ jo ikkje tell å få tatt laus med en hengar på sekkert 1 tonn!
Og har dåkker sett mæ rygge med hængar? I snykov med asfalt både atte og framme og i mente på aillt av dækk?
Dessuten va det ikkje æg som rygga med hængar, det va hængarn som rygga me mæ!
Og attover for det...
Låste alt som låses kainn av bræmse, men trur dåkker det nøtta?
Nysj!!
Hængarmainnskjiitn saksa sæ rett i grøfta, og æ gikk ut førr å kalkulere skadeomfangsomskostninga i tillægg te de øvrige på turn. Men ingenting va skada, og vi skauv bære hængarn inn på veien igjen. Æ rygga mæ inn på en snuplass, snudde, kjørte og henta fart, og opp kom æ mæ nu...
Einaste på turn va at biln va så tong atte på ræva att forhjulan knapt va nedi. Nu overdreiv æ nu litt men det e nu ikkje første gången... Hjulan fikk dårligere tak fremme, og en gang spant æ mens æ hadde biln i 4.gir, opp brua før "ståpparnes" (Stokmarknes)... Men da hadde æ nu "ladda" godt på førehand førr å vær sekker på at æ kom mæ over...
Så trur det e knapt me pigga igjen foran. Uansett, når nu klatre-etappen va over, så kom uveret! Veien te hytta (som lå 150m unna hovedveien) va nu ikkje akkorat nybrøyta førr a sei det sånn, men når har vel deinna karn sett nåkka ulekt?
Neida, her legg karan utover og kjøre fast begge bilan, og hængarn! Og spaden?
Heime i garasjen såklart! Og æ så bære sku snu førr å nå færga, FØR uveret mura mæ inne!
Men neida. Her va det bære å ta skjeia i den ainner! Så vi tusla oss nu bort te hytta.
Og dær va det? : Bekkmørt x Kollsvart=Bekksvart! Og bekksvart blei det. Førr ikkje va det strøm på bruket heller, og karan va jo så blaut at det va jo såvidt skinnet passa utpå gòkroppen! " Fra hærlighet te hærlighet" Nja, æ trur det ska stå "hæslighet", iallefall i mett tilfelle.
Typisk min uflaks å bli utsætt førr ytre omstendigheta, særlig de på utsia i minus 10 ,og vindkule opp i 100 000 km som = 100 000 000 000 effektive minusgrader! Og da va vi sekkert heldig...
Det va bære en ting å gjøre, og det va å reinne sæ opp nåkka ved, og ved fainn æ.
Så vi fyrte med ved og talgelys om en aiin, iallefall te skinnet va tørt. Fyrte fra 18.30- 03.30 så det ljooma ætter, og då va vi oppe i 12.9 grader.
Hurra!!
Og e da så åpen peisløsning tingen?
Ja, vesst du sett ilagme kubban...
Dessuten så va det sprekk i pipa, så når han blåste nordavind så bløste han røyken ned i pipa igjen, og så seig røyken ut i rommet og la sæ så fint på netthinna... Ryggsækken min lokte einnu røkt auor (uer).
Så det bokstavelig talt kokte ned tell 2 alternativ: Enten slutte å fyre og fryse i hel, eller å risikere å sakte dø av kullosforgiftning. Vi gikk førr det siste! Døyr eg, så døyr eg, tænkte æg i mett stille sinn...
Neste dag så karra vi oss bortætte hålka i bil te butikken. Så ikkje så mye, må ha vært et par - tre orkana i kastan, snyskavla va det òg, og det mett på veien! Men att og fram kom vi oss nu. Også fikk vi en kar te å brøyte veien fram tell hytta sånn at æ klarte å kjøre hængarn heilt fram te døra. Hadde æ kuinna kjørt han heilt inn så hadde æg gjort det òg! Så va det å få av sofa og stola og ainna mainnskjiit...
Og e det ikkje typisk at han lægg te me storm og snydrefs akkurat når mainn skal tell å laste av? Han bydde på de sinnsyke vindkuln med haggelkule attåt. D svei i auan! Det va bære ett å gjøre, snu ræva tell og hoille førr øran... Bæste akkupunkturn ever!
Så va vi sveitt igjæn, og intet varmtvatn! Og sjøl om æ har vært i armyen, så e det uaktuellt å stille sæ i dusjen i iskailt Lofoten- kaillvassvatn! Hadde sekkert måtta amputere et eiller ainna ætte deinn seansen!
Så da va det å peistørke igjæn da!
En ainna ting va at bortme låven dær sto det moskus! Størrelse XL Moskus! Med horn på! Frittgåanes på fjøshjørnet!
Deinn eine han va nu på tur å tusle ætte han stakkars Jan da han sku i postkassen... Han hadde en kledelig grå-blå likbleik farge da han kom inn att! Sekkert kulda...
Iallefall så va det skotsk highland storfe-storfe som sto dær, 3 støkka faktisk, va ikkje å sjekka om det va ett av kvært med avkom, da hadde æ kansje måtta ta tyren med hornan, og så artig sku vi ikkje ha det...
Iallefall så kom æ mæ avgårde i 10-tia lørdags-mårran, og va heime kl.16.25, uten at vi ska gå nåkka nærmere inn på heimoverturn. Gikk bare glipp av 20 min av første omgangen Fulham- Aston Villa. Godt godt, også i ett støkke...
lørdag 20. januar 2007
Rovaniemi
Joda, konferansen i Rovaniemi va kanon den! Men nu e nu verken navn, tall, datoa, bursdaga eller bryllupsdatoa + andre ting mannens sterke sia, så karn dukka opp i Rovaniemi en dag førr tidlig, eiller førr å være heilt nøyaktig, kl 23.00 27.desember 2006.
Så skeptisismen bynte så smått å gå over te en anelse angst da karn såg at gymsalen dær vi overnatta i fjor va stengt. Måtte ta noen telefona, og endte opp me å kubbe i ei badstu dær selve konferansen bruke å være. Hadde tresmak en vess plass da æ våkna opp næste mårra, og såg mæ førrtvilt om ætte en rulator. Va søkke stiv og læmster va æg!
Vince Estermann preika, han va kommen heilt ifra Australia. Han har forøvrig et hus på stranda i Sidney, så han plages ikkje deinn karn. .. En del av oss kjenne jo han fra 2005 da han va her i Harstad og preika under sommerkonferansen.
Ellers så traff æ nu endel kjenninga fra tidligere år. Blant ainna så traff æg han dær finnen som æ aldri huske navnet på, men som kvær gang har kjørt 12 tima i buss og e dritsliten og ber oss vænnligst om å klappe igjæn brødboksen på sovesalen, og det e jo ikkje alltid like enkelt når mainn træffe gode kristne brødre som mainn ikkje har sett sia ifjor. Kjæftn går nu som et præssluftbor, iallefall gjør nu min det... Eller gjør deinn kansje det bestandig...? Nåja og nuvel, nok om det. Jo, også traff æ han dær svensken som æ heller aldri huske navnet på, men som æ heldigvis alltid huske igjæn.
Og så traff æ han Hviterussern Andrey som e gift med Mari, de som jo har ansvaret for konferansen. Broren te Andrey, Vitaly traff æ også. Sponse han med 300 krone i måneden, te et arbeid førr barn og unge. Han har starta opp rugbylag. Så kansje æ sku ta mæ en tur te Hviterussland å prøve mæ litt, æ e jo en kraftig kar. Men da spørs det nuvel om det e så mye onga igjæn ætte mæ...
Han slitne finnen som bestandig har kjørt buss i 12 tima inviterte som vannlig med sæ en bråte folk i bussen sin te nisseland i Rovaniemi. Æ bruke jo å hive mæ med kvært år, deinna gangen i lamme en masse hviterussere. Alltid hyggelig å knytte tverrkirkelige og krysskulturelle bekjentskapa syns æ.
Ellers så traff æ Mark Erickson, han som e en av læreran på disippeltreningsskolen i Helsinki! Og han kjente mæ nu igjæn tvært. " Have you done your DTS yet? (Disiple Training School) va det første han sa " Nei, men æ har tatt Bibelskolen min", svarte æ. Han va ganske keen på å få mæ bortover på snowboardlinja dæmmes. Han vet jo at æ e en galning på brett. Når æ får nytt brett, så fyk æ bortover te Helsinki en tur. Bli bra!
Forøvrig så på tur heim ifra Rovaniemi så kjørte æ jo ætter skiltinga mot grensebyen Pello, kor æ sku træffe ho Anne Elisabeth, ( som hadde vært i bryllup hos Elina), men æ kjentes nu ikkje heilt med veien. Æ huska jo sågodt at æ kjørte på en brei avbæra motorvei heilt inn te Rovaniemi, mens nu befant æ mæ på en smal, hompat rally-lignanes småvei kor æ så førr mæ at æ kunne få han Petter Solberg i trynet når som helst, så æ snudde...
Da kom det plutselig en bil imot, og æ satte på nødblinken og flæsha med 1000- metringan. Biln greide ikkje å stoppe, men kom rygganes telbake. Og når vinduet kom ned så va det...?
Ho Anne Elisabeth!!
" Neimen, så finnt at eg traff deg her", sa ho på sin sedvanlige breie Senja- dialekt. "Nu slæpp eg å leite ætte deg i Pello".
Så saint, så saint...
Ellers så hadde nu æ innført 130 kilometers fartsgrense på tur te Finland, mens nu låg ho Anne først... Va like greit det, ellers så hadde det nu røkke iallefall 2 reina på veien heim, førr æ hadde ikkje klart å stoppe... Vi blei noen daga i Kiruna, kor vi blandt ainna kosa oss med hundeslede-kjøring. Eller kosa og kosa oss, æ fraus nu førr det meste. Te å bynne med så va det så kaillt i trynet at æ seriøst trudde æ sku daue! Æ sa te ho Anne: Te æ bynne me så va det svinkaillt i trynet, men nu går det bra, æ har næmlig ikkje følelse i fjæset længre! Ja, ja, nåkka bli mainn nu utsætt førr...
Ellers så vant nu Aston Villa, favorittlaget mett. Men det va bare 4 minutta igjæn av kampen før de scora mål. Va like før æ måtte ta tablættan mine, de sterke...
Så skeptisismen bynte så smått å gå over te en anelse angst da karn såg at gymsalen dær vi overnatta i fjor va stengt. Måtte ta noen telefona, og endte opp me å kubbe i ei badstu dær selve konferansen bruke å være. Hadde tresmak en vess plass da æ våkna opp næste mårra, og såg mæ førrtvilt om ætte en rulator. Va søkke stiv og læmster va æg!
Vince Estermann preika, han va kommen heilt ifra Australia. Han har forøvrig et hus på stranda i Sidney, så han plages ikkje deinn karn. .. En del av oss kjenne jo han fra 2005 da han va her i Harstad og preika under sommerkonferansen.
Ellers så traff æ nu endel kjenninga fra tidligere år. Blant ainna så traff æg han dær finnen som æ aldri huske navnet på, men som kvær gang har kjørt 12 tima i buss og e dritsliten og ber oss vænnligst om å klappe igjæn brødboksen på sovesalen, og det e jo ikkje alltid like enkelt når mainn træffe gode kristne brødre som mainn ikkje har sett sia ifjor. Kjæftn går nu som et præssluftbor, iallefall gjør nu min det... Eller gjør deinn kansje det bestandig...? Nåja og nuvel, nok om det. Jo, også traff æ han dær svensken som æ heller aldri huske navnet på, men som æ heldigvis alltid huske igjæn.
Og så traff æ han Hviterussern Andrey som e gift med Mari, de som jo har ansvaret for konferansen. Broren te Andrey, Vitaly traff æ også. Sponse han med 300 krone i måneden, te et arbeid førr barn og unge. Han har starta opp rugbylag. Så kansje æ sku ta mæ en tur te Hviterussland å prøve mæ litt, æ e jo en kraftig kar. Men da spørs det nuvel om det e så mye onga igjæn ætte mæ...
Han slitne finnen som bestandig har kjørt buss i 12 tima inviterte som vannlig med sæ en bråte folk i bussen sin te nisseland i Rovaniemi. Æ bruke jo å hive mæ med kvært år, deinna gangen i lamme en masse hviterussere. Alltid hyggelig å knytte tverrkirkelige og krysskulturelle bekjentskapa syns æ.
Ellers så traff æ Mark Erickson, han som e en av læreran på disippeltreningsskolen i Helsinki! Og han kjente mæ nu igjæn tvært. " Have you done your DTS yet? (Disiple Training School) va det første han sa " Nei, men æ har tatt Bibelskolen min", svarte æ. Han va ganske keen på å få mæ bortover på snowboardlinja dæmmes. Han vet jo at æ e en galning på brett. Når æ får nytt brett, så fyk æ bortover te Helsinki en tur. Bli bra!
Forøvrig så på tur heim ifra Rovaniemi så kjørte æ jo ætter skiltinga mot grensebyen Pello, kor æ sku træffe ho Anne Elisabeth, ( som hadde vært i bryllup hos Elina), men æ kjentes nu ikkje heilt med veien. Æ huska jo sågodt at æ kjørte på en brei avbæra motorvei heilt inn te Rovaniemi, mens nu befant æ mæ på en smal, hompat rally-lignanes småvei kor æ så førr mæ at æ kunne få han Petter Solberg i trynet når som helst, så æ snudde...
Da kom det plutselig en bil imot, og æ satte på nødblinken og flæsha med 1000- metringan. Biln greide ikkje å stoppe, men kom rygganes telbake. Og når vinduet kom ned så va det...?
Ho Anne Elisabeth!!
" Neimen, så finnt at eg traff deg her", sa ho på sin sedvanlige breie Senja- dialekt. "Nu slæpp eg å leite ætte deg i Pello".
Så saint, så saint...
Ellers så hadde nu æ innført 130 kilometers fartsgrense på tur te Finland, mens nu låg ho Anne først... Va like greit det, ellers så hadde det nu røkke iallefall 2 reina på veien heim, førr æ hadde ikkje klart å stoppe... Vi blei noen daga i Kiruna, kor vi blandt ainna kosa oss med hundeslede-kjøring. Eller kosa og kosa oss, æ fraus nu førr det meste. Te å bynne med så va det så kaillt i trynet at æ seriøst trudde æ sku daue! Æ sa te ho Anne: Te æ bynne me så va det svinkaillt i trynet, men nu går det bra, æ har næmlig ikkje følelse i fjæset længre! Ja, ja, nåkka bli mainn nu utsætt førr...
Ellers så vant nu Aston Villa, favorittlaget mett. Men det va bare 4 minutta igjæn av kampen før de scora mål. Va like før æ måtte ta tablættan mine, de sterke...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
