Nåkka lys i tunnæln?

(Full Story: Vote me for President)
Ja, da blei det nei te bomring og tunnæl igjønna Harstad. Harstads befolkning har økt med 1640 persona sia 1981. Litt stugt sagt så e vel Harstad nærmast førr en blindvei å rægne. Kommer det turista hit så kainn æ garantere dæ at de har kjørt feil. Det står jo ikkje ett skilt med pil mot Harstad bortme Tjeldsundbrua engang. Patetisk.
Anyways, de siste 10-12 åran har vi fått problem med tidvis opphopning av trafikk igjønna sentrum, da spesiellt på fredagan.
Koffør?
Problemet e jo at det har vært fuillsteindig mangel på vettug byplannlegging her i Harstad. Når Harstad fikk aill deinn her fine brostein sin førr 10-12 år sia, med aille de her fine "trafikkøyen", så fikk vi også lysstolpa på kjøpet, attpåtell på gangfeiltan.
Ka med å få sagd ned de dær lysstolpan og plainta nån søte små blomster oppi dæm i stedet, som et slags monument over dårlig trafikkplanlægging fra en svunnen tid?
Ka med å vurdere å bygge gangbrue over de gangfeiltan som har lysstolpa her i sentrum heller?
Og ka skal vi egentlig med lystolpa på gangfeiltan når det e stoppeplikt førr gangfeilt i det her laindet?
E det specialsørvice førr hurtibåt -og hurtigrutepassasjeran?
Ka e motivet?
Det e utvilsomt de her gangfeiltan med lysstolpa som lage mæst kork igjønna Harstad sentrum, ilagme OBS og Remakrysset.
Æ har førræstn mine mistanka om at de der to på balkongen i Muppetshow har vært hyra inn førr å bedrive byplannlægging her i sentrum.

Grandkrysset
Ikkje går det ant å svinge tell vænstre i Grandkrysset, iaillefaill ikkje utn at du bli ståanes der å sperre tell det e kø langt inn i ruindkjøringa med Gatekjøkkenet pga trafikken som kommer nedover Strandgata. Nydelig! Det e næmlig ikkje aille som klare å planlægge og svinge tell venstre i Nordeakrysset om mainn skal tell kinoen eiller Grottebadet, iaillefaill ikkje om mainn e ytlænding. I Grand-krysset burde det vært vurdert ei ruindkjøring i deinn einden òg, enkelt og greit.
Førøvrig så e jo brosteins-øyen mellom Metzo og Grand inkl. lysstolpa intet mindre enn estetisk småvakkert. Nydelig e det. Og det meine æ oppriktig. Æ får tåra i auan. Det e ikkje tvil om at det ser ryddig, trafikksekkert og estetisk vakkert ut.
Men det e uansett like fuillt fuillsteindig dysfunksjonelt og mislykka som trafikkløsning. Førdi at det lage kork. Heilt inn i deinn nævnte ruinkjøringa med Gatekjøkkenet.
Ka med å få satt opp ei gangbru meilla Metzo og Buddys heiller? Og lag deinn gjærne så stygg som mulig. Kaill det kunst!
Lag deinn av tainnpirkera, farga glass eiller tørrfeskehjeille-staura. Bære få gjort nåkka. Lag ei gangbru tell fra Sjømat av Vahl tell gågata og ei bru imeilla De fire roser og busstasjon. Så får hurtigrute og hurtigbåt passasjeran en trygg passasje. Om de nu i utgangspunktet overleve båtturn.
Og ja, æ veit at bussan må komme sæ uinder brua, og ja, æ veit at ruillestolbrukera samtidig må klare å ruille opp deinn samme brua, og ja, æ veit at fuille folk ikkje bruke sånne brue, og ailler heilst reinn rætt ut i veien. I hælgen får mainn kjøre med andakt. De ainner gangfeiltan langs "hovedåra" igjønna sentrum (utenom Storgata) kainn mainn asfailtere over, så får heiller folk gå nån meter ekstra tell gangbruen.
Uansett, med deinn her omkaillfatringa og brosteinslegginga førr 10-12 år sia, så kom også omlegginga av veien om ekvator, unnskyild, æ meine ruindt gamle buss-stasjon, istedet førr å la veien fortsætte å gå rætt fram over dær som drosjen står på tomgang nu.
Og da blir det 90 graderssving tell høyre ruindt Gründehørnan, ny 90 graderssving tell vænster med inngang Bertheussænteret, og atter en 90 graderssving tell vænster med innkjøringa tell Norcargo/Hurtigruta.
Og hoill du over 25-30 km på nuillføre inn i de her svingan, ja da bli det dyrt, men først og fræmst skape det dårlig sig i trafikken igjønna sentrum.
Og du får i tillægg garantert rødt lys ved ett gangfeilt. Og da førdi at en fotgjængarluring har trøkt på knappen, førr så å observere at det jo faktisk ikkje kommer nån bila, så han går bære over. Så kommer du, får rødt lys, åsså e det ikkje en kjæft som skal over! Gje mæ en Kalashnikov!
Har mang en gang vurdert å galoppere opp vedkommende i gågata, førr å sei de sånn. Og slæpe han motvillig telbake tell start.
Da e det ett som gjeld, næmli å tælle tell 10 000.
Uansett, mainn står nu der på rødt lys og forurense på tomgang. Som mainn gjør i de andre gangfeiltan på rødt lys.

Hyling og skriking
Da det blei hylinging og skriking over detta brosteinsopplægget og det eleindige Grandkrysset, så gikk Andreas Isachsen (H) ut i HT og sa at krysset skù være kronglat og keitat førdi da valgte folk sæ andre rute enn igjønna sentrum.
Fantastisk argument.

Alternativrute
Ok, tænkte æ, St.Olavsgata og Seljestad får da duge som alternativrute.
Men neida, der kom sporenstreks opp fartshompa både på Seljestad og i St.Olavsgata, selv om det e sykkelstia der og rimelig trygt førr fotgjængera.
Så kor meine mainn at mainn skal kjøre biln da?
På havet?
Ikkje det at mainn skal kjøre så inni hæsteræva fort (sjøl om det e artig det òg) men det tar jo med aill respækt ca. ett år som alternativrute, med høyreregel, bratte bakka og tidvis dårlig brøyta med vaskebrætt og det som værre e, næmli håll i veien. Som alternativrute må mainn jo nødveindigvis einde opp i Sama -eiller i H.Botn-krysset.
Og der kainn du rægne med å måtte stå lenge. Lenge og vel. Minimum i 2-5 minutt før du e i nærhetn av å komme dæ inn på utfartsåra. Ei dårlig alternativruta. Barnehage og skole e det i de gaten der òg.
Så gjer detta krysskaoset et akutt behov førr en tunæll?
Ikkje om mainn hadde brukt hauet førr 10-12 år sia. Og nu hadde nu ruindkjøringe på Sama og i H.botn gjort deinna alternativruta utenom sentrum meir attraktiv, sjøl med fartshompa og diverse tilbehør. Så va det de skolan og barnehagan da.
Faktum e uansett at en tunæll ikkje fjærne de lyskryss og de dårlige trafikkløysningen som vi aillerede har, sjøl om trafikken i sentrum sælvfølgelig vil avta. Og det e nu sneglinga igjønna sæntrum pga lystolpa på gangfeiltan som ihværtfaill går mæ på nærvan. At tungtrafikken bli å kjøre i en tunæll fra Stor-Rema Seljestad og te Sama gjeild vel tæknisk sett kun Tine Meierier på Sama sine melkebila innaførr tungtrafikken? De ainner storbilan vil kraume se videre inn te sentrum, om de nu ska så langt. Stangnesbasen e nu det vanligste stoppestedet før tungtrafikk, og det e nu 2 km før Harstad sentrum og det planlagte tunællinnslaget på nedre Seljestad. Stagnesbasen va førøvrig glimrende byplanlægging. Det ska ikkje stå usagt. En god del bila fra nordsia ville selvfølgelig også ha brukt tunælln på tur sørover og minska trafikken i sentrum. Æ e med på deinn. Det ville ha gjort det koseligar i sentrum.

Rema -og Obskrysset.
Harstad fikk ættekvært Obs, som jo sjøll betalte førr lyskrysset. Hurra! Rema-lyskrysset eksisterte ifra før. Og sia det tydeligvis e stekt umulig å få koordinert de her to lyskryssan, så hope det sæ opp med bila heilt tell Cefo/Veritasbygget og kanskje i støytan tell og med førbi Byskillet. Og da bli det kø. I heile 10 minutt fra ti på åtte tell åtte på morran og fra 16.00-16.10 om ættermiddagen. Jo, jo kjedelig nok. Førøvrig så klare ikkje Harstadværingen å lære sæ flætting i trafikken heiller. Nei, har du vært så dum å kjøre dæ fast i Byskillet i bæste seindetid, så får du bære stå der og ha det så godt. Det e dæ væll uinnt! Og angående korkskaping, kor mange har ikkje opplevd at plasseringsevnen tell harstadbilistn e omentreint fraværanes når mainn skal ned tell Stangnes eiller Obs? Det e ailtid en som skal rætt fram som klare å lægge sæ så langt tell høyre at det bli umulig å passere han på høyresida, vesst mainn skal nedover tell Stangnes eiller Obs og kommer sørfra. Det samme gjeld i de fleste ainner kryss her i byen.
Harstadværingen træng sæ vel et kurs i kjørekultur og plassering av kjøretøy længe før han træng sæ nåkka tunnæl?
Og kainn det uansett være så granatinfernalsk vanskelig og kostbart å få murt igjænn nedkjøringa tell Obs, smekke opp ei ruindkjøring med Rema og lage ei ny utkjøring fra Obs inn i deinn nye Rema-ruindkjøringa? Mainn kainn førøvrig mure igjænn nedkjøringa tell Byggmakker i samme slængen og heiller lage en veibette derfra bort tell den nye Obs utkjøringa på nedsida Neumann Bygg/ Norsk Stål. (Gamle Stål & Jern).
Det e evig nok plass tell å smekke opp ei sånn ruindkjøring som e kommen attmed Shell på Bergsæng med Stor-Rema Seljestad, og brosteins-enstusiastan kainn sekkert få smøgge neppå nån brosteina i de eventuellt nye ruindkjøringen òg. Det e også evig nok plass tell å lage ei sånn ei i H.botnkryssset. Det e preseleksjons/innkjøringsfil der òg. Breidden e bra og det e plass i massevis tell ei stor ruindkjøring. Samme gjeld førr Kanebogkrysset. Einaste utfordringa som æ ser med tanke på plassering av ruindkjøringe som må være stor nok førr trailera, e me Esso på Sama. Lyskryss som de i Storgata lar sæ nok ikkje fjærne.

Kostnad
Så bli det her dyrt? Det bli det heilt sekkert.
Bli det 1,8 milliard? Kainn æ ikkje drømme om.
Og nu speinne æ kanskje kråkfot på mæ sjøll, i og med at æ har argumentert såpassa hardt imot tunæll og bomring, men det får så være.
Vil vi klare å få råd tell nåkka sånt som 5-6 ruindkjøringe i Harstad?
Eiller vil det bli umulig økonomisk sett?
Om det bare bli småpæng å få ifra han Statn, så ska æ innrømme at vi har et problem, og være villig tell å være enig i oppsætt av bomring som vi kainn få fra 2017 ved næste korsvei. Æ skjønne alikevæl ikkje koffør vi ikkje får lov tell å hive en 50 øring ækstra på bænsin i avgift, istedet førr å sætte opp bomstasjona? Veit nån ka som e argumeintet imot akkorat det? Trur isåfaill det må være et rimelig syltyinnt ett.

Sluttpris førr eventuell tunæll.
Sannsynligvis ville ikkje sluttprisn på veipakken blitt 1,8 milliard, førdi at fjeillet som det da måtte sprænges i e pellråttent. Grottebadet blei vannvettig mye dyrar så anslått, nættopp på gruinn av råttent fjeill. Det e nåkka aille veit ,det e nåkka aille veit.
(Sætt på Kari Bremnes med "Alle vet jo det" som rolig bakgruinnsmusikk mens du læs dettan en gang tell ;)
Vi ville vel uansett bære betalt 10 krone passeringa alikavæl, uansett kor dyrt det hadde blitt tell slutt. Men vi måtte ha betalt længer på tunælln. Kanskje vældig længe. Kainn heinde at æ e gått heim tell Herren før overslaget på 1,8 milliard e nedbetalt på tunæll og bomring, eiller at Herren Jesus har returnert før deinn tid, og da kainn det nu være skjiit samme. Æ ser likavæl behovet førr ei alternativruta, omså en tunæll, men æ vil gjærne ha sentrum på steill først. Harstadværingen bli å modnes ættekvært, og et ja tell tunæll i 2017 bli ikkje å førundre mæ. Om det vil være mulig å få løska nåkka pæng utav han Statn ætter detta oppstyret..

Luftkvalitet i sentrum
Førr de politikeran som (mis)bruke argumentet om at vi ville fått reinare luft i sentrum med en tunæll, så vil å sei at de da kanskje skulle ha vurdert å sei nei te flisfyringsannlegget nedpå Hjellholmen i H.botn?
Spør Altaværingen. Sjøl folk uten astma og allergiplaga har pusteproblema der oppe nu. De e blå i auan.
Harstad e nu en forhoildsvis vindstille by tell å ligge i nord-norge, så korsn luftkvaliteten bli i byen med flisfyringa på fuill guffe, det gjenstår å se. Og æ e ikkje imot flysfyring, men imot at det skal ligge omentrent i Harstad sentrum.

Oppdatering

Jah, nu har bloggen logge brakk, ilagme karn ei stuind. Skal nu prøve å referere tell siste halvainna årets bravader og ulumskheta, men det bli nu ikkje ailt i kveill. Kainn jo starte med en brølar, va næmli på besøk på Myre her i vinter, da Norleif Askelaind hadde undervisning på Alsvåg Bedehus.
Huff, det der hørtes frøktelig formelt ut...
Deinna karn hoppa jo av bedehusundervisninga i Kilbotn i en ailder av bære 9 år. Ailtførr tidli å karre sæ opp om morran førr ein trøytt gluint av mennesketypen B+++. Sein å få i sæng og sein og få opp.
Uansett, lørdagsmorran da karn sku svenge tell høyre i krysset bortførr kåken tell han Ronny og kor plan va å svinge oppover, så va ikkje veien der.
Iaillefaill så såg nu ikkje æg han.
Det hadde snya og føkke og røkke nåkka så granatinfernalsk, at du ikkje såg ka som va vei, ka som va grøft, og ka som va dyrka mark. Dessuten så va det ett flatt hærslig blåaktig lys, som ifølge urbefolkninnga der ute ikkje finnes nån ainner plassa. Æ såg ikkje laind, førr å sei det sånn.
Og ka e nu vitsen med å sætte veistekka tyve meter oppaførr krysset?
Æ træng jo å se veistekka nedstokken i krysset dær æ skal svinge tell høyre, sånn at æ nu har ei vess peiling på kor veien byinne i breidden og kor han slutte!
Ska skrive ett innlægg i Øksnesavisa om det temaet dær.
Det e faktisk tredje gangen æ havne uttførr veien i det feskeværet dæmmes der ute. Tre av mine totalt fire uttførkjøringe har æ gjort utpå Myre.
Førtæll,førtæll!
Uansett, så svingte æ ikkje hardt nok tell høyre, og kjørte således totalt ukontroller og i fuill fart rætt over veien, eiller egentlig litt på skrå oppover tell høyre i bakken, men eindte uansett likesåfuill førr mykkje tell vænstre og rætt i (venstre)grøfta. (Skjønte dåkker deinn beskrivelsn dær?)
Vi bekka plutselig superbratt rætt ned, og vi kainn vel konkludere med at dær sto æ godt, førr å sei det sånn. Hadde jo Berit og hennes ektemann, en afrikaner ved navn Graham i baksæte, og de va ikkje akkorat storimponert over kjøringa førr å sei det sånn, men men, artig nok.
Vi gikk tyve meter tellbake tell huset te Ronny og Merete, og heinta ny bil. Einaste problemet med Fiestaen tell ho Berit va at dækkan va fuillgådd av asfailt, og desto mindre fuillgådd av pigga. Det ainner "problemet" va at ho putta han Graham bakom rattet. Ætter å ha skubba og dytta ei stuind, så fikk vi biln laus ifrå husveggen kor han stod parkert, og opp på "veien".
Og nu hadde vi fått orientert oss ætter deinn dær veistekka som stod tyve meter førr langt oppi bakken, og såg såleisn kor veien egentlig gikk.
Vi kom oss nu avgårde, og da vi returnerte så slæpa han Ronny mæ laus med Kugaen.
"Du må sei tell dæm at de må la biln stå længer utover mårran ", hadde vesstnok han Trond, søskenbarnet og naboen tell han Ronny brøtte utav sæ i ætterkaint av opptrinnet.
Jaja, og sånn går nu dagan...
Førøvrig så har æ nu tatt livet av min tredje mobiltelefon i min uvitenhet.
Deinn første kjørte æ jo avgårde med på biltaket, og deinn fòr av idet æ akselererte ut på nyveien i Kilamyr-krysset, og før æ fikk stoppa og plukka deinn opp, så va deinn allerede klistra av ei bilrækka på en fæm-sæks bila som moste over deinn.
Det einaste æ bærga va SIM-kortet med telefonlista, så æ sa mæ førrnøyd med det. Mobiltelefon nummer to hoppa æ i bassænget med på Cran Canaria. Så kjøfte æ mæ nu en spillerny Xperia XT mini, med ett sånt dær fænsy tastatur. Deinn va jo så hightech at æg knapt vesste korsn skank æ sku stå på. Deinn kuinne jo åsså laddes utifra USB-portan på PC`en, og det va jo genialt. Trudde æ...
Æ hadde òg fått en sånn dær playstation-stol av han Ronny, en sånn dær "banan"-gjøngestol som står på golvet, med høytalera montert på sien.
Jau, skjiit!
Vanligvis så hadde æ jo mobiln ligganes i hyilla når æ ladda deinn, men nu hadde det sæ sånn at æ hadde drevve å ladda mobiln ut av USB-portn tell PC`en i biln, og da æ kom inn så satte æ PC på golvet attmed stoln, så mobiln blei åssa ligganes på golvet. Idet æ røyyste mæ og gikk ut av stoln, så vridde æ han litt på skrå, kom telbake igjen og satte mæ ned.
Men når æ så sku utav stoln gang nummer to, så va stoln vridd sånn at finerplata/ sideryggen på stoln ruilla over mobiln idet æ ruilla gòkroppen med aill sin tøngde framover før å bekke mæ opp og ut av stoln.
Vanligvis når mobiln va ferdigladda, så brukte han å komme med en sånn dær "du-du"-lyd. Så når æ hørte "du-du"-lydn idet mobiln blei klistra, så skjønte æ at han va ferdig med å ladde førr godt, førr å sei det sånn. Det va vel det som va av dødsrailling ifrå deinn mobiln.
Det va næstn så æ måtte ta mæ en tur ut på kjøkkenet, støtte mæ med vænstre håind mot oppvaskbænken, vinkle kroppen framover i fæmogførti grader, stampe taktfuillt med deinn høyre fotn og bainnes i en pose!
Så da va det telbake tell steinaldermobiln, uten muligheta førr å logge sæ på nåkka som helst form førr modem og nett kostnadsfritt. Det va en lidelse uten sidestøkke, og i mett tell nu traumatiske liv, så sei ikkje det reint lite.
Men nu va heildigvis Xperia XT mini på salg på telenor.no tell kun 999 kroner med kontantkort uten låsing + ett sætt Wesc hodetelefona i tillægg. Ett kupp!
Så nu e æ back in bis.
Søstra mi va førræstn på joggetur her om dagen og sveitta ihel sin mobiltelefon. Så det å avlive mobiltelefona ligg tydeligvis tell slækta.
At mobilan bli utsatt førr reint vainn ekkje så farli, men at sailt tar livet av han, det fikk æ jo bevisst en gang førr aille deinn gangen æ hoppa i sailtvainnsbassænget på Gran Can. Sjøl ætter vask i vatn så tøyt det sailt utav han, det va lekkså ei sailtmina! Og at det e sailt i sveitten e vel en kjeinnsgjærning, så dær avliva søstra mi mobiln sin haindfritt! Feilles sjebne, feilles trøst...
Men nu va nu ho nu uansett så heildig at ho fikk overta minn steinaildertelefon ;)
Førøvrig så har æ jo klapplås på døra der æg bor, men om mainn ikkje dræg døra tellstrækkeli hard nok tell sæ, så e faren at ho ikkje går i lås. Nåkka æ smertelig fikk erfare ei vinter & lørdagsnatt klokka 04.00. Plutselig her fyk døra opp, og æ som har -4 i styrke på begge auan skimta såvidt at en skikkelse uti gangen kom i rætning stua.
"Kæm det e?", ropte æ, mens æ tænkte at nu står ikkje værdn tell påske.
"Det e han Jan-Børre", fikk æ tell svar.
"Jan-Børre, nu trur æ du har gådd alvorlig feil", svarte æ i håp om at mennesket sku snu sånn umiddelbart og med en gang.
"Neinei", svarte han.
"Du må kjør mæ hjæm".
Æ blei nu sånn passelig småsveitt, men det va jo ikkje vanskelig å skjønne at mainnen utvilsomt va slitn dær han støtta sæ med albuen mot dørpostn og pusta tungt. Han hadde utvilsomt einten vært på et nachspiel førr mye og rota sæ bort her ute på Trondenes ætter å ha blitt seindt på dør, eiller så hadde han vært på ett nachspiel førr lite førrdi at han aildri klarte å finne fram og gikk tom førr krefter underveis.
Første skritt va nu uansett å få kartlagt kor han egentlig bodde.
"Blåbærhaugen", fikk æ tell svar.
"Jaja, men da e det nu bære å gå heim, det e bære to kilometer å gå", prøvde æ mæ på sånn passelig diplomatisk.
"Æ hakke sjangs! Det gåkke. Du må kjør mæ hjæm." kom det ryanes.
Da skjønte æ jo også at i dettan tellfeille så hadde vi med en førrvilla narvik-væring å gjøre, og det gjor jo slættest ikkje saken nåkka bere.
Prøvde å overtale mainnen tell å tusle sæ heim førr egen maskin, men oppdaga fort at det va fånøttes.
"Jaja, vi får vel kjøre dæ heim da", sa æ motvillig og hoppa i lørven, speinte på mæ skoen og gikk ut døra.
"E det deinna"?", sporte narvik-væringen håpefuillt og pekte på husverten sin Transporter.
"Nånei så heildig e du ikkje", svarte æ og pekte nedover på fiatn.
Kailt va det, og skrape biln måtte æ. Nydelig...
På tur tell Blåbærhaugen så begyinte æ å humre førr mæ sjøl over at æ atter en gang hadde klart å havne i en ny totalsurrealistisk og fuillstendig absurd situasjon i det her miserable livet mett.
"Flire du av han Jan-Børre?", kom det ifrå deinn heiller fuktige narvik-væringen.
"Ja",svarte æ, "og det trur æ du òg kommer tell å gjøre når du våkne i mårra og kommer på at du reiv en uskyldig mainn ut av senga på Trondenes og tvang han tell å kjøre dæ heim"
"Det va førræstn nu merkelig at du faint fram akkorat tell mæ, førræstn", tellføyde æ.
"Nei,nei, æ gikk ætter lysan"
"Sørn òg", tænkte æ."Det e Lyset som trækk dæm te sæ!"
Det e ailtså siste gangen lampa står på over undulatburet, det kainn æ ailtså bære førtælle. Nåkka fleire nattsværmera skal æ ailtså ikkje ha ryanes inn dørn på natterstid!
"Jaja", sa æ, "du kommer dæ nu heim om ikkje ainna".
"Ja, det e godt at mainn har vænna som stille opp", kom det førrnøyd ifra passasjersæte.
Heh, i dissan facebooktider så har tydeligvis terskeln førr å havne i "vænnelista" gått drastisk ned skjønne æ.
Fikk ættekvært læmpa av narvik-væringen, og ga han knaillharde instruksa om å ete sæ ei skiva og drekke sæ ett glass melk førr han stompa tell køys om han overhode sku ha nån førrhåpninge om å berge litt av formen førr mårradagen.
Nu kjæm æ ikkje på meir "artig" ifrå det siste halvainna året, men skæ føye tell om æ kjæm på nån historia som æ har glømt på det nuværanes tidsponkt ;)
Jaujaujau, æ kom jo på ætter att æ hadde stompa i korga i går at æ tok turn sørover tell Larvik og besøkte han Kjetil Aksberg.
Guttan sku på Top Gear show i Spektrum.
Og det gikk ikkje nådig førr dæ ska du tru, og ætter deinn turn kainn vi vel konkludere med at det e hauet som ryk først!
Å komme sæ på flyet og ikkje minst av flyet gikk særdeles smertefritt. Men nu hadde det sæ sånn at æ hadde bestilt bilett kl 10.08 og på akkorat det toget så må mainn gjøre ett togbytte på Oslo S, på de andre avgangan så går toget direkte tell Larvik. Og på Oslo S har mainn jo vært mange ganga før.
Æ karra mæ nu inn på NSB Komfort som æ hadde bestilt førrdi da har du fri tellgang på kaffe. Uansett så satte æ mæ nu ned i vogna, reiv tell mæ en kopp kaffe og tre avisa. Så rope de ut i høytalarn, neste stopp er Lillestrøm.
Og dær slo hjærn min inn, eiller ut om du vil.
Karn hadde næmli fått det førr sæg at han sku bytte tog på Lillestrøm, værdens navle.
Æ hadde jo tell og med snakka med konduktørn og han sa at når æ sku bytte tog så va det bære å gå rætt over perrongen og inn i det toget som gikk videre tell Larvik.
Men sto det nåkka tog på ainner sia perrongen og veinta på mæ ætter at æ hadde gådd av?
Nysj! På deinn strækka går togan næmli i motsatt rætning...
På tavla stod det jo at neste tog gikk videre 11.43, og nu va klokka 10.43. Så da måtte æ jo ta fram billættn og gløtte på deinn en gång tell. Jauda, togbytte va jo på Oslo S, og ikkje på Lillestrøm og nu va æ atter en gang i ei knipa. Billættn med minipris tell 199 krone + 90 inkl. komfortvogn gikk det jo ikkje ant å endre på, så å hoppe på næste tog og førtælle korsn ståa va, før så å møte førrståelse hos konduktørn, det tok æ bære ikkje sjangsn på.
Det ville blitt 330 førr ny bilætt, og det UTEN kaffe og avisa! Og at æ frivillig sku ilægge mæ sjøl en "bot" på 330 krone ved å bryte sammen og telstå bære førrdi at æ e en stor idiot, it was never gonna happen!
Skimta en REMA 1000 butikk på ainner sia gata, så tusla mæ likegodt bortover og investerte i en halviter cola, mens mafiatankegangen med sine kreative metoda slo inn.
Deinna karn har tatt TGV-tog fra Dijon da æ bodde dær og tell og med skifta tog i Paris førr å komme mæ tel Jean De Goulle flyplassen, og hompa mæ både heim og tellbake te Jul, uten nevneværdige problema.
Nei nu lyg æ, de ga mæ aildri returbilletten på reisebyrået i Dijon, sånn at på return fra Paris tell Dijon med TGV-toget så stod æ uten billætt!
Måtte betale på toget, og det viste sæ å være belligar det, enn det æ hadde betalt på reisebyrået. Reisebyrået ga mæ nu pængan igjænn anyways, og sa sjøl at de hadde glømt å printa ut returbillættn tell mæ, om du trur det eiller ikkje.
Karn har tell og med kjørt i gammel-Coltn fra Dijon tell Genève og plukka opp kompisa uttaførr rett utgang telogmed ruindt deinn dær enorme flyplassen, og sjøl om det nok va nok like mykkje flaks som dyktighet, så gikk det nu bære svært.
Mainnen har kjørt bil i jungeln i Bolivia, og kommen sæ vælbærga heim, åsså drit han på draget i eget heimlaind??!!
Attpåtell e det på en plass kor mainn har ei strækka og to spor i kvær si rætning å vælge imeilla??
Men sånn e det vel når mainn byinne å oppfatte sæ sjøl som så værdensvant, at mainn bli en anelse nonchalant. Det e fort gjort å glømme at mainn e en enkel mainn ifrå Kilbotn.
Jaja.jojo osv..
Så kom jo eindelig det dær toget fra Gardermoen siganes inn på stasjon på Lillestrøm, og karn hadde klækka ut en plan over en halvliter cola.
Æ gikk ombord på toget, avanserte førrbi førsteførsvararn, dvs konduktørdama, kjørte to overstegsfinta igjønna de to næste vogn og førrbi konduktørkontoret, og sneik mæ ned i første sete på venstre haind ytterst med vinduet sånn at ikkje konduktørdama sku se mæ når ho låste sæ inn på kontoret.
Og på toppen av det heile så va det jo i komfortvogna. Æ hadde jo tross ailt egentlig betalt førr fri kaffe og avisa, og det akta æ ikkje å la gå ifra mæ.
Heildigvis va det jo ikkje rare bettn ifrå Lillestrøm tell Oslo S, og der bytta de konduktør. Æ va førrnøyd, og tenkte at nu kom det nu vel ikkje nån og sku kontrollere billætn min i det heile tatt.
Men neida!
Konduktør han kom næmlig og sku sjekke han, sælvfølgelig førrdi at det hoppa på en masse folk på toget på Oslo S som hadde billætta som sku stæmples og kontrolleres. Min billætt va jo allerede stæmpla fra det første toget fra Gardermoen som æ hoppa på, så nu blei æ litt usekker på ka som kom tell å skje.
"Her e det bære å kjøre pokertryne", tenkte æ.
Så da konduktørn kom, så ga æ han bære deinn billættn førr 10.08 toget, istedet førr deinn billættn han egentlig sku ha hatt fra 11.08 toget. Og det einaste han gjør e å stæmple deinn med tanga en gang tell.
"YippiYippiyey", jubla æ innvortes.
Men så sætt han auan på mæ, før han sei:" Har du fått paljetter til kaffemaskinen, eller vil du ha noen til?"
Puuuuhhhh, æ kuinne knapt tru det, æ va sekker på at han hadde sjekka klokkeslættet og ikkje bære strækninga på billættn...
Så æ svarte lynkjapt: " Æ kainn godt få nån fleir!"
Så klaska han en paljætt i bordflata tell mæ og fortsatte videre framover i vogna.
Æ va av kroken, og satsa nu på at vogna ikkje kom tell å bli så fuill at det rett og slætt ikkje va plass tell mæ der, æ hadde jo ikkje kjøpt plass på akkorat DET toget.
Men ailt gikk fint, og i halv to tida va han Kjetil å plokka mæ opp på Larvik stasjon.
Men va dei eein på visa? Næh. Dåkker veit at når mainn e vant med å bruke hanska eiller skjærf, så merke mainn at mainn mangle nåkka om mainn lægg avgåre uten å ha det på sæ? Æ va jo vant med å ha reima ruindt halsen med hus -og bilnøklan på, førrdi at de ailltid hæng ruind halsn på mæ når æ putre ruindt her heime i fiatn.
Men der nede susa vi jo ruindt i Kjetil sin bil, så da æ satt på toget tell Gardermoen så merka æ jo ætter ei stuind att æ mangla nåkka som sku hænge ruindt halsn. Bil & husnøklan!
Så da ringte æ han Kjetil, og han tok å seindte de sporenstreks i posten. Men ikkje nok med det. Æ hadde jo bestilt togreturn to tima før flyavgang, førrdi at da får du dekt flybillættn om det blir togførsinkelsa. Og det blei det. Tækniske problema heile veien. Det va faktisk så galt at det toget som gikk en time ætter oss fra Larvik det va i rygg når vi kom fram tell Gardermoen. Så kuinne jo likesågodt ha tatt det toget som gikk en time seinar. Men æ kom mæ nu på flyet, og på Evenesflyplass heinta nu han Geir Myrstad mæ.
Æ hospiterte hos dæm tell nøklan lainda ætter to daga i postkassen dæmmes, førrdi æ hadde bedt han Kjetil om å seinde di dit. Så da bærga vi ræva deinna gången òg =)
Nu va æ nu å fikk mæ ei beiltebot her i vårsesongen og må vel få med deinn historien òg. Va å fikk mæ ei virvellåsning i korsryggen i vårløysninga, så måtte bære prøve å komme mæ tell kiropraktorn ætter så bæst som råd va. Klarte å smyge mæ inn i biln, men det va såpassa storondt å vri på overkroppen at æ droppa beltet. Sku jo bære 1000 meter alikavæl, og det va smertefuillt nok bære å trø inn kløtsjn om æ ikkje i tillægg sku begynne å orge med det dær beilte.
Idet æ tar tell høyre opp mot stadion så står jammen biltilsynet sine kara dær og har beltekontroll.
E det mulig!
Æ brukte jo vanligvis ikke å kjøre deinn veien der, vanligvis så tok æ næste tell høyre lenger ned i skolegata, men pga at æ sku slæppe å rygge førr å få parkert så valgte æ ruta ned parallelt med stadion i stedet.
Ett fantastisk håplauste eleindig dårlig valg!
Æ prøvde å førrklare min fastlåste situasjon tell paragrafryttarn, men uten å få nån form førr gehør.
"Hadde det ikkje vært førr at æ har ei så kraftig låsning i korsryggen, så sku æ ha revve dæ ett nytt rævhåll!", va egentlig det som æ hadde mæst løst tell å lyre av mæ,
men valgte istedet å hoille tainn førr tunge. Men deinn impulskontrolln skulle ikkje hoille sæ så vældig længe. Æ hadde jo time hos kiropraktorn, og så lang tid som paragrafryttarn tydeligvis trængte på å skrive ut deinn dær botn vitna med aill respækt ikkje om en så vældig høg intelligens.
Så ætter 5 minutt så moste æ inn fløyta!
Langt om længe og lenge om langt kom han nu med deinn dær hærsens botn, og deinn va på intet mindre enn 1500 krone! Og da gikk aille sikringen i topplokket på deinna karn.
"Æ trur ikkje at dåkker e rektig fresk!!??", brølte æ inn i hannes vænstre øre av mine lungers fuille kraft og med en god porsjon vantro i blikket.
"1500 krone!!??"
Snakke om at botn / straffen skal stå i stil tell førbrytelsn! Det va bære å byinne å tælle tell 10 000!
Heildigvis så vainnt æ mæ 1340 krone på oddsen samme hælga på nån usannsynlige premierleague kampa som faktisk gikk inn, så ailt i ailt så blei det ikkje så stygt økonomisk tap som det det låg an tell.
Jaja, og sånn går nu dagan...

Skikkelig luggeføre!

Jajamen, da va det på`an igjænn. Karn e jo ikkje akkorat kjeinnt førr å være i forkainnt på de fleste områda, og det va han heiller ikkje deinna gången. Va på tur heim ifrå Myre ætter å ha vært der ute ei uka på jobb. Svingte innom han Ronny i halv-tre tia, og da va det tørt og fint føre. Men da han Ronny ikkje dukka opp tell klokka halv-fem, så bestæmte karn sæ førr å bære kjøre heimover. Sku jo skjifte om tell vinterdækk kainn dåkker skjøinne.
Meeeeeeeen,neida!
I meillomtia så hadde han lagt ned 1 cm med snyslaps, og med nån i overkaint slitne piggfrie vinterdekk av type 1/3 slicks ifrå før av, så gikk det heiller dårlig. Karn han hoildt nu 60 km bortigjønna, førrdi han skjønte at det kom tell å hoille hard å få kræke sæg opp Frøskelaindsfjeillet på det dær luggate slapseføre. Da karn kom tell siste rættstrækka førr stigninga, så byinte biln å "ræke" meir òg meir ut mot høyre, tell han tell slutt såg sett snitt tell liksågodt å bære lægge han rætt nerigjønna skråninga...
Nu huske æ nu ikkje akkorat ka æ sa, men æ lure nu på om æg ikkje småbainntes litt av gammel vane der æ rausa nerigjønna lia. Gratis berg- og dalbane med andre ord. Tell min store skuffelse så passerte ikkje livet i revy heiller, sånn at æ kanskje kuinne ha fått repetert og lært nåkka av min tidligare utførte toskeskap.
Første buska pløyde æ nu uansett rætt over, og det gikk haindfritt førrdi at deinn va nåkka tyinn òg spe... ( Nåkka deinna karn ikkje e...) før næsn på fiatn slo nerri på deinn tèlebelagte flatmyra, førr så å tell slutt trè sæ innimeilla to bjørkebuske og stoppe ganske så behagelig i ett lite buskas. Men rektig så fastkiilt sto æg...
Når æ nu eindeli klarte å karre mæ ut døra på passasjersia så hadde det aillerede stoppa to bila oppe på veien. De blei sekkert ganske så førrfær når de så at baklysan på biln framførre førrsvaint ut tell høyre, i ei rætning de ikkje rektig kjeintes méd. Det gjor nu førrøvrig ikkje æg heiller...
"Gikk det bra?", spurte han eine. "Jada, svarte æg, men byinn nu førr aill del ikkje å ring ætter redningsbil eiller nåkka ainna, før da blir æ garantert bøtelagt med de hèr dækkan".
Tell slutt eindte det med at æ ringte han Kurt Warem, æg vesste at han iaillefaill hadde jobba med bilbærging førr Falken tidligar. Han ga mæ nummeret tell han som va på jobb førr Falken deinn sjebnesvangre dagen. Han dokka nu opp ættekvært, og ætter at han Ronny og æ hadde saga bort en del småbuske, så fikk han trækt mæ opp på veien.
Æ hadde jo tidligar valgt å gå førr delkasko på fiatn, førrdi at deinn førsikringa dække tyveri og brainn, og tru mæ, æ har sotte i fiata før kor det har byinnt å ryke ifra ledningsnættet...
Det lønnte sæ tydeligvis nu, førr på gruinn av at æ hadde delkasko så kosta det mæ ingenting å bli "reidda". Han som kjørte Falkenbiln sa også at veien hailla mot høyre og va feildosert dær æ fòr av, så da hadde æ nu nåkka å skyilde på i tillægg. Godt godt.
Overnatta ei natt tell hos han Ronny og ho Merete før æ kjørte heimover næste dag på fint snyføre. Da æ kom tell fergeleie på Flesnes ætter å ha hatt motorn avskrudd ei stuind, førr så å starte den igjænn, så byinnte plutselig oljelampa å lyse. "Det va nu pussig", tænkte æ, og blei litt skeptisk og lurte litt på om æ muligens hadde knailla håll i buinnpainna...
Æ tømte nu på deinn skvættn æg hadde av olja ligganes bakì, og kjørte ombord i færga i god tru.
Når nu svingan så smått byinnte å meilde sæ ætter å ha kjørt av færga, så lysste oljelampa på nytt i støytan.
Jaja, tænkte æg, æ må nu uansett komme mæ heim, så æ kjørte bære videre og satsa på at det va feil med målarn. Kjørte faktisk heilt tell Holtet, fem mil, kvællte på nåkka olja hos han Jens-Arne før æ fòr tell byen og såg kamp. Da æ kom ut ættepå så hadde aill olja reinnt ut...Huba huba!
Kjørte rætt tell Kilbotn kor gamlingen noget rystet kuinne konstatere at det va slått håll i buinnpainna, og det heilt nerrst på painna attpåtell.
Nu trur nu ikkje akkorat gamlingen på Gud, men han uttalte dog likevæl: "Du må ha hadd Vårherre med dæ sia du har kjørt fæm mil uten olja og ikkje har skjært motorn..."
Og han har sælvfølgelig heilt rætt. Hållet va som sagt heilt nederst på buinnpainna og lampa lysste jo kontinuerlig, så att det va et mirakel det e nu iaillefaill ikkje æ i tvil om...
Ho mamma derimot lanserte teorien om at det va han "Tykje sjøl" som hadde logge og lurt på mæ i veigrøfta, og når æ så nærma mæ så hadde han vært å pelka tak i uinnersteillet på biln me ljåen, og således drogge mæ av veien...også flirte de godt begge to.
Tjajaja, de byinne nu å få et snæv av åndelighet om ikkje ainna, og det e nu aildri så galt at det ikkje e godt førr nåkka, sjøll om nu æ vælge å førhoille mæ tell tøngdekrafta, flyteevnen/ marktrøkket tell slitne dækk og de andre fysiske lovan i universet i detta tellfeillet.
Gamlingen han tætta nu hållet i buinnpainna med araldit-lim, og det blei jo hardt som fjeill.
Dørge tætt blei det òg.
Nu har æ nu fått på piggdækkan og attpåtell skifta tell nytt batteri av god kvalitet. Når mainn nu kjøre fiat så e det vældi vektig at de komponentan som e ruindt fiatn e av ypperste kvalitet, sånn at de kompansere mæst muli førr sælve biln...

Førrøvrig så kainn jo undertægnede bære konstatere nåkka som jo aille veit. Deinna karn lage ikkje mat, han varme mat. Apropos det, førr å ta et fremmedord i bruk, så har æ fuinne ut at en boks med brun lapskaus koste 17,95 krone på Prix Mega i Harstad, 26,95 krone hos Rema på Sortland, heile 29 krone på ICA inne på Sortland Storsænter og 22,60 på Prix på Myre. Va nu måte på prisførskjell førr en skarve boks med lapskaus...

Siste hendelsa

Ja, da e det ei stuind sia karn har lyrt av sæg både stort og smått, ukvemsord og gode ord, og ailt innimeilla.

Her kommer nåkka som æ e reidd bli ei kraftig, lang og førhåpentligvis småartig oppdatering.

Karn stakk næmli sørover tell Sommerkonferansen som Kristent Fellesskap pleie å ha på Stokke litt sør førr Tønsberg.

Turn gikk nu både tell lainds og tell vainns i min lynraske lille sorte Fiat Punto, med slakk veftereim, en gassvaier som hænge sæg oppe vesst æ trør han, nåkka som vil sei ufrivillig cruisecontroll, samt en haindbrækks vaier som vikariere som hængebru. Punto betyr førræstn prikk eller punktum på italiænsk, og æ kainn bedyre dåkker om at æ meir så en gång har vurdert å sætte punktum og dryle en Molotov-cocktail i baksætet på deinn dær italiænske mainnskjiitn! Men nok om det.

Æ tok 20.00 ferga fra Lødingen og over tell Hamarøy, og la så avgåre Kåre nedover fastlaindet.

Turn gikk smertefritt og karn stompa ikkje av underveis, sjøl om han Jon Blund va å pekka på i støytan. I sånne perioda e det bære en ting som gjelde: å kjøre med haue ut frontruta. Hehe, skreiv æ det? Meinte sælvfølgelig sideruta.

Karn kræka sæ heilt ned te "Værdarn", og kjørte likesågodt opp dit og la sæ i biln.

Fikk fæm tim på auelokke, tusla mæ inn på Esso- stasjon dæmmes og pussa tainnsættet fritt førr smuss og karbohydrata.

Cirka fire- fæm mil ætter Trondheim, ailtså rættare sagt på Støren, så kommer mainn tell ett veiskille. Tar du tell venstre her, så kjøre du Østerdarn tell Elverum, og derfra inn mot Oslo.

Fortsætte du derimot rætt fram, så får du 60- sone, fotoboksa og en masse ainna usportslige og ufine ting på veien mot Gjøvik og Hamar.

Æ va dessuttn småsveitt av en blå Dansk trailer, som bortimot bræmsa i oppoverbakke, at æ reiv han hardt over tell venstre og kjørte Østerdaln istedet.

Østerdaln har æ gode erfaringe med, blei en gang målt tell 95 Km i 80- sona, men kjørte ikkje fort nok ifølge betjæntn tell å få mæ bot. Sånt like æ, fin utviselse av skjønn i deinn situasjon dær. Va et øyeblekk reidd førr at æ måtte lyge på mæ en 6- kilos cyste på høyrefoten, men slapp heldigvis det.

Aldri har æ sett en einaste fotoboks nerigjønna der heiller, så æ va med godt mot.

Men så viste det sæ sånn medt i løypa at her va det en 60- sone.

En bil blinka med lysan tell mæ, og heilt rektig, der stod de. Bærga mæ uinna, og godt va det. Nærmare Elverum der hadde de også fått sæ en fotoboks, så her va det bære å kjøre fint.

Klokka gikk, og bynte nu å bli så seint som halv- elleve tia på kveeiln, og karn stod på Esso på Elverum. Sku nå tanta mi på Hurum landet før det blei førr seint, så fortsatte ferden.

Når æ så kom te ruindkjøringa kor mainn kainn ta tel vænstre mot Oslo eiller telbake igjæn mot Hamar, ka trur dåkker kjæm og bryt sæ inn framførre næsen på mæ i ruindkjøringa??!!

Han der dansken med det blåe træge vogntoget som bræmse i oppoverbakka!!

E det mulig?? På målstreken ??

Æ byinnte så smått å angre på at æ hadde stoppa å heinta mæ kaffe på kvær en bidige Statoil- stasjon nerigjønna Østerdarn.

Det e jo historien om kanin ( eiller va det en hare?) og skilpadda all over again...

Så va det på`an igjæn, med sukk og stønn og høgt blodtrøkk.

Kom mæ nu ætter ei stuind førrbi han igjæn, og kjørte videre.

Fra Oslo og utover mot Drammen va det ei fartsgrænsa på 100 Km/t, men her kjørte de lokale heltan i 120 Km/t, og æ drog da en kjapp konklusjon om at her va det næppe nåkka fotoboks i mils omkrets.

Så æ la han opp i 120 km æg å, men Fiatn han hadde så ubalanserte dækk at det føltes ut som om æ dreiv og kjørte en mixmaster.

Og nu ska mainn nu ikkje røyne en gammel kropp førr mykkje heiller, så æ slakka ned tell 110.

Kom mæ så tell ho tante Ann- Sissel på Hurumlaindet, og va vel fræmme dær 00.15, ætter å ha kjørt litt i overkainnt fort i mørtna i ei 60- sona, nåkka æ skal komme telbake igjæn tell seinar.

Overnatta ett par døgn, og Holmsbu, det va jo ei perla...

La så ættekvært avgårde tell Stokke og arriverte der i to-tia på ættemiddagen.

Hadde jo også kjøpt mæ telt kainn dåkker skjønne, men hadde jo aldri gidda å prøve å sætte det opp. Og nu skjønte æ koffør. Æ og han Lars- Erik som prøvde å hjælpe mæg kuinne glatt ha konkurrert om kem som va deinn bæste/ værste av de to gode naboer, men vi fikk nu fæsta teiltskjiitn tell slutt.

De to første dagan på Stokke va fin og æ traff mange gode vænna æ ikkje hadde sett sia bibelskoleåret mett i Bergen i 2005-2006.

Men så kom han med han. Det begyinnte ailtså å regne nåkka reint infernalsk medkvært i støytan.

Æ låg ailtså i ei våt myr i 3 døgn, og det va næstn så galt at æ måtte ligge å puste igjønna et sugerør.

Han trængte ikkje nåkka mjukkt liggeuinderlag hè karn.

Det einaste lyspunktet va at Fiatn underveis hadde slutta å bruke så mykkje olja, så han truttna liksom litt ilagme mæ dær æ låg.

Så fæm daga seinar og ca. 70 år eildre, så va kavalkaden over.

Det va bære å pakke i Fiatn, korve teiltet ihop og takke førr maten.

Va førræstn innom Stavern og Larvik en tur, og mens æ va på tur nordover igjæn så sporte æ Herren Gud ; "Kor ska æ kjøre hænne?"

"Ryfylke" fikk æ te svar.

"Ryfylke??!!"

" Kor hænne e Ryfylke??? Æ ska nu vel ikkje tell Ryfylke..."

"Æg ska jo tell han Geir- Tore, og det e nu på Jørpeland i Rogaland såvidt mæ bekjeinnt..."

" Ryfylke e jo i Aust-Agder eiller Væst-Agder eiller dær i høvan. Æ ska nu iaillefaill ikkje nedover dit..."

Æ blei nu uansett ikkje klok og kjørte mot Notodden og overnatta hos Kjetil og fruen som æ har studert sammen med tidligare.

Næste dag så kjørte æ mot Jørpeland via Røldalen, og dær va det smalt og trangt, men langt, og et vældi fint område med nydelig natur.

Det hoildt næstn på å ryke en flokk med geiter dær, førr æ kom jo ut av en bekksvart tunnæll i nedoverbakke med 90 på nåla, solbrilla og tunnællsyn, og rætt framførr tunnællåpninga her driv de jammen og jage en skokk med geiter over veien. Galskap!! Det va like førr æ fikk mæ ett par- tre sætt med geithorn tell grillpryd, eventuellt en par- tre over auan av han bonden, han såg ikkje videre førrnøgd ut...

Men æ kjørte pokertryne bakom solbrillan, og lot mæ ikkje skræmme.

Det va ailtså på hækta og fæm-metern, og æ fikk nu fint sette der og småsjæmmest og veinte tell flokkskokken hadde karra sæg over veien.

Æ kom mæ så med på færga over tell Tau i Rogaland, som ligg cirka ei mil uinna Jørpeland kor Geir-Tore bor.

Og når æ så kjørte av færga så stod det et blått stort skillt som det stod " Ryfylkevegen" på...

Hehe, Gud Fader han har nu ailtså fin humor, dær tok han mæ tydeligvis på geografien.

Æ huske en gang at Egil Svartdal uttalte på TV2 at det ikkje en plass i Bibeln sto at Jesus lo, og han virka litt bekymra over det.

Æ kainn herved førtælle dåkker koffør. Vesst det sku ha stådd i Bibeln kvær gång Jesus flirte, så hadde Bibeln blidd dobbelt så tjukk. Av praktiske årsaka ailtså.

Ryfylke i Rogaland visste sæ å være nåkka lignanes som det at vi har feks Hålogaland Kretslag eiller Hålogaland Politidistrikt her i Troms og Nordlaind fylke.

Uansett så kom æ mæ nu tell Geir- Tore, og æ hadde mæ en 3- 4 daga der på Jørpeland og nån bytura tell Stavanger.

En tur på Preikestoln blei det òg, og æ tænke da på fjeillet.

Satte så kursen mot Stord, og for med en par gassdrevne ferge av typen " Kjappare så sjækta i Kilbotn med syv og en halvhæstarn på", og æ sa mæ vældi førrnøyd med det.

Undervainns- tunnælla hadde de òg, og de va stupbratt...

Og nu ska æ nu rakke litt ned på statsmakta. De hadde sørn han fløyte mæg sotte opp fotoboksa nerrst i tunnæln. På begge sien.

Ufint kailles det, æ vil faktisk strække han så langt som å sei at det dær e uetisk!

Hadde de nu vært litt grei så hadde de nu sotte en boks te skrækk og advarsel med inngangen tell tunnæln, sånn at folk fikk sæg en støkk. Men neida, her ska AS NORGE tjæne peng!

Her haindle det ikkje længer om trafikk- sekkerhet, men om å skape ei statlig melkeku og tjæne peng på menigmainn, og da kjeinne æ at det byinne å koke uinder teflon- lokket.

Geir- Tore næmnte at han hadde drogge inn 5800 kr i eine tunnæln dær, 102 kilometer, og det uten foten på pedaln. På nån av dæm.

Kem som sett med fotn på bræmsa nerigjønna dær?

Ikkje æg, førr æ såg nu næmlig mett snitt tell å kvile gassfotn.

Det flæsha nu ikkje som det bruke å gjøre, så da rægna æ med att æ va gådd klar av svineriet.

Enn att det ailtså sku være stekt umulig å få kjøre bil i fred i det her laindet?
Kommuniststat!

Og i neste tunnæl hadde de gjort det samme, på begge sien, nerrst i tunnæln.

Personlig så syns æg at fotoboksa e like usportslig som et bakhoilld, det e bære det at de kjæm forfra.

Æ angra så smått på at æ ikkje hadde sett mæ råd tell å ponge ut med 2 lappa tell en Tom- Tom GPS med fotoboksvarsling, førr da kuinne æg kainskje ha spart mæ før hjertefeiln.

Kom mæ tell Stord i ett støkke, og traff Irlin over en kopp kaffe.

Jappa nu litt skjiit, drakk kaffe, jappa nu litt skjiit, drakk kaffe, også va det kun ei færga igjæn over tell Bergen, næmli 23.15 færga.

Æ e jo ikkje av deinn mæst strukturerte planlæggingstypen, og hadde jo som vanlig ikkje tænkt længer så det næsn rækk.

Ergo telefonrunde, fluksens og nu-me-engang.

Fikk tak i Arne- Christian og kubba på sofaen hannes litt længer oppe i cæntrum.

Trødde litt og drakk litt kaffe med han næste dag, og kjørte så tell færga og over tell Os og rætning Bergen.

Va og besøkte søskenbarnan mine Mona og Marius Andrè på Tertnes nån netter, og va så hos Lars- Harald i Bergen nån daga.

Det va koseli, traff en del kjeinntfolk i Bergen også.

Så gikk turn mot Førde. Dær bodde æ hos Johan og Marny 2 netter, og va også oppe på ett av de fæm byfjeillan dæmmes. Va tongt nok førr en utrænt Kilbotning.

Så gikk turn videre nordover.

Men ætter å ha lurt på om æ hadde kjørt førr langt mot Nordfjord, og glømt av å tatt av mot Strynfjeillet, det va iaillefaill det æ trudde, så snudde æ. Måtte liksom prøve å komme mæ innover tell Otta og E6`n, og ikkje vase mæ tell Ålesund.

Hadde bære ei kartsia fra Finn.no over område på deinn bærbare, og kuinne zoome litt inn og ut, men klarte ikkje å finne ut kor æ va sånn heilt nøyakti.

Stoppa på en parkeringsplass og æ byinnte å bli litt småstressa da æ aillerede va litt seint ute. Sa tell Gud fader at nu måtta han hjælpe mæ på et vis, æ sto jo midt i ødemarka.

Jajamen, her ser karn i bakspeilet at nån i en utenlands registrert Fiat stoppe opp og byinne å bla i et kart på hovedveien bak mæ.

Karn han va hverken tongbedd eiller usein om å strile sæ bort og pekke på ruta og spørre høflig om de hadde en vess anelse om kor vi egentli befainnt oss.

Det hadde de, og da fikk æ på en måte orientert mæ opp mot det kartet som allerede låg oppe på deinn bærbare.

Kjørte over Strynefjellet, ny-ydelig , og Stryn centrum og bygda Flo og Flovatnet va et ubeskrivelig vakkert stykke Norge. Kjørte videre og kom tell Lom. Herfra bar det mot Otta- krysset.

Vesst du ska te Bergen og kommer tell Lom, som førr dæ da ligg ætter Otta krysset om du e på tur sør- væstover, så kjør mot Stryn og ikkje mot Sogn i ruinndkjøringa.

Vesst du aildri har kjørt over Sognefjellet da, førr det må du næstn også oppleve.

Vesst du har kjørt Sognefjeillet en gang før så bør du kjøre over Stryn.

Du kommer dæ tell Bergen via Stryn. Bære fortsætt tell Førde og ta så ei færga ætter Førde over tell Knarvik og så e det Bergen by night.

Nådde værken onkla eiller tante eiller Hommar & Kanari da æ va væl fræmme i Trondheim, va blidd nåkka seint, så kjørte liksågodt bære heilt tell Mosjøen.

Måtte sove i biln der da. På min ville ferd så sov æ kun 3 døgn i biln, ikkje dårlig bære det førr en som planlægge minimalt.

Kom mæ så avgårde, men nu va æ meir så blakk. Æ va faktisk skyldi pænga.

"Æ får krite mæ over Lødingen ferga, ka de skal gjøre? Hive mæg av?"

Æ hadde tidligar tænkt i Trondheim at Herren Gud sekkert kom tell å la mæ træffe nån kjeintfolk sia æ har bodd dær nede, som æ kuinne overnatte hos, men så skjedde jo ikkje.

Men når æ nu endelig ætter en masse mil kommer tell Bognes fergeleie og Lødingen ferga, og e motivert førr å krite, kem træffe æ på?

Da træffe æ sælvfølgeli på pastorn i Kristent Fellesskap Væsterålen, deinn godeste Rune Ørnes.

Han casha mæ ut og kritinga utgikk med skyhøge kneløft.

Godt å ha kakka sæ på lag med Gud Fader, da fixe det mæsste sæ ;)

Hadde en hyggelig prat med Rune på dækket i finveret, og kjørte så videre heimover igjæn fra Lødingen.

Væl heime så låg det et brev fra Søndre Buskerud Politidistrikt. Granat!

Det va en fotoboksbot som bære låg og veinta på mæ.

(Ahrggg, gurgle, gurgle, dødsrailling!)

Pasientn va målt tell 73 km i 60- sona, ved Gamle Røykenveien 30, Statoil/ Hydro, ei ørlita førrbedring fra min tidligare bot fra i år med Rombakksbrua, kor de målte mæ i en nedoverbakke tell 74 km i ei 60-sona. En nedgang på 1 kilometer, og en ubetydeli, men dog, svak fræmgang.

2900 i bot, igjænn, og nu va æ liksom kommen dit hæn at æ ikkje irriterte mæ længer, æ håpte bære at det ikkje kom tell å komme fleir...

Sånn går det når mainn ska skyindte sæ tell ho tante på Hurumlaindet, men æ skjønne einda ikkje koffør de hadde en fotoboks på deinn krøtterstien dær...

Men nu bli det ailtså å Kjøpe Tom-Tom 730 tell 2 lappa med fotoboksvarsler, æ har rætt å slætt ikkje råd tell å la vær...

Alternativet e vel å få sæ kvinnfolk, men det e vel et dyrare alternativ...

Mandagen e det nu førræstn valg, og bruk nu stæmmerætten din, mens du einnu kainn i det her såkailte demokratiet vårres, sjøl om nu æ privat meine at det e et fleirparti diktatur kor aille jobbe førr AS NORGE, og kramphoill på pængboka. Ei skam!
Vesste du at du faktisk må søke om å få lov tell å demonstrere før du demonstrere?, feks under parolen: "Nei tell hår i maten!"
Og om du nu sku demonstrere privat på Torget med en plakat uten å ha søkt om lov først, så får du 5000 kr i bot, også demonstrere du ikkje meir...
E det et demokrati?

Så vesst de ikkje meine at det e nåkka særlig å skrike så høgt ut om, så kainn de ailtså gje dæ avslag på søknaden?
Nei, vi burde ha importert 2,5 milliona spanjola og 2,5 milliona franskmenn, så sku lensmainn ha fått sett på folk som e vant tell å leve i ett demokrati.
Politikeran i regjering de hadde vært piska oppimeilla skrittet med nåkka rustat ondt nåkka før de hadde vesst ordet av det.
Spanjolan de storme parlamentet, dryle møblan ut vinduet, og sætte fyr på skinnsalongen.
Franskmenn e litt meir diplomatisk, de parkere bære vogntoget og bussan mett i rundkjøringa og går heim i protæst vesst ikkje politikeran snur, gjerne i saka kor de prøve sæ på å læsse avgifta på transportnæringa eiller menigmainn.
Også går de i postverket heim i sympati med transportnæringa, også har plutselig heile Frankrike stoppa opp.

Da snur politikeran, tru mæ æ veit, æ har bodd der.
Men Ola Dunk, stakkar, han tør ikkje det.

Kainn jo få nåkka på ruillebladet kainn du skjønne...
Uansett, vesst du ikkje ane ka du ska stæmme på, så ane det mæg!

Stæm Kystpartiet kainn du skjønne, de e imot EU- og det byrokratiet dær, som om vi ikkje har nok problema med å snakke tell politikerkaran sentralt, om vi ikkje ska krangle med de dær hærtingan nede i Brussel. De e også førr å vurdere alternativa tell EØS- avtaln, som jo har pakka oss godt inn i EU- regelverk ailerede.

Også e Kystpartiet imot boring i Lofotn, sjøl om æ kainskje trur det burde åpnes førr boring. Vi har nu iaillefaill 5 tankera i uka som vase sæg oppætte kysten her i fra før av likevæl. Kainn vel ikkje være så mykkje farligare med et par tankera tell. Oddsan førr utslæpp fra rigg e vel minimal uansett. Må uansett utredes.

Det e nok at Kystpartiet får oppslutning i ett fylke over 4%, som e spærregrænsa.

Da kainn det bli ett mandat på Stortinget.

Bastesen kom inn på Stortinget på gruinn av at 10,1 % hadde stæmt på han i Nordlaind fylke.

Og artigar har vel ikkje vi hadd det uinder de dirækteseindte Stortingsdebattan, enn når han Bastesen va fræmme og reiv kjæft.

Finaste kommentarn han hadde va vel tell de som hevda at kvaln va overintelligent og dessuten hadde sett eget "språk" tell å kommunisere med kværainner med.

" Ka dåkker veit om det?" ; sporte han.

" Kanskje han bære bainnes?"

Vesst du lure på kem av partian du e mæsst enig med, så kainn du svare på 23 spørsmål på deinna valgomat- linken.

http://www.mdg.no/valg09/valgomat/

Sa ikkje æg at dåkker sku bruke stæmmerætten dåkkers??!!

Nu sett vi nu ailtså bra i det, vi står te halsen i mainnskjiit!

Rygghaill (dvs å måtte haille sæ, lægge sæg neppå)

Jajamen, nåkka det bli mainn nu utsatt førr. Heile tia.

Kjeinte antydning tell ei låsning i ryggen her en kveill rætt førr æ gikk og la mæ, og værre sku det bli. På min nattlige tur tell toalættmaskiin førr å tømme blæra så måtte æ snu på halveien.

Så ondt va det blitt. På natta eskalerte det tell å bli så ondt at æ ikkje klarte å sove meir.

Æ va heilt nerimeilla.

Låg bære å veinta på at lægekontoret sku åpne, svinondt va det, heilt vanvettig.

Trudde eg sku døy.

Klarte ikkje røre mæ. Prøvde å pesse ligganes på tværra i ei bøtta, funka dårlig.

Ordla mæ vesst litt dårlig, det va ikkje æ som låg på tværra i ei bøtta, det ville iaillefaill ha førklart kofførr æ eventuellt ikkje klarte å pesse...

Vansmektes gjor æ.

Voksne mainn måtte ailtså ringe ætter ambulansen.

Det va jo ei løkka at mobiln låg på nattbordet, eillers så hadde de nu fuinne mæ steindau dær utpå høstn...

Æ kom mæ nu på føtn dær på sjukehuset, ætter å ha gjort det som mainn nu egentli ska gjøre tell jul, næmli knaske på 7 sorta, bære at dettan va 7 sorta med smærtestillanes.

Æ hadde pupilla som knappenålshau dær æ sto, og det sei nu det mæste...

Her spara vi ikkje på konfæktn. Ikkje læs vi bruksanvisninge heiller. Typisk mainnfolk.

På sykehuset sku det gjøres en del merkverdige reflæksundersøkelsa.

Og førr de som har sett den South Park episoden kor de parodierte han australiern Steve Irwin "crocodile hunter", kor han heile tida dreiv og sprang ætter ett eiller ainna levvanes væsn, mens han ropte:" I`m gonna jam my thumb up his ass! ", så va det i deinn gata der...

Ei stuind dær så tvilte æ ganske stærkt på om det verkeli va mulig at dettan va 100% korrækt skolemedisin...

3 læga kom i løpet av dagen inn, og de 2 mannlige lægan kjørte deinn Sout Park linja dær samt knipsing på knotten, va vesstnok en reflæks som sku sjekkes...

Ikkje få ondt i ryggen sei æ bære...

Men æ va nu uansett såpassa morfinisert, atte, kem bryr sæ?

Dettan blei nu kanskje litt meir så enkelte sætte pris på å høre, men på deinnan bloggen så beskrives ailltid de faktiske forhoilld.

Så sånn e det.

Oppi ailt det her så hadde eine undulatn stokke av i finveret, så på 7 sorta så for karn og sprang i byggefeltet med en type lang sommerfuggelhåv, før å hanke inn undulatn på avveie.

Æ såg garantert og heilt sekkert ikkje rekti rætt ut, dær æ for med gòstiln og max svai i ryggen og trava oppi skogholtet med en lang håv mens kjæftn gikk.

3 kaffepausa hadde æg, og æ faint ho ætter kvær kaffepause, men ho nækta plænt å la sæ hanke inn.

Tell slutt så ga æ opp...

Hadde ikkje trua på å nå ho. N.u.l.l, Zero, Nada, Zilch.

Så ætter 3 daga så va det nån i byggefeltet som ringte mæ og sa at de hadde en blå undulat settanes på værandaen, som satt og varma sæ med ryggen mot sola.

Når æ så kom opp tell dæm så hadde de fått ho inn, og ho satt på stubordet og kosa sæ med litt flatbrød og drakk sæ litt vattn utav et tefat.

Æ sa tell ho klart og tydelig: " Gå inn i buret!", og inn i buret gikk ho, de veit å høre på han Far i støytan iaillefall.

Ho e seig deinn tøtta der, en gang mens æ va i Bolivia så skrudde en av de æ bodde med i Bergen av strømmen, førrdi det va 18 plussgrader der på dagen.

- 8 grader blei det på natta, hannfuggeln ruilla inn, men ho sto han av...

Ailler mæst frustrert va æ nu likevæl førr at det knaft va ei vekka tell sommerkonferansn, som æ jo hadde løst å være med på, og det hagla så smått om med ukvæmsord i deinn kattepina som æg va havna i.

Kom mæ nu ættekvært ihelbedøvd på 7 sorta tell kiropraktorn, som fainnt ut at det heile kun va muskulært. Det førrundra mæ ganske mye, da det va einda ondtar einn da æ hadde prolaps førr 11 år sia...

Æ va uansett fast bestæmt på å klare å komme mæ på sommerkonferansen, og tøyde på ryggen kvær halvtime i 3 døgn, da æ uansett ikkje klarte å sove, og det hjalp skikkeli på.

Karn satt så på han Ole tell Myre på konferansn, og overlevde såvidt deinn turn utover...

Æ gikk nu som om æ sku ha gått i kraftig orkanvind heile veien utover tell konferansn, eventuellt ha blitt kraftig sparka i korsryggen av et æsel, men det fikk nu så være.

Når æ kom utover og kveildsmøte va på tur å starte, så fikk Arne et ord fra Gud om at det va en med enorme smerta i korsryggen som også gikk nedigjønna eine fotn...

Førtæll, førtæll, førtæll mæ om det!

Han ba førr ryggen min, og nåkka skjedde definitivt, sælv om æ nu ikkje blei momentant god.

Æ må sei at æ i løpet av konferansn følte mæ litt som Job i støytan, da vænnan hannes kom med en masse forslag tell årsaken tell elendigheita, ætter at han hadde mesta familie, gård og buskap...

"Du har ikkje trent førr hardt?" kom det nu ifrå en kar...

" Men har ikkje du byinnt på bokse igjæn?": kom det ifra ei ainna.

Jo det har æ, og ka så? Ska æ ikkje kunne gjøre det da?

Æ e en Guds mainn, og æ lar mæ ikkje styre av deinn her kroppen fysiologiske forutsætninge, og det nættopp førrdi æ har et forhoill tell Gud!

Bestefarn min og farn min hadde begge isjas, men de hadde ikkje et forhoill tell Gud!

Gud har helbreda mæ ved fleire anledninge, sist da æ trakka over i gymsaln på Flesnes da vi hadde menighetssamling der. Da hadde æ superondt i ankeln på natta, så opp mot vårherre og sa: "ska det være på det her viset når vi skal ha familiesamling?!"

Momentant kjeinnte æ nåkka som elektrisitet ruindt ankeln, og næste mårra så va ankeln heilt god og rætt i gymsaln med karn.

Æ har ikkje min identitet i fysiologi eller menneskelig vitenskap om ka æ må førrhoilde mæ tell når det kommer tell deinna skrøpelige kroppen ætter opplevd skade.

Æ har min identitet i Herren Gud, som har alle reservedelan som æ træng.

Vesst du har ei innstilling tell din sykdom som gjør at du kun støtte dæ tell opptræning og fysioterapi, så kainn æ garantere dæ at du kommer tell å nættopp måtte gå tell fysioterapi. Kanskje både længe og væl.

Har du ikkje tillitt tell Gud om helbredelse, så får du ikkje det heller.

Da e du Ferdig. Done. Finito. Capiche?

Æ sei ikkje at fysioterapi ikkje kainn få dæ fresk, og at kroppen ikkje kainn stable sæ sjøl på føtn over tid, førr det kainn den, men faktum e at heile 80% av de som går tell fysioterapi får telbakefaill.

" Glede i hjertet gir god helse": står det i ordspråkene.

Halleluja og hipp hurra, da e jo deinn dær stivkrampa i korsryggen bære nødt tell å gje sæ!

Førrøvrig så står det også at :" Mismot tærer på marg og bein"

Vitenskapen og psykologien støtte førrøvrig også disse to bibelske utsagnan.

"Men har ikkje du byinnt å bokse igjæn?"

Den sætninga slapp liksom ikkje heilt taket i mæ...

Den sætninga hadde jo en grunnlæggende tone som antyda at æ hadde vært overmodig.

Kanskje førr overmodig. 23 kilo av sia januar, og 3 kg muskla på... Ihvertfaill.

Men uansett, å bli beskyildt førr overmot, det like æ. Ingenting e bedre enn det.

Det e bære en ainna måte å beskyilde mæ førr å ha tru tell Gud på.

Det e tydeligvis fra sine egne mainn ska ha det.

Deinn Gud som gjænnom sitt ord førtæll mæ at æ skal ha fræmgang og hælse. Intet mindre.

En kar sa nu nåkka som oppi ailt det her som e saint :"Kanskje Gud prøve å lære dæ nåkka?"

Heilt korrækt, han prøve å lære mæ å trænge mæ på Han og få min rett.

Æ la mæ ned på tjukkassn oppe i Morildhalln førr å kvile ryggen litt og svimte nu av en liten halvtime, og når æ våkna så stod det 3 onga over mæ.

Det enkle faktum va det at aille småpængan mine hadde ramla ut av lommen mine, og nu sa de aille tydelig målbevisst i kor:

" Åh, kainn ikkje æ få de dær kronestøkkan?!" ;Kainn ikkje æ få deinna fæmmarn?!" ;Kainn ikkje æ få deinna tikroningen?!"

Dæm rana mæ! Det einaste æ bærga va en tyvekroning, sånn at æ såvidt fikk mæ tell ei svela i kafeen ætter møte.

Sånn e det Gud vil ha oss. Han vil at vi skal trænge oss på Han og kræve vårres rett.

I mett tellfelle helbredelse og førrnya hælse.

På kveeiln når æ hadde lagt mæ så kjeinte æ på en ubehagelig angstfølelse:

" E det her nåkka som æ skal være nødt tell å leve med fra tid tell ainna?"

Æ har ikkje kjeint på en sånn ubehagelig angstfølelse på mange, mange år...

Men da talte Herren Gud tell mæ og sa:

" Har ikkje æ sagt det?!"

" Frykt ikkje!"

Så da slapp deinn følelsen meir eller mindre taket, og æ kom telbake tell mett vante fokus.

Æ ska nu vel kuinne fungere i et hverdagsliv og arbeidsliv, og ikkje minst med tanke på ei fræmtidig kone, ha et sexsliv.

Å kaste inn handkleet, trække trusa oppover ræva og ringe ambulansen natterstid, det e nu ailtså bra uaktuellt!

Ikkje la frykten førr å ikkje bli fresk få råde i livet dett. Frykten e en "Goliat" og sykdommen ser kanskje ut tell å være uovervinnelig, men deinn e ikkje det så længe du støtte dæ tell Gud og Guds løfta. Det bære ser sånn ut...

Heile hæren tell Israel stivna av skrækk da Goliat på 3.25 meter viste sæ framførr dæm i 40 daga og utfordra dæmmes bæste kriger tell å møte han. De va lamma av frykt, de va overbevisst om at de ikkje bære kom tell å tape, men at de allerede hadde tapt.

Så kom en 17- åring med navn David, som hadde sin identitet i Gud, og som sa: "Kem e han her hedningen som tør å stille sæ fram og spotte Gud?!"

Det første David fikk høre da han sa: " Æ ska ta han!!"

det va dettan ifra kong Saul : " Du kainn ikkje!!" Goliat har vært en kriger fra sin ungdom av!!"

Saul beskyldte tydeligvis David førr å være en anelse overmodig, mens han egentlig bære satte sin lit tell Gud.

" Gud vil gje mæ seier!" : sa David, og seier det fikk han.

David va en mulighetstenker, en som ikkje lot sæ styre av de ytre omstendigheta eiller kor stygt det såg ut.

Forskning vise at 8 av 10 tar sine beslutninge styrt av frykt.

Kor glad æ e førr at æ ikkje e blaindt de 8.

Æ og en ainna som e blaindt de 2 som ikkje tar sine avgjørelsa styrt av frykt, ville ha slått de 8 som tar sine avgjørelsa styrt av frykt i en fotbaillkamp. Lætt. Førrdi de andre ville ha vært overbevisst om at de allerede hadde tapt.

En Guds mainn lar sæ ikkje styre av ka aille andre nødvendigvis måtte meine og tru, selv om en kan høre på råd, men ikkje når det stride mot Guds løfta.

En Guds mainn har sin tillitt tell Gud.

Fantastisk mye bedre i ryggen allerede nu. Markløft om ei uka.

Spillernytt

Joda, nu e det nu ei stund sia æ har hatt nåkka å komme med på bloggen av interæsse, og ikkje har æ nu blitt utsatt førr vældi stygge overtredelsa akkorat i det siste heller. Neida, det mæste det har nu karn stått førr sjøll...

Det starta nu uansett så ufint i badstua på Friskhuset på Sortland, kor det uheldigvis satt en utlænding av det russiske slaget å fyrte på med kaillvassvatn i badstua dæmmes.

Ætte ei stund så tok æ nu førøvrig tell vettet og kraup ut derifra, dehydrert og svimmel som æ va, bære førr å finne ut at han hadde klart å fyre ihel klokka mi som vessnok sku være vainntett ned tell 100 meter...

Dugg va det på deinn, såg ikkje ett einaste siffer, kun dugg...

Ikkje orka æ å bruke fem flate øre på deinn der 8-10 år gamle klokka heller, så ætter to måneda så takka deinn førr sæ, deinn va sundrusta inni sa urmakarn, greit nok det...

Så da va det på med pulsklokka som reserveløysning, deinn har jo ei digaitalt klokkedisplay oppe i høyre hjørne, og det fikk nu holde ei lita stuind fremover det, tænkte æg.

Jaur, jaur, sjettaur...

Va jo nede på Gran Canaria i jobbsammenheng, i solsteiken, og deinn solsteiken og temperaturn der nede, det tålte nu ikkje den der Baurer pulsklokka tell 250 krone fra Elkjøp rekti med.

Nysj, ætter ei uka da æ sku ta av mæ klokka førr å hoppe utì bassenget, så knakk klokkemainnskiten sund i plastn, dær kor reima e fæsta med de der metallstavan i plastn ruind displayet, det rydde totalt i fra en aiin òg i stava.

Da va det reserveløsning nummer to som gjaldt, næmli å putte mobiln i shortslomma og ta deinn opp før å sjekke klokka når det va behov førr det.

Det gikk fint et par daga det òg, heilt tell en dag kor æ hadde stompa utì saltvannsbassenget før hjernen min rekti hadde fått tænkt sæ om.

Ætte ei stund i bevægelse så kjente æ jo mobiln som slo imot låret mett, (ja, kem ainner sett? ønske, ønske) og aj,aj aj, e det mulig...

Æ gikk opp av bassenget og straka vegen tell hotellrommet, kor æ  drokna mobiln i ferskvann, but there was no hope...

Det formerlig tøyt grovsalt ut av displayet og aille krinkla og kroka som eksisterte på deinn der stakkars mobiln ætter at deinn hadde fått tørka sæg i sola, tell tross før mine ihærdige anstrængelsa førr å redde den.

Æ klarte nu uansett før badeuløkka å meste deinn i asfailten sånn at æ knuste displayet på han, og mesta deinn så en gang tell bære førr å være heilt sekker, kor æ knakk ei list under den, før æ avslutta med å drukne den i bassenget. Va fire år gammel deinn mobiln, time to retire...

Men ikkje va det slutt dær heller, nysj, det må dåkker førr aill del ikkje tru.

Når æ så åpna kofferten ætter at æ va kommen mæ inn dørn heime, så oppdaga æ nåkka brune stripe og flækka på armen på deinn lyse semska skinn jakken min, og fainnt ætte kvært ut at skoen mine hadde gnissa gammel skokrem over på deinn under overfarten i flygemaskin.

Bære en ting å gjøre, varme rødsprit tell 40 grader og skrubbe det bort med Q- tips, men gidd ikkje det rekti enda.

Bestilte så i frustrasjon en meter med sny, førr å kunne avreagere med litt frikjøring på ski, og fikk nu godt og vel en halvmeter like før helga, og la så avgårde tell Narvik.

Tok så en telefon tell Geir- Tore underveis, og mens æ satt der og prata kjenning og hadde det rekti så triveli i ei 60- sona, uten at nu æ satt og følgte med på meteret akkorat, æ va jo sælvfølgelig mæst opptatt av å prate, så ser æ plutselig en sånn der rød neonstav som driv å veive 50 meter framførr biln.

Æ drylte mobiltelefon på passasjergolvet, det e jo 1200 spenn i bot bære dær.

Så han Onkel han va tydeligvis ute og lufta sæg i finveret, og noterte mæ først tell 78 km i 60- sona og 4200 i bot, men jænka sæ ættekvært ned tell 74 km og 2900 i bot, da det va siste målinga i nedoverbakken...

Førr ei løkka at deinn der Fiatn rulle så fantastisk dårlig...

Akkumulerte mæ vel et par prikka dær i arkivet tell polisen, og har nu kun 4 igjæn på de næste tre år, da fyk næmlig lappen.

Men nu e det nu 11 år sia sist æ drog i laind en bot, så det e nu førsåvidt greit nok.

Sjøllgjort e vælgjort bruke ho mamma å sei, så da e det vel det.

Va førøvrig tremenningen tell han æ sku overnatte hos i Narvik som ga mæ boten, og da e det jo praktisk talt kjenntfolk og ferdig med det.

Eillers så va føre i bakken fabelaktig, og heim turn gikk spesiellt fint førr sæ i deinn der 60- sona ætter Rombakksbrua...

Men æ bli å ligge lavt i terrenget nu, vældi lavt...

Nyttåsaftensmiddag

Joda, nu har karn vært og fådd i sæ mat igjænn.
Jan- Yngve, tidligere utfløtta myreværing, inviterte må på middag på Pilgrims MC i Nordvika.
Og æ va vel ikkje heilt forberedt på kor mykje middag æ egentlig va invitert på, og ihvertfaill ikkje forberedt på kor mykkje middag det blei.
Neida, her va det bære å byinne å gape som en ainna stær- onge.
Tell å byinne med fikk vi kalkun & ribba, og det endte jo ikkje med mindre enn 2 porsona.
Æ har liksom aildri hadd nåkka særlig vett tell å gje mæ i tide, og spare litt plass tell dessærn, (desserten på fransk) og gikk sælvfølgeli på en stygg storsmeill.
Ætterkvært annonserte de med risgrøt og nåkka gode greier, æ veit ærlig talt ikkje, æ kom mæ liksom aldri bort tell disken.
Sofaen æ satt i va næmlì såpassa invidd og nedsotten, at sjøl om æ nu e kort i føtn og tidvis lokte bål, så hadde æ enorme problema med å komme mæ opp og fram og ut av deinn dær hærsens sofaen.
Det va akkså å sette fast i ei hængemyr, med ræva først.
Apropos det å lokte bål som de gjærne gjør i Skånlaind distriktet, så har æ sannsynligvis ikkje lokta så krafti røkt auor sia deinn dær fadesen av en Lofotn-tur som æ hadde her i fjor...
Røykeloven har vesst tydeligvis ikkje slådd rekti heilt an i Nordvika regionen, iallefall ikkje blaindt de indsatte, æ meine de telstedeværende der på lokalet.
Skoidda va det, metersvis med tjukk hænganes skoidda...
Men nu prata æ mæ nu vesst litt bort.
Ætter dessærn så vanka det blåbærkaka, ostekaka og en skvætt kaffe både førr de kondisjonerte og de urutinerte.
Æ va ikkje blaindt dæm, men æ klæmte nu likevæl nedpå et støkke blåbærkaka bære på god folkeskikk og kotyme.
Æ lurte nu ættekvært på korsn æ sku klare å komme mæ ut dærifra og bort tell Fiatn, og fant ut at deinn bæste strategien va kanskje å starte me å støtte sæ bortme veggen, førr så og ta han videre bortover.
Hadde æ huska ka det va mainn sku ringe av 111, 112 og 113, så sku æ ha ringt de som jobbe på akutten førr å høre om de kuinne ha levert mæ en hjælm, broidda og rulator på henholdsvis kort varsel.
Så førr- eetn har ailtså ikkje æ vært sia æ va på Gran Kanaria på klassetur...
Der åt æg kvær rett som om den sku være min siste, med andre ord, akkså det sku være hovedrættn...
Dær starta vi med nåkka småe greier som æ trur va nåkken ruinde brødkule med kjøtt inni, før vi så gikk så over tell ei type suppe.
Da trudde jo sælvfølgelig æ at det va kjørt, og hadde jo førsynt mæ opp tell øran fleire ganga på rad.
Men neida, det kom iallefall 3 rætta tell dær oppe i fjellan på Gran Can, og førr å være heilt ærlig så huske æ ikkje meire...
Æ forlot ættekvært ståanes, både buffeten og de andre som va dær, og kom mæ inn i Fiatn.
Problemet va nu at æ måtte rygge ned, og med en vomsækk som næstn skygga førr synet så blei det mildt sagt ei stor utfordring.
Biln va både ned- dugga og ned- frosn, så æ hadde ikkje nåkka ainna valg enn å vri på mæ og se utigjønna bakluka nedover brattbakken.
Aj, aj, aj kor æ angra...
Kalkun låg både tell høyre og vænstre...
Iallefall så slapp æ nu å bruke kræfter på å komme mæ inn i Fiatn, som æ måtte gjøre da æ sku utigjønna tell Nordvika.
Fiatn e tydeligvis produsert kun med tanke på bevægelse sør førr Napoli, og takle knapt 0 grader før den går i lås over heile fjøla.
Da æ va på tur å sku fære tell Nordvika så vesste æ at det kom tell å by på problema å komme sæ inn i Fiatn.
Æ stakk nøkkeln inn i bildøra, dit, men ikkje længer.
Klarte ikkje å vri verken en millimeter tell høyre eiller vænstre.
"Mainnskjiitbil!" : ropte æ, så heile byggefeltet hørte det.
Av gammel rutine så hadde æ nu vært så lur at æ hadde putta lås- sprayen på ytterlomma, og tænkte at det her sku nu vel ordne sæ.
Fånøttes!
Deinn dær låse- sprayen e nåkka oppskrytte greier, hjalp ikkje en pellemainnskjiit!
Se nu te å få bygd inn en flammekaster i forkaint av deinn dær ""livsfarlige" låsesprayen, som jo allerede e mærka med flamme & meget brainnfarlig- tegnet, sånn at det bli nåkka fræs!
Førr sånn som deinn e nu så hoill deinn næmli ikkje mål...
Ikkje fainnt æ nåkka lighter heiller førr å varme nøkkeln med, men så kom jo min eminente hjerne på at æ nættopp hadde kokt vattn på tekokarn.
Jippikayey, osv, nu sku ailtså deinn dær Fiatn få vaska sæ, i glovarnt vattn!
Æ kvællte det æ hadde av vatn inn i låsn og en del på nøkkeln, og jammen bøyde stut´n av.
Æ kom mæ avgårde tell Nordvika, og ræstn e historie...
Men førræstn... En ainna ting òg som feile deinn dær makrellboksen av en bil, det e jo at klapplåsen tell dørn også frys. Og da nækte sælvfølgelig døra å gå i lås, førr deinn e jo naturligvis beinfråsen.
Da e det utallige forsøk på å rekle inni låsen med ymse gjænstainda, lyre innpå nåkka låsolja, førr å se om det bli såpassa "slæck" at den går i lås. Huske ikkje siste det skjedde...
Så i kraftige høyresvinga, så sig jo førerdøra opp sånn at mainn får deinn svære åpninga rætt inn i kabin.
Før så va det bære førerdøra som va småtuillatt, nu e også passasjerdøra pluss ei bakdør byinnt å yppe sæg.
Æ har ailtså vært å kjøpt mæg en Fiat med klappluffa... Nydelig!
Æ kaillte vel Fiatn her tidligar førr en makrellboks, og det e ikkje tellfeldig.
Deinn har mye tell felles med en makrellboks, det speinne ikkje mykkje liv i han og innholdet hoild heilt kjæft ihelfrossent som det e...
Minne mæ også faktisk om enkelte menighete kor det ytre ser veldig fint ut (makrellboksen/ lokalet), samt at aille inni boksen e uniform og ligg med hodet samme vei og nikke i takt og kor aillt e veldig rituellt, ordna og pyntelig, men det e ikkje nåkka liv der!
Ingen som hiv krykkjen der førr å sei det sånn...
Førøvrig så e det jo også blitt førrbudt med laust fyrværkeri, såkailte rakætta, som mainn brukte i rekti gamle daga og som mainn bære satte i flaska før mainn teinnte på. ( nåkka seint å sætte deinn i flaska ætter at mainn har teinnt på...)
Nåkka som stort sett gikk bære godt.
Vi hadde nu vel en blindgjængar som skeina ut og lainda på hustaket tell naboen meine æ å huske, men deinn kvæltes nu av sæ sjøl i snyen.
Vi har hadd ei næstn uløkka i Kilbotn på over trædve år, også ska de plutselì førrby lausfyrværkeri?
Neida, dåkker får klare dåkker med nån "batteria" som det så fint heite, førr rakætta i ei flaska med rætning oppover det blir nu ailtså førr farlig førr dåkker.
Mæ i ræva!
Siste sovjetstat!
Ifjor fyrte gamlingen opp ett "batteri" på Ånstad, og ei kula der ho skeina horisontalt rætt ut tell høyre og smaillt i husveggen tell ei nabokjærring dær oppe.
Og ka trur dåkker skjer i år, to år ætter at "forbudet" trådte i kraft?
Joda, i år som i fjor så skeine ei kula ut av "batteriet" og fyk som avfyrt sporlys under Vietnam- krigen horisontalt tell høyre, og smeill i bakken like attmed onkelongan.
Hadde de fått deinn dær i fronten så hadde de nu momentant blitt tell nån levanese ildkule heile bunten, særlig i de dær bobleklean de fær og reinn ruindt i.
Æ måtte ha fådd skikkelig godt tak ruindt halsen på de dær politiker- nissan som fikk igjønna det dær forbudet!
De sku ha vært bra blå i auan før æ hadde slæppt taket...
Så på to år har vi nu vært nære på to heimeuløkke ætter at vi byinnte å fyre av ifra de dær såkailte " trygge batterian".
Dessutn så går de rakættan som e i det sakailte "batteriet", kun 10- 12 meter over bakken førr de smeill av, og det lokte jo kraftig øresus i dagesvis ætterpå.
Deinn genarasjon min han bli ailtså å stille tidlig med høreapparat, spørs om det ikkje hadde lønnt sæ meir førr Staten på lang sikt om det istedenførr hadde røkke ett og ainna aue?
Og kattlørven de fær nu ailtså som nån prosjektila veggimeilla i Kilbotn når nu de dær batterian tar laust og rakættan verkeli smeill av.
Han Magnus, minste karn tell søstra mi på 2 år, han byinnte ifølge storesøstera si ho Malene, å "hylgaule" når de dær rakkættan smaillt av 10- 12 meter over bakken, og klamra sæ ruind ho.
Det e ailtså bra galt når mainn byinne å "hylgaule", da e mainn døden nær.
Timeout og rætt i stua med minstekarn, nåkka som burde ha vært unødvendig.
Va nåkka tidlig å bli skuddredd.
Så som så va nu nyttarsaftn spør du mæ.

Tur tell Lavangen

Jah, æ har nu egentlig lite spillernytt å førrtælle, karn han går nu stadig arbeidsledig, og det tære nu dessværre meir på pængereservan så på fettreservan...
Bor nu enda i Steinlandsfjorden før Myre, og søke nu på de stillingen som virke interessant. Men kjedelig, det e det nu, så her førrleden så heiv æ mæ rundt og bløsste utigjønna med Puntoen tell ho oldemor i Lavangen. Turn utover gikk usannsynlig smertefritt den, med tanke på mine mange uhell, bortsett fra en irriteranes lav bensinpris som han Esso- eiarn operere med i Bjerkvik på 11 krone litern...
Men nån frynsegoda må de vel ha de som bor dær òg.
Når æ kom utigjønna tell Sykehjemmet i Lavangen, så feira de jammen mæ 89- årsdag dær ute. Det vanka jo selvfølgelig en fæm- sæks kakestøkka på karn, og han vurderte ættekvært å kjøre innom Narvik og hamstre nåkken større klea på heimoverturn.
Ho oldemor syntes å være i godt slag, ho huska mæ nu godt igjæn, når æ nu sa at æ va sønn tell ho Vigdis. Da hadde ho lekkså fått plassert mæ. Og godt plassert det va æ, nært kaffekainna og en utstrækt armlængde ifrå kakefatet...
Præstn kom òg, og æ va nu litt forutinntatt småskeptisk te ka karn nu sku førrtælle, i og med at æ e frikirkemainn, og tidligar har fått servert vel mykkje smårart i statskjerka...
Og da tænke æ førr en gangs skyld ikkje på matrætta...
Men præstn han overraska stort, og preika om korsn det kan oppfattes å ha det vanskelig tell tider, og preika utifra Jobs bok, om at "min gjenløser lever". Det va et godt ord å få.
Gud har ikkje gått og lagt sæ og glømt mæ heilt av.
Han tar sæ kanskje en kopp kaffe, men han har ikkje gått og lagt sæ.
Gud e der, og ser mett "slit og min møye", her æ vansmektes som arbeidsledig.
Ho oldemor sa nu også at ho fortsatt trudde på Jesus, "førr mainn kunne jo komme tell å gjøre nåkka (galt) som mainn ikke vil"; sa ho.
Æ førrstod da straks at ho hadde skjønt nåkka som det kan synes som om en del kristne ikkje heilt rektig synes å ha skjønt, næmlig begrepet og omfanget av Guds "nåde".
Nyhet: Vesst du e kristen så e du aillerede god nok førr Gud. Ikkje driv å slå dæ sjøl i bakhaue med spade over aille dine feil og mangla heile tida.
Salme 103, vers 10 sei: "Han gjør ikke med oss etter våre synder,og lønner oss ikke etter våre misgjerninger".
Så selv om vi feile i våres svakhet, så høgg han ikkje hauet av oss.
Detta ordet va tell de som har vendt om og valgt å bekjenne Jesus som Herre, dvs. som sjæf i sett liv og gått tilbake tell Han.
Ho oldemor skjønte at ho hadde et behov førr Jesu nåde, sånn at ho kunne leve i det og være vess på at ho blei tellgjett av Gud vesst ho nu sku være så uheldig å komme tell å gjøre nåkka dumt eller ufint, på godt norsk kaillt førr å synde.
Ho har skjønt at ho e rettferdig innaførr Gud ved trua på Jesus Kristus, og at Jesus har sona alle hennes synder på korset, både de ho har gjort og de ho kommer tell å gjøre.
Det va fint å få bekrefta oldemor si tru på Jesus, så kan mainn feire at ho har gått heim tell Herren den dagen ho førrlate deinna verden, istedet førr å sørge, kor rart det einn høres ut.
Æ heiv mæ førøvrigt også med på nån heiller gamle salma som han præstn delte ut og spællte tell på pianoet. De har nu på sin måte en vess egenverdi i sett tekstmæssige innhold, selv om de nu ofte e i overkainnt trist i forhoilld tell de sangan vi søng i mine kretsa.
Æ trur ikkje det va tellfeldig at æ la avgårde akkorat deinn dagen bortover tell Lavangen, og fikk mæ kaffe og kaka, samtidig som æ fikk et oppmuntringens Guds ord gjennom han præstn dæmmes der ute. Det e bære så typisk Gud å operere på deinn måten dær.
Men ættekvært så blei nu kakefatet tomt, og 4 kake det e nu 4 kake, det e ikkje nåkka meir.
I tellægg så kom nu også mørtna snikanes, og karn sa takk førr sæ og hoppa i Fiatn.
Æ fòr òg innom han Geir og ho Elin på heimoverturn på Evenskjær, og dær reide de nu opp te mæ, sånn at æ overnatta hos dæm.
Han Geir hadde nu vorre så uheldig at han hadde vært å skada eine kneet, og han va førøvrig så låghaillt at æg bære såg han ainnakvær gång dær han for å vasa att og fram bortætte stugolvet, i sin ferd ætte å finne nån av sine tjukke bøker.
Han hævda sin dyd over at det va en sportsskade, men det kom nu ættekvært fram at han hadde vorre nede i septiktanken dæmmes og kilt sæ, og vridd ett eiller ainna i knæet mens han grov ætter gull.
"Nåja" : tænkte nu æg, som deinn gammelkommunistn som æ veit han Geir e, så e det vel heller en gammel krigsskade ifra Korea- krigen som han har slått opp igjæn, ifra deinn tida da sosialismen va hannes sentrum i livet.
Ho Elin ho hadde nu førøvrig tatt av sæ 30 kilo det siste halve året, så dær va det nu bære grinda igjæn.
Men det blei nu fritt førr mat dær òg, så karn han måtte evakuere området og seig ættekvært heimover tell sine egne. Dær viste det sæ å være sånn at en av de fire onkelongan hadde en nært foreståanes bursdag. Så æ fòr på Kanebogen- senteret og fainnt en "jungle in my pocket" figur som nu førøvrig hadde messta det eine auet, halv pris og bortimot ett kupp førr en arbeidsledig kar ifra Kilbotn.
Æ har jo førøvrig en forhistorie på å være god på teiping og liming, les " nye brilla" historien.
Så å lime på ett aue eller to i ætterkainnt må nu være en smal sak førr en rutinert kar.
Ellers så e nu aillt ved det gamle, åran går og Gjænsidige består, som det nu så fint heite...

Sauegjerdet på nèrmarka

Ja, nu når æ nu e så godt i gang med å førtælle om både bilan mine og gammelhuset, så fell det nu meir eller mindre naturlig å fortsætte med det...
Nu har æ jo ættekvært lyrt av mæg så mange historia om alt som æ e blitt utsætt førr, at folk må nu vel meir eller mindre tru at æ e en skikkelig storlygar. Uansett, her kjæm det en tell....
Klokka halv fire på natta høre æ et kraftig smeill, akkså nån klappe igjen ei bakluka på en bil vannvettig hardt. Så karn han tusla sæ nu uttførre gammelhuset ætter besteførrreildran sine førr å se kor skoen trøkte......
Blei litt overaska da æ så hverken folk eiller fe, og skjønte nu ikkje så mykkje av det...
Men naboen som bor lengre opp og att, ho ropte ned tell mæ: "Gå og se nedførr knausen..."
Heilt rektig, dær va rættekarran...
Førr det første så stod det nu en sur gammel Mercedes trødd igjønna det nyoppsætte sauegjerde mett, type huindgammel stasjonsvogn frå sist på 70-tallet...
Førr det andre så såg dessuten nèrmarka ut som om ho va nypløyd dær biln hadde flagra inn ifra veien, i god fart, det e de nøydd tell å ha hatt...
Dessuten hadde de òg passert, eller ska vi sei traversert, en sykkelsti før de havna godt innpå nèrmarka. Dettan hadde måtta ført tell en heiller hæftig opptur da de traff kaintstein tell sykkelstien, før de så fikk en like kjapp nedtur i veigrøfta, før de avslutta med en påfølganes opptur opp av grøfta, før de så tell slutt befainn sæ godt plainta innpå nèrmarka.
Førr det tredje så fòr to hertinga og sprang om kapp ruindt biln, han eine i bære sokkelæstan meins han ropte at han sku dræpe han ainner førr at han hadde ødelagt biln hannes...
Ka med sauegjerdet mett, om æ tør spørre?
Han som sprang ruindt biln i bære sokkelæstan og sku dræpe han ainner, gikk det heller ikkje akkorat vældig fort med.
Nei det så heller ut som om han dreiv og gikk på stylte, bære det at han mangla stylten.
Han løfta knean godt oppuinner haka førr kvært steg han tok...
Og det va nok ikkje bære sokkan sine + madrassen sin som deinn karn hadde røkt, nei her hadde han enten røkt nåkka eiller spist nåkka , som han verken burde ha røkt eiller spist, eiller både òg...
At de dær to karran va rammeskeiv, syreluta, og fullstendig på luggeføre, det herska det iallefall ingen tvil om...
Uansett så kom nu "der kriminalpolitzei" og putta karan inn bak på storbiln,og avgårde fòr de...
Så stor va da min førrfærdelse da æ traff han uoffisielle stylte- værdensmestern i den bungla og meget sammenteipa slitne Mercedesen i rundkjøringa i byen, bære nån få daga ætterpå...
Dessuten så har nu æ vært ute en vinterdag før, og va på det daværende tidsponkt såpassa drita lei av at æ blir snytt og utsatt førr ymse ulumskheta av diverse slag, at æg rauk rætt opp på politikammerset førr å anmelde peningen...
Dettan gjor æ først og fremst førr at æ sku ha erstatta sauegjerdet mett på nèrmarka, førr å slæppe ekstraarbeid og økonomisk tap, men æ hadde jo også nån spørsmål å stille den som ikkje hadde røkka lappen ifra uvæsenet...
Så æ fikk nu snakke med han in charge førr etterforskninga, og æ måtte nu spørre om han vesste at han med Mercedesen fortsatt va laus og dreiv å kjørte bil.
Ja det gjor han, førrdi at de såg ingen grunn tell å ta ifra han lappen, førrdi det va han ainner karn som hadde stælt biln hannes og kjørt utførre, og så hadde han spronge ætter han og funne han godt trødd innpå nèrmarka.
"Jaha", svarte så æg....
"Så du førrtæll mæ ailtså med andre ord at han med Mercedesen sprang 1 kilometer ifra Solheim tell Oldra og tok igjæn han som hadde "stælt" biln hannes?..."
"...i bære sokkelæstan?..."
" Nja høh hmmm..": svarte han mæ og skjønte vel at her va det nok oversett en del logiske fakta...
" Og korsn kunne han vite at han kom tell å kjøre utførr veien akkorat i Oldra, en kilometer uinna?"
" Hadde du orka å byinnt å reinne ætter en kar som hadde stælt biln din, i bære sokkelæstan, førr så å håpe på at han kom tell å kjøre biln av veien en kilometer uinna?"
" Dåkker må jo skjønne og begripe og fatte og førrstå at han va jo med i biln..."
Fikk sælvfølgelì ikkje nåkka vettugt svar ifra overbetjænten, spørs vel kor mykkje energi de gidd å lægge i å stramme opp de dær storrøykeran, da de vel ikkje har nåkka penga som kainn restes
ùtav dæm, men uansett, snakke om slett etterforskning...
Fikk så brev i posten om at saken va henlagt på grunn av bevisets stilling. Snakke om talentlaust opplægg. Det ville jo da i praksis også bety at æ heller ikkje fikk nåkka erstatning førr gjerdet. Så sendte da et brev tell politijuristen som æ fikk brevet fra, og stilte ho de samme spørsmål som æ stilte tell overbetjænten. Informerte også om at nabokjærringa hadde sett at begge storblåseran hadde hoppa ut av biln, og at ho hadde sagt at ho kunne komme inn tell avhør. Fikk tell svar at det vesstnok va veldig mange spørsmål i det brevet (stakkar) og et eiller ainna tæknisk- juridisk svadaprat, totalt blotta førr suint bondevett. Ingen vilje tell å ta tak førr å sei det sånn, og tydeligvis heilt greit at æ fikk ekstraarbeid og økonomisk tap, så lenge de bære slapp nåkka meir arbeid med saken.
Men han Mercedes- eiarn, - påsettarn eller dødaren, aillt ættersom, han kom nu faktisk tellbake ætte 14 daga, med nåkka som kansje kunne ligne en anelse på gjerdpåla. Han satte de opp og banka de ner der på nèrmarka med sykkelstien, satte så fast gjerdetstrængan i pålan så aillt blei heilt i orden, og godt va nu det....

Nye brilla!

Ja, da har karn vært å investert i nye brilla, ætte å ha vært brillelaus i ei årrekka. Fikk jo et gavekort hos muttert på tusen spenn, og det hjalp liksom karn tell å komme over kneika og investere i ett sætt med brilla. Så brillan de heiv æ på næsn seint på fredagskveeiln når æ va på jobb, og det va mildt sagt en stor overaskelse. De brillan va jo så stærk at æ blei både sjøsjuk og urven, og æ følte mæ rætt og slætt som en gullfesk som driv å vrænge på auan førr å prøve å se klart ut av boiln...
Men synsnærven og øyemuskulaturn blei nu tell slutt enig, òg da såg æg jo liketell Sør- Afrika! Va en fryd førr øyet va det.
Når det nu kommer tell de gamle brillan mine, så tænkte æg nu at æ sku skrive nekrologen over de nu.
Det hadde sæ næmlig sånn at før i tia så bodde æg i gammelhuset ætter ho Mor og han Far, som jo ligg rett nedfør huset tell føreldrainn mine. Æ brukte vanligvis å parkere deinn tidligare omtalte Mazdaen min rætt utførre inngangsdøra dær, og deinn parkeringsplassen bestod nu førr det mæsste av græss...
Det va vel egentlig en plæn, men æ parkerte nu dær likevæl.
Uttaførr inngangsdøra brukte æ å ha et sånn dær sommar- klapp- i - hopen- bord, kor æ kvilte kaffekoppen min mens æ nu satt dær på en somarsdag. Æ brukte også å lægge brillan mine på det bordet, men nu hadde de nu vært borte et par dagers tid, og æ va sekker på at de va lagt på bordet. Førr æ hadde næmlì sett de på bordet dær, og vesste kor de låg, tell ei avvæksling.
Iallefaill, så hadde nu gamlingen vært og kleppt nèr plæn min, og det va jo førøvrig snillt gjort det. Det va bære det at han hadde kleppt ruindt Mazdaen, og bak deinn gjænnsto det en liten trekaint med græss, og estetisk opptatt som æ e, så va ikkje det godt nok. Så karn han kjørte nu Mazdaen fræm et hakk, heinta græssklepparn og byinnte å kleppe...
" tjii- tjiii- tjiiii- tjiiiiing!"; sa det, og ka trur dåkker ligg øverst på det nyklepte græsset?
Joda, du har heilt rætt, næmli brillan mine, nyklept og me pulveriserte glass ,og eillers så sprikanes i aille rætninge...
På det daværende tidsponkt (Dvs før Kristus) skall dåkker ikkje se heilt bortifra at det rydde en to- tre meter med bainnskap utav karn...
"Ligg dåkker dær?!"; tænkte æg, mens æ så smått byinnte å spekulere i korsn de hadde havna heilt dær borte in the first place.
Nu e det nu greitt at syd- austn e det einaste som tar inni Kilbotn, og det tell gjængjeld godt, men æ har nu aldri opplevd at han har vært såpassa kraftig at han har bløsst rætt igjønna husveggen...
Førr det va nøyaktig det han hadde måtta gjort vesst han sku ha klart å drefsa brillan mine såpassa langt utpå plæn.
Deinn næste messtænkte blei så sjura. De brillan kuinne jo ha blinka så fint dær i solskinnet, førr det va en fin sommar. Også hadde ho kansje messkalkulert sæg når det kommer tell tøngda på brillan, og messta de dær sånn passeli utpå plæn.
Og i og me at karn e såpassa gnien som det han e, så gikk det nu væl ett år før han va og kjøpte sæg nye glass tell de dær gamle brillan, og optikarn fikk nu stramma og justert de sånn passeli ihop.
Men ætter ei stuind ka e så det næste som skjer?
Jo, nu ska dåkker høyre!
Under ei innebandy- økt i garasjn på bibelskoln, sklir brillan av min sveitte næse, korpå karn e me sine lynraske reflæksa og fange de opp me høyrenæven, òg knække de tvært av på midtn...
De hadde sannsynligvis fått sæg en gò kavring av klepparbladet, så nu sto æ dær med et glass og en bøyg i kvær nævve. ..Så nu hadde de bære me å eskortere mæ ut, blind som æ va...
Òg gnetn som karn e, så va det ikkje nåkka snakk om å invester i nåkka meir enn en tube lynlim. Hadde jo nættopp investert i heilt nye glass kainn du skjønne...
Æ limte og æ limte, og førrstærka og førrstærka det som førrstærkes kainn, men alikavæl så knektes brillan opp igjænn, igjænn og igjænn...
Men det kuinne ha vært værre.
Eller rættere sagt, det kainn bli værre...
Ka dåkker trur når karn e blitt en par òg- åtti år, og gebisset sklir av gaan ætte at karn har vært på gudstjæneste og prata, førr det e jo ingen tvil om att mainn e godt smort i kjæftn, og at æ da tar gebisset me klepparn?
Og på deinn tia så koste sekkert ett nytt gebiss fleir- og førtitusen krone, og med deinn minstepænsjon som da finnest, så e mainn vel skyldì staten pænga på ligningspapiret...
Uansett, siste året har æ kun brukt kontaktlinse fra mårra tell kveill, og det byinnte jo å klø nåkka så grassat innpå auan.
Optikarn, eller optikvinnen sa: " Du har fått litt førrsteining på auan".
"Førrsteining?"; tænkte æg. "Ka det ser ut som? Dårlig murpuss?"
Blei nu litt nærvøs dær ei stuind, og fainnt ut at æ kansje måtte byinne å vurdere mæg ett sætt me brilla. Òg nye brilla har æ nu fått mæ, og godt e det...

Går det ant at nån smir mæ en pokal?!

Jahhhhhhhhhhh.... Fant ut på søndagen at Fiatn min va blitt pårygga uttførr studentboligan kor æ bor. Knust blinkelys, og på hovedløkta fremme va også samtlige fæsta knekt rætt av + en skikkelig bulk sælvfølgelig. Traff så vaktmestern, og sporte om han hadde fuinne nåkka blinkelysglass ved biln min. Ja, det hadde han. I forrige vekka. Men hadde han gått rundt og sport kæm det va sin bil som va blitt pårygga? Selvfølgelig ikkje. Hadde han gjort det så hadde æ jo kunna starta etterforskninga mens sporet enda va varmt. Men sælvfølgelig, sia det e Eivind sin bil så e jo bære folk nødt tell å bli hjernedød og plutselig ikkje ævne tell å tænke en einaste førrnuftig tanke! Hadde det vært opp te mæ, så sku både han kjeltringen som rygga på mæ og førrsåvidt også vaktmestern ha vært smeist over ræva mèd en flisåt vaier, og hos deinna karn deles det ikkje ut strafferabatt.
Tænk å gå laus på ainna mainns eiendom på det dær sættet!?
Òg hadde nu vaktmestern latt glasset ligge, så hadde æ nu vel oppdaga det mye tidligar. Æ bruke jo bære biln annakvær helg når æ ska på jobb, men æ e jo ute å skrape og koste deinn ætter kvært snyfaill. Sånn e det, e mainn pertentlig og redd førr nåkka, så kainn du ta dæ Fanden på at han klare å få det ødelagt! Æ har vært så kokf********* de siste døgn nu, at hadde æ vært en lemmen så hadde æ vært sprokken, steindau og omkommen førr længe sia!!

Arghhhhhhmmmmffff!!!

Min gode vænn Johan sa her om dagen da vi satt på datalaben på høgskoln: " Du e ikkje så særlig ivrig på å oppdatere deinn dær bloggen din". Kor æg svarte:" Æ må jo bli utsætt førr nåkka nytt først, sånn at æg har nåkka å skrive om".
Òg det tok ikkje lange tia...
Fiat Puntoen som æ va å førrkjøpte mæ på, deinn skifta gamlingen nye bærebrue bak på, nye dæmpera og ny eksospotte bak. Så polerte æ biln, og fikk satt på han nån fine hjulkapsla. Nydelig blei han. Biln blei ei pærla!!
Men kor længe va Adam i paradis? Va på jobb i går, og han æ va på jobb ilagme sku bære kjøre ned nån gamle dame, neida sku han vel ikkje, tulle bare, han sku bære kjøre ned og fylle diesel på firmabiln. Òg deinn e tell gjængjeld ikkje akkorat litn! Det e en svær Toyota Hiace og deinn e sælvfølgelig 3 ganga så stor som min lille bil...
Og det dære brøttet av en Toyota e selvfølgelig blitt parkert heilt limt oppætte min lille Fiat, òg her bynne karn å rygge...
I værste faill kuinne han ha rygga over deinn lille sorte! Æ sett jo da i andre etasjen med verandadøra åpen, (da dettan e nødvendig førdi stråleovn ikkje har termostat og står på full geiping) og høre jo ættekvært nåkka rakling utførre. Så æ stekk jo haue ut og skjønne jo umiddelbart at her har det skjedd nåkka ureglementert.
Så æ rope:" Det e nu vel ikkje min bil du e å fær oppætte?!"; ned tell han som sett i Toyotaen. " Bære vent te æ får tak i både dæ òg far din!" ; tellføye æ sånn passelig i affækt ( i òg med at det e like greit også å få tatt han som står førr avkommets opphav!), mens æ lyre av mæg kor drita lei æg e av at aille skal drive å rygge oppætte absolutt aille bilan mine som æ kjøpe. Òg Fiatn såg jo sælvfølgelig ikkje ut i måneskinn! Oppripa bortætte bakdøra og bakskjærmen, bonglåt mæ både her og dær, særlig her!
Tell opplysning så blei Mazdaen som æ skrota her tidligar, rygga på så hardt engang at framløkta spratt ut, en ainna gang æ sku på julebord i stress/ juletia så blei heile forskjærmen min ripa opp mens æ va å haindla julesnop på Rema. Det kuinne æg ailtså ha spart mæg! Da æ en gang sto parkert i Bergen så va gummileppa som skal ligge uinner fangarn, kommen oppå fangarn, og de trøkte like så godt inn deinn andre forskjærmen min òg dær nede, når dæm nu førsta va igang. Og en gang når æ sku rygge ut fra bibelskoln i Bergen, så hoildt de på med veiarbeid.
Deinn eine "veiarbeidarn" sto bak mæ sånn at æ ikkje fikk rygga ut, me et sånt flatt hjul med et rør ståanes rætt opp utav, som mainn kainn sætte "veiarbeid- skiltet" nedi. Æ rægna nu sterkt med at karn hadde obsærvert mæ, sælv om han nu sto i sju lange og sju breie og spærra førr mæg. Men neida! Bajass`n han hadde ikkje det. Derimot så hadde han lagt det dær hjulet med det røret stekkanes opp utav, ned rætt bak biln min, sånn at æ rygga over det! Æ hørte jo bære at det smaillt nåkka hinsides framme oppuinner biln, og så jo ættekvært at det dær hjulet nu lå foran biln min! Og æ sku jo på EU- kontroll, det va jo dærførr æ rygga ut... Arrghh!!! Æ måtte verkelig jobbe knaillhardt førr å klare å klipe kjæft`n såpassa igjæn at æ ikkje lyrte av mæg nåkken trusla...
Æ hadde mæst løst tell å sveive ned vinduet og kauke han inn i det eine øret: "Kor svim går det egentlig ant å være, hadde det ikkje vært førr at det va en gammel bil og førr at æ va en kristn mainn så sku æ ha slette av dæ haue!".
Æ vurderte også å gå ut av biln og ta den dærre skiltstøttehjulmainnskjiitn å dryle deinn over autoværnet og rætt i ælva! Nu gjor æ nu ikkje det og ikkje sa æ nåkka heller, men æ hadde gò løst!
Og trur dåkker ikkje at det røret hadde brækka ut frontspoilern min og slått hakk i ramma innuinner biln? Jo, det e heilt korrækt!
Så kor mykkje må egentlig en norsk mainn ifra Kilbotn tåle? Mykkje, vældì mykkje tydeligvis...
Og trur dåkker det blei likar når æ kom heim te Harstad?
Åh, nånei du. En kompis av mæ han rygga liksågodt rætt i førerdøra mi, sånn at det blet DEINN bulken. Attpåtell klarte nu en kompis som lånte Mazdaen å rygge deinn oppå en murkaint sånn at dær blei deinn hænganes. Heile biln såg tell slutt ut som et trøskværsk! Og deinn va òg strøken når æg fikk han, akkså Fiatn.
At han tykje sjøll e laus har æg jo mestænkt meir eiller mindre heile tia, men må han absolutt være ute ætter mæg bestandig? Han Børge Bentzen sa en gang tell mæ når æ ramsa opp ailt som deinn dær stakkars Mazdaen blei utsætt førr; " Du er utsatt for prøvelser". Førtæll mæ heiller nåkka æ ikkje veit! Det e jo bare en materiell ting, men likavæl...
Ekkje nåkka sjekketriks å komme me en bil som ser ut som om e blitt brukt tell å unnslæppe politiet meir så en gang...
Og Mitsubishi Colt`n min i fra en -og åtteti (-81) slapp heller ikkje uinna. Der va det stadige front mot front kollisjona og uinnamanøvra te eikvær tì i deinn hær rabiate Harstadtrafikken. Her kjøre vi ikkje i rundkjøringe, vi kjøre over dæm! Æg tok en gang en heilt vanvettig bra unnamanøver i Mitsubishi Colt`n på vinterstì da en galning kjørte over veien rætt foran mæg, og stoppa medt på veien! Æ uinngikk kollisjon med ei hårsbreidda og stoppa svært så førnøyd opp, i gal kjørebane vel og merke, men dòg, snudde mæ mot han Tom- Henrik og utbraut: "Æ e bære så fantastisk gò tell å kjøre bil!"
Kor han igjæn såg stivt framover og svarte: " Nu kjøre han på dæg!"
Æ vendte blikke framover igjæn, vurderte avstanden tell den biln som hadde stiv kurs mot front`n min og svarte tellbake: " Nesj, han dær kjøre nu vel ikkje på mæ... eh jo det gjør han!"
" Gardang, kardang!"; sa det, og du ska ikkje se bort ifra at æ lyrte av mæg nån glosa.
Æg stod i ro ætter en fabelaktig uinnamanøver og blei påkjørt av ei snella på stive hjul, og kæm trur dåkker fikk skylda? Hè karn!
Førdi at han som kjørte bak ho kjente ho og syntest synd på ho førr at ho vraka biln sin, så han sa i si førrklaring at det va Æ som kjørte på ho! Arrrghhhh! Ja deinn Colt`n deinn Colt`n, han såg ut som et trækkspæll i støytan, og fikk nu sainnelig føle...
Og nåkka ska æ nu innrømme at va sælvførrskyldt. Sånn som da æ kom hylanes ned ifra Bjørnefjell, selv om nu det ikkje førte tell betydelige skada på biln... Eh, jo det gjor det faktisk, men det blei ganske stilig. Æ trøkte inn skjærmen på venstre sia sånn at du såg inn rett i forkaint av framdøra, det såg ut som om det va luftinntak dær, du veit sånn som Ferrari har?
Uansett, det va tætt snydrevv over Bjørnefjell og bilan framførr kjørte jo i sirop.
Og æ huske at æ sa tell han Kjetil: " Når du passere 50, så eie du ikkje mørkesyn!" Foran mæ låg det ikkje mindre enn 2 Nissan Kingcab firehjulstrækkera, som æ nu klarte å bløse førrbi i snykovet. Det som va aberet va at det blei meire og meire mildt føre ættekvært som mainn starta på nedstigninga fra fjellet mot veikrysset. Auan mine e det jo ikkje nåkka i veien med, det e vel værre med hauet! Eller egentlig ikkje. Æ såg jo at det raint vainn nedover i sporan ætte dær bilan tidligare hadde kjørt nedover , og æ va nu bortpå bræmsepedaln meine æg å minnes. Æ hadde vel muligens piggfrie Firestone vinterdækk på, så æ bremsa nu sånn høvelig ned av respækt førr både piggfritt og is me vainn på. Og det e jo ikkje dårlig tell mæ å være.
Men jo længer ned vi kom, jo meir sørpa blei det, og her går eine forhjulet sæ fast i slapse i ytterkaint av veiban... Og det va jo sælvfølgelig like før siste knappsvingen kor det bære e 20 meter igjænn tell krysset.
Æ drog det æ va kar om i rattet, men nesjda, rætt fram fòr vi...
Æ huske at det siste han Kjetil Aksberg gjor va å se på mæ med vantro i blikket mens han lænte sæ førrsektig fram og støtta sæ imot dashboardet me deinn eine hainda, førr sellan hadde han jo ikkje på sæ...
Så vi pløyde nu nåkka ny mark bortætte deinn dær skråe og breie grøfta, det va akkså deinn va lagd førr Colt`n. Men det va nok 45 graders hailling på hò, så vi sto ganske godt, sælv om æ nu et øyeblekk hadde trua på å sætte han i revers og spinne han opp derifra.
Fånøttes!
Løkka va nu at æ hadde bløst førrbi de dær 2 Kingcab`an, og sælv om æ nu va nåkka småflau så vefta æ nu ætte dæm, og han eine stoppa nu og hadde full førrståelse. Kansje han ikkje hadde sett at æg bløste førrbi han? Uansett, ned i grøfta måtte æ, og sto te kness i vatn og knaut slæpetau. Æ satt mæ inn i biln, og ætterkvært som han byinnte å taue mæ, så blei æ meir og meir overbevisst om at æ tell slutt kom te å havne på taket. Men opp kom vi oss nu ætter et støkke. Vi stoppa på Rimi i Bjærkvik kor æ fikk mæ nån plastposa som æ tredde på føtn, gikk ut av butikken og la han hardt høyre inn på hamburgersjappa. Va sultn, va æg, og hamburger, det sku æ ailtså ha mæ!
Førr ikkje å nævne når æ la nerigjønna te Frankrike me Colt`n , eh, he
Joda, Herren han lede mæ nu ut av ei elendigheit og inn i ei ny...
Uansett, at ikkje æg går på stærke sedidative medikamenta og ikkje har daua av hjertesvikt det e kùn et under... Men nu skal æg å få mæ nån fleire skademeildingsskjema kainn dåkker skjønne, det e vel ikkje over einda...
Neida, førr det va det slættest ikkje. Nu e det ei kattlørva som har sotte oppå panseret mett og varma føtn, så har ho sannsynligvis sklidd på deinn nypolerte biln, sånn at ho har måtta sætte ut klørn, så nu e det nån fiiine lange ripe nedover panseret mett, og i frontruta...Sei mæ e det gaupa som har sotte på panseret mett eiller? Nu e det snart ingen justis, deinn dær katteslækta ligg sveitt an... Og da tænke æ ikkje at det bære bli tvangsklepping av klørn...