Tur tell Lavangen

Jah, æ har nu egentlig lite spillernytt å førrtælle, karn han går nu stadig arbeidsledig, og det tære nu dessværre meir på pængereservan så på fettreservan...
Bor nu enda i Steinlandsfjorden før Myre, og søke nu på de stillingen som virke interessant. Men kjedelig, det e det nu, så her førrleden så heiv æ mæ rundt og bløsste utigjønna med Puntoen tell ho oldemor i Lavangen. Turn utover gikk usannsynlig smertefritt den, med tanke på mine mange uhell, bortsett fra en irriteranes lav bensinpris som han Esso- eiarn operere med i Bjerkvik på 11 krone litern...
Men nån frynsegoda må de vel ha de som bor dær òg.
Når æ kom utigjønna tell Sykehjemmet i Lavangen, så feira de jammen mæ 89- årsdag dær ute. Det vanka jo selvfølgelig en fæm- sæks kakestøkka på karn, og han vurderte ættekvært å kjøre innom Narvik og hamstre nåkken større klea på heimoverturn.
Ho oldemor syntes å være i godt slag, ho huska mæ nu godt igjæn, når æ nu sa at æ va sønn tell ho Vigdis. Da hadde ho lekkså fått plassert mæ. Og godt plassert det va æ, nært kaffekainna og en utstrækt armlængde ifrå kakefatet...
Præstn kom òg, og æ va nu litt forutinntatt småskeptisk te ka karn nu sku førrtælle, i og med at æ e frikirkemainn, og tidligar har fått servert vel mykkje smårart i statskjerka...
Og da tænke æ førr en gangs skyld ikkje på matrætta...
Men præstn han overraska stort, og preika om korsn det kan oppfattes å ha det vanskelig tell tider, og preika utifra Jobs bok, om at "min gjenløser lever". Det va et godt ord å få.
Gud har ikkje gått og lagt sæ og glømt mæ heilt av.
Han tar sæ kanskje en kopp kaffe, men han har ikkje gått og lagt sæ.
Gud e der, og ser mett "slit og min møye", her æ vansmektes som arbeidsledig.
Ho oldemor sa nu også at ho fortsatt trudde på Jesus, "førr mainn kunne jo komme tell å gjøre nåkka (galt) som mainn ikke vil"; sa ho.
Æ førrstod da straks at ho hadde skjønt nåkka som det kan synes som om en del kristne ikkje heilt rektig synes å ha skjønt, næmlig begrepet og omfanget av Guds "nåde".
Nyhet: Vesst du e kristen så e du aillerede god nok førr Gud. Ikkje driv å slå dæ sjøl i bakhaue med spade over aille dine feil og mangla heile tida.
Salme 103, vers 10 sei: "Han gjør ikke med oss etter våre synder,og lønner oss ikke etter våre misgjerninger".
Så selv om vi feile i våres svakhet, så høgg han ikkje hauet av oss.
Detta ordet va tell de som har vendt om og valgt å bekjenne Jesus som Herre, dvs. som sjæf i sett liv og gått tilbake tell Han.
Ho oldemor skjønte at ho hadde et behov førr Jesu nåde, sånn at ho kunne leve i det og være vess på at ho blei tellgjett av Gud vesst ho nu sku være så uheldig å komme tell å gjøre nåkka dumt eller ufint, på godt norsk kaillt førr å synde.
Ho har skjønt at ho e rettferdig innaførr Gud ved trua på Jesus Kristus, og at Jesus har sona alle hennes synder på korset, både de ho har gjort og de ho kommer tell å gjøre.
Det va fint å få bekrefta oldemor si tru på Jesus, så kan mainn feire at ho har gått heim tell Herren den dagen ho førrlate deinna verden, istedet førr å sørge, kor rart det einn høres ut.
Æ heiv mæ førøvrigt også med på nån heiller gamle salma som han præstn delte ut og spællte tell på pianoet. De har nu på sin måte en vess egenverdi i sett tekstmæssige innhold, selv om de nu ofte e i overkainnt trist i forhoilld tell de sangan vi søng i mine kretsa.
Æ trur ikkje det va tellfeldig at æ la avgårde akkorat deinn dagen bortover tell Lavangen, og fikk mæ kaffe og kaka, samtidig som æ fikk et oppmuntringens Guds ord gjennom han præstn dæmmes der ute. Det e bære så typisk Gud å operere på deinn måten dær.
Men ættekvært så blei nu kakefatet tomt, og 4 kake det e nu 4 kake, det e ikkje nåkka meir.
I tellægg så kom nu også mørtna snikanes, og karn sa takk førr sæ og hoppa i Fiatn.
Æ fòr òg innom han Geir og ho Elin på heimoverturn på Evenskjær, og dær reide de nu opp te mæ, sånn at æ overnatta hos dæm.
Han Geir hadde nu vorre så uheldig at han hadde vært å skada eine kneet, og han va førøvrig så låghaillt at æg bære såg han ainnakvær gång dær han for å vasa att og fram bortætte stugolvet, i sin ferd ætte å finne nån av sine tjukke bøker.
Han hævda sin dyd over at det va en sportsskade, men det kom nu ættekvært fram at han hadde vorre nede i septiktanken dæmmes og kilt sæ, og vridd ett eiller ainna i knæet mens han grov ætter gull.
"Nåja" : tænkte nu æg, som deinn gammelkommunistn som æ veit han Geir e, så e det vel heller en gammel krigsskade ifra Korea- krigen som han har slått opp igjæn, ifra deinn tida da sosialismen va hannes sentrum i livet.
Ho Elin ho hadde nu førøvrig tatt av sæ 30 kilo det siste halve året, så dær va det nu bære grinda igjæn.
Men det blei nu fritt førr mat dær òg, så karn han måtte evakuere området og seig ættekvært heimover tell sine egne. Dær viste det sæ å være sånn at en av de fire onkelongan hadde en nært foreståanes bursdag. Så æ fòr på Kanebogen- senteret og fainnt en "jungle in my pocket" figur som nu førøvrig hadde messta det eine auet, halv pris og bortimot ett kupp førr en arbeidsledig kar ifra Kilbotn.
Æ har jo førøvrig en forhistorie på å være god på teiping og liming, les " nye brilla" historien.
Så å lime på ett aue eller to i ætterkainnt må nu være en smal sak førr en rutinert kar.
Ellers så e nu aillt ved det gamle, åran går og Gjænsidige består, som det nu så fint heite...