Jah, da har vi hatt familiesamling på Lundenes skole på Grytøya, som førrøvrig har fasiliteter som: Svømmehall & gymsal, og deinna gangen også et heller irriteranes importert sjakkbrett ifra Evenskjær av nessekongen Geir Myrstad. Som æ førrøvrig hadde mæst løst tell å rygge over me biln..Sjakkbrettet ailtså.. Det va deinn hælga kor æ tapte så mye i sjakk..
Merittliste:
Åpningsparti: Jan- Erik= Tap
Parti: Geir Bjærkås= Tap
Parti: Geir Myrstad= Tap
Omkamp:Geir Myrstad= Tap
Parti: Kjell- Arne= Tap
Omkamp igjen: Geir Myrstad= Tap
Ei stund der så va det næstn så æ begynte å tvile på min egen intelligens, men så slo tanken mæ: Ka du egentlig skal me aill deinn dær intelligensen når du e såpassa fysisk overlegen? Når har intelligens bærga nån en vinterdag? Hadde det å ha en sjakkhjerne bærga dæ utpå Flakstad? Nesj!!
Det va utvilsomt TYNGDEN som bærga dæ dær ute så du ikkje flagra på havet! Så da va æ sånn småhøvelig færdigdiskutert me mæ sjøl! Men æ begynte nu uansett så smått å føle mæ som et messførstått strategisk geni ifra Kilbotn, med så gode finta at ingen hadde vett tell å gå på dæm...
Og når det begynte å komme væl oppstemte humørfylte bemerkninge om sjakkspillet mett, hadde æ bære ett å melde: "Bære vent tell Jesus kjæm igjen, så skal dåkker få dåkker en på kjæftn!" "Og bære vent tell vi kjæm i gymsaln"; tænkte æg," De skal få lov tell å SAGE dåkker laus ifra ribbeveggen..."
Og det går vel ant å gjøre domme ting selv om mainn e intelligent? Se på kvaln før eksempel, han går jo førr å vær vældig intelligent, men ka i alle daga driv han å svøm langsmed norskekystn ætte? Mainn bli harpunert av sånt..
Innebandy Lørdag = Tap
Innebandy Søndag = Tap
Fotbaill: Blei bære baill..Ane ikkje resultatet, prøvde bære å takle karan knaillhard førrdi at ingen e gò med en fot i fatle...
Klare vi ikkje å sprenge ruindt dæm, så spreng vi over dæm!
Men at det tell stadighet går ant å havne på lag med folk som har holdninge som pænsjonista, og null vilje tell å trø litt tell, omså ofre deinn eine lårhalsen; det e mæ ei gåte... Og deinn dær regeln om at man skal ta bailln, og ikkje mainn, ka det va førr en nisse som kom opp med deinn? Hørt sånnt tøv! Her e det bære å fløtte sæ, førr her kjæm toget Thomas, og han e ikkje mykje grei... 91 kg på strømpelæstn e han òg!
Iallefall så va det ei karakterbyggende helg me så mye taping. Frikstad-avkommet e jo småflink med baill-idrett, og kainn jo gå deinn mæst staute karn på nærvan, nåkka æ førresten lyrte av mæg i kampens hete...
Så æ sa tell Knut- Olav på sidelinja: "Du han dær sønn din byinne æ å bli mæktig lei av!"
Så som en gammel defangsiv midtbaneknuser og baillvinner så såg æ nøyaktig ka som måtte tell. Her måtte det tackles, beinhard i hoftehøyde, og helst i water.
Han Ole- Kristian for jo som et vått såpestøkke imella, og va jo umulig å få tak på...
Så æ tackla, reint, men knaillhard...
Nu va det nu sånn at han Ole-Kristian passerte mæ, og æ snudde 180 grader og tackla på gefyln (Gefuhlen) og gammel rutine. Æ kjente jo at æ utvilsomt va på bailln, men kor mykje?
Han Ole-Kristian rauk jo sælvfølgelig med i dragsuget, så da han lå strødd og ikkje reiste sæ igjæn, måtte æ jo innhente 2- håndsinformasjon om tacklinga.
" Men æ tok nu bailln?": sporte æ førrsektig. ." Ja... og litt tell...": kom det ifra han Ole-Kristian.
Men nu va nu ikkje han Ole-Kristian deinn einaste som fikk føle. Personlig så fikk æ nu han Geir Bjærkås oppå mæ. Han mesta balansen under innebandyen, og datt som en melsækk oppå mæg, som jo lå limt i ryggen på han! Nu e jo han Geir på størrelse med ei godt voksn elgku og som om det ikkje va nok straff, så rope han Knut- Olav tell mæ: Og vi takker Gud førr at det var dæ han ramla oppå, og ingen av oss andre...
Så bortsett fra at det va deinn hælga kor æ tapte så mykje, så va det veldig koselig. Ungdomman hadde powerpoint- presentasjon kor de gikk mannekeng i klær fra 60,70 og 80 -årene. Noen av guttan stilte i pinntrange velur bokse og kjola. Trudde æ sku dræpes, men det kuinne æ jo ikkje, æ styrte jo den tidsriktige musikken..Et lysponkt tell slutt:
Svømmehall: Seier! Drukna ikkje, sjøl om æ svøm som en skiftnøkkel!
torsdag 29. mars 2007
lørdag 3. mars 2007
Det va verhard i lofoten!
Joda, nu har nu karn vært ute en vinterdag tell! Hjalp Jan me å kjøre sofa+ stol+ et par tonn med stæsj tell bakpå hengarn min.
( med sommerdekk på hængarn og med asfalt på som tilbehør). Destinasjon: Lofotr. Eller før å være spesifikk: Flakstad ( skjønne god at det heite Flak-stad, førr det va bære såvidt æ kom mæ heim i ett støkke). For nu mæst å flaksa i det uveret som han la te me dær ute...
Æ har ikkje trængt å barbere mæ på 3 daga, skjegget har føkke av i stiv kuling og plenty av vindkast. Hadde æ hatt nåkka på stift i kjæftn, så hadde det nu føkke det òg...
Forøvrig så gikk turn utover gikk fint den, heilt tell vi sku over et fjell, som sikkert har kategori mikroskopisk i Lofoten- målestokk. Men nu kom det nu 2 trailera, en trailer som sku ned og en sku nu opp. Den som sku ned stoppa heilt opp, mens han som sku opp også stoppa heilt opp = ulurt spør du mæ. Førr det første fikk nu han som sku opp trøbbel me å ta laus, og ikkje stod det likar tell me mæ! Æ kom mæ jo ikkje tell å få tatt laus med en hengar på sekkert 1 tonn!
Og har dåkker sett mæ rygge med hængar? I snykov med asfalt både atte og framme og i mente på aillt av dækk?
Dessuten va det ikkje æg som rygga med hængar, det va hængarn som rygga me mæ!
Og attover for det...
Låste alt som låses kainn av bræmse, men trur dåkker det nøtta?
Nysj!!
Hængarmainnskjiitn saksa sæ rett i grøfta, og æ gikk ut førr å kalkulere skadeomfangsomskostninga i tillægg te de øvrige på turn. Men ingenting va skada, og vi skauv bære hængarn inn på veien igjen. Æ rygga mæ inn på en snuplass, snudde, kjørte og henta fart, og opp kom æ mæ nu...
Einaste på turn va at biln va så tong atte på ræva att forhjulan knapt va nedi. Nu overdreiv æ nu litt men det e nu ikkje første gången... Hjulan fikk dårligere tak fremme, og en gang spant æ mens æ hadde biln i 4.gir, opp brua før "ståpparnes" (Stokmarknes)... Men da hadde æ nu "ladda" godt på førehand førr å vær sekker på at æ kom mæ over...
Så trur det e knapt me pigga igjen foran. Uansett, når nu klatre-etappen va over, så kom uveret! Veien te hytta (som lå 150m unna hovedveien) va nu ikkje akkorat nybrøyta førr a sei det sånn, men når har vel deinna karn sett nåkka ulekt?
Neida, her legg karan utover og kjøre fast begge bilan, og hængarn! Og spaden?
Heime i garasjen såklart! Og æ så bære sku snu førr å nå færga, FØR uveret mura mæ inne!
Men neida. Her va det bære å ta skjeia i den ainner! Så vi tusla oss nu bort te hytta.
Og dær va det? : Bekkmørt x Kollsvart=Bekksvart! Og bekksvart blei det. Førr ikkje va det strøm på bruket heller, og karan va jo så blaut at det va jo såvidt skinnet passa utpå gòkroppen! " Fra hærlighet te hærlighet" Nja, æ trur det ska stå "hæslighet", iallefall i mett tilfelle.
Typisk min uflaks å bli utsætt førr ytre omstendigheta, særlig de på utsia i minus 10 ,og vindkule opp i 100 000 km som = 100 000 000 000 effektive minusgrader! Og da va vi sekkert heldig...
Det va bære en ting å gjøre, og det va å reinne sæ opp nåkka ved, og ved fainn æ.
Så vi fyrte med ved og talgelys om en aiin, iallefall te skinnet va tørt. Fyrte fra 18.30- 03.30 så det ljooma ætter, og då va vi oppe i 12.9 grader.
Hurra!!
Og e da så åpen peisløsning tingen?
Ja, vesst du sett ilagme kubban...
Dessuten så va det sprekk i pipa, så når han blåste nordavind så bløste han røyken ned i pipa igjen, og så seig røyken ut i rommet og la sæ så fint på netthinna... Ryggsækken min lokte einnu røkt auor (uer).
Så det bokstavelig talt kokte ned tell 2 alternativ: Enten slutte å fyre og fryse i hel, eller å risikere å sakte dø av kullosforgiftning. Vi gikk førr det siste! Døyr eg, så døyr eg, tænkte æg i mett stille sinn...
Neste dag så karra vi oss bortætte hålka i bil te butikken. Så ikkje så mye, må ha vært et par - tre orkana i kastan, snyskavla va det òg, og det mett på veien! Men att og fram kom vi oss nu. Også fikk vi en kar te å brøyte veien fram tell hytta sånn at æ klarte å kjøre hængarn heilt fram te døra. Hadde æ kuinna kjørt han heilt inn så hadde æg gjort det òg! Så va det å få av sofa og stola og ainna mainnskjiit...
Og e det ikkje typisk at han lægg te me storm og snydrefs akkurat når mainn skal tell å laste av? Han bydde på de sinnsyke vindkuln med haggelkule attåt. D svei i auan! Det va bære ett å gjøre, snu ræva tell og hoille førr øran... Bæste akkupunkturn ever!
Så va vi sveitt igjæn, og intet varmtvatn! Og sjøl om æ har vært i armyen, så e det uaktuellt å stille sæ i dusjen i iskailt Lofoten- kaillvassvatn! Hadde sekkert måtta amputere et eiller ainna ætte deinn seansen!
Så da va det å peistørke igjæn da!
En ainna ting va at bortme låven dær sto det moskus! Størrelse XL Moskus! Med horn på! Frittgåanes på fjøshjørnet!
Deinn eine han va nu på tur å tusle ætte han stakkars Jan da han sku i postkassen... Han hadde en kledelig grå-blå likbleik farge da han kom inn att! Sekkert kulda...
Iallefall så va det skotsk highland storfe-storfe som sto dær, 3 støkka faktisk, va ikkje å sjekka om det va ett av kvært med avkom, da hadde æ kansje måtta ta tyren med hornan, og så artig sku vi ikkje ha det...
Iallefall så kom æ mæ avgårde i 10-tia lørdags-mårran, og va heime kl.16.25, uten at vi ska gå nåkka nærmere inn på heimoverturn. Gikk bare glipp av 20 min av første omgangen Fulham- Aston Villa. Godt godt, også i ett støkke...
( med sommerdekk på hængarn og med asfalt på som tilbehør). Destinasjon: Lofotr. Eller før å være spesifikk: Flakstad ( skjønne god at det heite Flak-stad, førr det va bære såvidt æ kom mæ heim i ett støkke). For nu mæst å flaksa i det uveret som han la te me dær ute...
Æ har ikkje trængt å barbere mæ på 3 daga, skjegget har føkke av i stiv kuling og plenty av vindkast. Hadde æ hatt nåkka på stift i kjæftn, så hadde det nu føkke det òg...
Forøvrig så gikk turn utover gikk fint den, heilt tell vi sku over et fjell, som sikkert har kategori mikroskopisk i Lofoten- målestokk. Men nu kom det nu 2 trailera, en trailer som sku ned og en sku nu opp. Den som sku ned stoppa heilt opp, mens han som sku opp også stoppa heilt opp = ulurt spør du mæ. Førr det første fikk nu han som sku opp trøbbel me å ta laus, og ikkje stod det likar tell me mæ! Æ kom mæ jo ikkje tell å få tatt laus med en hengar på sekkert 1 tonn!
Og har dåkker sett mæ rygge med hængar? I snykov med asfalt både atte og framme og i mente på aillt av dækk?
Dessuten va det ikkje æg som rygga med hængar, det va hængarn som rygga me mæ!
Og attover for det...
Låste alt som låses kainn av bræmse, men trur dåkker det nøtta?
Nysj!!
Hængarmainnskjiitn saksa sæ rett i grøfta, og æ gikk ut førr å kalkulere skadeomfangsomskostninga i tillægg te de øvrige på turn. Men ingenting va skada, og vi skauv bære hængarn inn på veien igjen. Æ rygga mæ inn på en snuplass, snudde, kjørte og henta fart, og opp kom æ mæ nu...
Einaste på turn va at biln va så tong atte på ræva att forhjulan knapt va nedi. Nu overdreiv æ nu litt men det e nu ikkje første gången... Hjulan fikk dårligere tak fremme, og en gang spant æ mens æ hadde biln i 4.gir, opp brua før "ståpparnes" (Stokmarknes)... Men da hadde æ nu "ladda" godt på førehand førr å vær sekker på at æ kom mæ over...
Så trur det e knapt me pigga igjen foran. Uansett, når nu klatre-etappen va over, så kom uveret! Veien te hytta (som lå 150m unna hovedveien) va nu ikkje akkorat nybrøyta førr a sei det sånn, men når har vel deinna karn sett nåkka ulekt?
Neida, her legg karan utover og kjøre fast begge bilan, og hængarn! Og spaden?
Heime i garasjen såklart! Og æ så bære sku snu førr å nå færga, FØR uveret mura mæ inne!
Men neida. Her va det bære å ta skjeia i den ainner! Så vi tusla oss nu bort te hytta.
Og dær va det? : Bekkmørt x Kollsvart=Bekksvart! Og bekksvart blei det. Førr ikkje va det strøm på bruket heller, og karan va jo så blaut at det va jo såvidt skinnet passa utpå gòkroppen! " Fra hærlighet te hærlighet" Nja, æ trur det ska stå "hæslighet", iallefall i mett tilfelle.
Typisk min uflaks å bli utsætt førr ytre omstendigheta, særlig de på utsia i minus 10 ,og vindkule opp i 100 000 km som = 100 000 000 000 effektive minusgrader! Og da va vi sekkert heldig...
Det va bære en ting å gjøre, og det va å reinne sæ opp nåkka ved, og ved fainn æ.
Så vi fyrte med ved og talgelys om en aiin, iallefall te skinnet va tørt. Fyrte fra 18.30- 03.30 så det ljooma ætter, og då va vi oppe i 12.9 grader.
Hurra!!
Og e da så åpen peisløsning tingen?
Ja, vesst du sett ilagme kubban...
Dessuten så va det sprekk i pipa, så når han blåste nordavind så bløste han røyken ned i pipa igjen, og så seig røyken ut i rommet og la sæ så fint på netthinna... Ryggsækken min lokte einnu røkt auor (uer).
Så det bokstavelig talt kokte ned tell 2 alternativ: Enten slutte å fyre og fryse i hel, eller å risikere å sakte dø av kullosforgiftning. Vi gikk førr det siste! Døyr eg, så døyr eg, tænkte æg i mett stille sinn...
Neste dag så karra vi oss bortætte hålka i bil te butikken. Så ikkje så mye, må ha vært et par - tre orkana i kastan, snyskavla va det òg, og det mett på veien! Men att og fram kom vi oss nu. Også fikk vi en kar te å brøyte veien fram tell hytta sånn at æ klarte å kjøre hængarn heilt fram te døra. Hadde æ kuinna kjørt han heilt inn så hadde æg gjort det òg! Så va det å få av sofa og stola og ainna mainnskjiit...
Og e det ikkje typisk at han lægg te me storm og snydrefs akkurat når mainn skal tell å laste av? Han bydde på de sinnsyke vindkuln med haggelkule attåt. D svei i auan! Det va bære ett å gjøre, snu ræva tell og hoille førr øran... Bæste akkupunkturn ever!
Så va vi sveitt igjæn, og intet varmtvatn! Og sjøl om æ har vært i armyen, så e det uaktuellt å stille sæ i dusjen i iskailt Lofoten- kaillvassvatn! Hadde sekkert måtta amputere et eiller ainna ætte deinn seansen!
Så da va det å peistørke igjæn da!
En ainna ting va at bortme låven dær sto det moskus! Størrelse XL Moskus! Med horn på! Frittgåanes på fjøshjørnet!
Deinn eine han va nu på tur å tusle ætte han stakkars Jan da han sku i postkassen... Han hadde en kledelig grå-blå likbleik farge da han kom inn att! Sekkert kulda...
Iallefall så va det skotsk highland storfe-storfe som sto dær, 3 støkka faktisk, va ikkje å sjekka om det va ett av kvært med avkom, da hadde æ kansje måtta ta tyren med hornan, og så artig sku vi ikkje ha det...
Iallefall så kom æ mæ avgårde i 10-tia lørdags-mårran, og va heime kl.16.25, uten at vi ska gå nåkka nærmere inn på heimoverturn. Gikk bare glipp av 20 min av første omgangen Fulham- Aston Villa. Godt godt, også i ett støkke...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
