Siste hendelsa

Ja, da e det ei stuind sia karn har lyrt av sæg både stort og smått, ukvemsord og gode ord, og ailt innimeilla.

Her kommer nåkka som æ e reidd bli ei kraftig, lang og førhåpentligvis småartig oppdatering.

Karn stakk næmli sørover tell Sommerkonferansen som Kristent Fellesskap pleie å ha på Stokke litt sør førr Tønsberg.

Turn gikk nu både tell lainds og tell vainns i min lynraske lille sorte Fiat Punto, med slakk veftereim, en gassvaier som hænge sæg oppe vesst æ trør han, nåkka som vil sei ufrivillig cruisecontroll, samt en haindbrækks vaier som vikariere som hængebru. Punto betyr førræstn prikk eller punktum på italiænsk, og æ kainn bedyre dåkker om at æ meir så en gång har vurdert å sætte punktum og dryle en Molotov-cocktail i baksætet på deinn dær italiænske mainnskjiitn! Men nok om det.

Æ tok 20.00 ferga fra Lødingen og over tell Hamarøy, og la så avgåre Kåre nedover fastlaindet.

Turn gikk smertefritt og karn stompa ikkje av underveis, sjøl om han Jon Blund va å pekka på i støytan. I sånne perioda e det bære en ting som gjelde: å kjøre med haue ut frontruta. Hehe, skreiv æ det? Meinte sælvfølgelig sideruta.

Karn kræka sæ heilt ned te "Værdarn", og kjørte likesågodt opp dit og la sæ i biln.

Fikk fæm tim på auelokke, tusla mæ inn på Esso- stasjon dæmmes og pussa tainnsættet fritt førr smuss og karbohydrata.

Cirka fire- fæm mil ætter Trondheim, ailtså rættare sagt på Støren, så kommer mainn tell ett veiskille. Tar du tell venstre her, så kjøre du Østerdarn tell Elverum, og derfra inn mot Oslo.

Fortsætte du derimot rætt fram, så får du 60- sone, fotoboksa og en masse ainna usportslige og ufine ting på veien mot Gjøvik og Hamar.

Æ va dessuttn småsveitt av en blå Dansk trailer, som bortimot bræmsa i oppoverbakke, at æ reiv han hardt over tell venstre og kjørte Østerdaln istedet.

Østerdaln har æ gode erfaringe med, blei en gang målt tell 95 Km i 80- sona, men kjørte ikkje fort nok ifølge betjæntn tell å få mæ bot. Sånt like æ, fin utviselse av skjønn i deinn situasjon dær. Va et øyeblekk reidd førr at æ måtte lyge på mæ en 6- kilos cyste på høyrefoten, men slapp heldigvis det.

Aldri har æ sett en einaste fotoboks nerigjønna der heiller, så æ va med godt mot.

Men så viste det sæ sånn medt i løypa at her va det en 60- sone.

En bil blinka med lysan tell mæ, og heilt rektig, der stod de. Bærga mæ uinna, og godt va det. Nærmare Elverum der hadde de også fått sæ en fotoboks, så her va det bære å kjøre fint.

Klokka gikk, og bynte nu å bli så seint som halv- elleve tia på kveeiln, og karn stod på Esso på Elverum. Sku nå tanta mi på Hurum landet før det blei førr seint, så fortsatte ferden.

Når æ så kom te ruindkjøringa kor mainn kainn ta tel vænstre mot Oslo eiller telbake igjæn mot Hamar, ka trur dåkker kjæm og bryt sæ inn framførre næsen på mæ i ruindkjøringa??!!

Han der dansken med det blåe træge vogntoget som bræmse i oppoverbakka!!

E det mulig?? På målstreken ??

Æ byinnte så smått å angre på at æ hadde stoppa å heinta mæ kaffe på kvær en bidige Statoil- stasjon nerigjønna Østerdarn.

Det e jo historien om kanin ( eiller va det en hare?) og skilpadda all over again...

Så va det på`an igjæn, med sukk og stønn og høgt blodtrøkk.

Kom mæ nu ætter ei stuind førrbi han igjæn, og kjørte videre.

Fra Oslo og utover mot Drammen va det ei fartsgrænsa på 100 Km/t, men her kjørte de lokale heltan i 120 Km/t, og æ drog da en kjapp konklusjon om at her va det næppe nåkka fotoboks i mils omkrets.

Så æ la han opp i 120 km æg å, men Fiatn han hadde så ubalanserte dækk at det føltes ut som om æ dreiv og kjørte en mixmaster.

Og nu ska mainn nu ikkje røyne en gammel kropp førr mykkje heiller, så æ slakka ned tell 110.

Kom mæ så tell ho tante Ann- Sissel på Hurumlaindet, og va vel fræmme dær 00.15, ætter å ha kjørt litt i overkainnt fort i mørtna i ei 60- sona, nåkka æ skal komme telbake igjæn tell seinar.

Overnatta ett par døgn, og Holmsbu, det va jo ei perla...

La så ættekvært avgårde tell Stokke og arriverte der i to-tia på ættemiddagen.

Hadde jo også kjøpt mæ telt kainn dåkker skjønne, men hadde jo aldri gidda å prøve å sætte det opp. Og nu skjønte æ koffør. Æ og han Lars- Erik som prøvde å hjælpe mæg kuinne glatt ha konkurrert om kem som va deinn bæste/ værste av de to gode naboer, men vi fikk nu fæsta teiltskjiitn tell slutt.

De to første dagan på Stokke va fin og æ traff mange gode vænna æ ikkje hadde sett sia bibelskoleåret mett i Bergen i 2005-2006.

Men så kom han med han. Det begyinnte ailtså å regne nåkka reint infernalsk medkvært i støytan.

Æ låg ailtså i ei våt myr i 3 døgn, og det va næstn så galt at æ måtte ligge å puste igjønna et sugerør.

Han trængte ikkje nåkka mjukkt liggeuinderlag hè karn.

Det einaste lyspunktet va at Fiatn underveis hadde slutta å bruke så mykkje olja, så han truttna liksom litt ilagme mæ dær æ låg.

Så fæm daga seinar og ca. 70 år eildre, så va kavalkaden over.

Det va bære å pakke i Fiatn, korve teiltet ihop og takke førr maten.

Va førræstn innom Stavern og Larvik en tur, og mens æ va på tur nordover igjæn så sporte æ Herren Gud ; "Kor ska æ kjøre hænne?"

"Ryfylke" fikk æ te svar.

"Ryfylke??!!"

" Kor hænne e Ryfylke??? Æ ska nu vel ikkje tell Ryfylke..."

"Æg ska jo tell han Geir- Tore, og det e nu på Jørpeland i Rogaland såvidt mæ bekjeinnt..."

" Ryfylke e jo i Aust-Agder eiller Væst-Agder eiller dær i høvan. Æ ska nu iaillefaill ikkje nedover dit..."

Æ blei nu uansett ikkje klok og kjørte mot Notodden og overnatta hos Kjetil og fruen som æ har studert sammen med tidligare.

Næste dag så kjørte æ mot Jørpeland via Røldalen, og dær va det smalt og trangt, men langt, og et vældi fint område med nydelig natur.

Det hoildt næstn på å ryke en flokk med geiter dær, førr æ kom jo ut av en bekksvart tunnæll i nedoverbakke med 90 på nåla, solbrilla og tunnællsyn, og rætt framførr tunnællåpninga her driv de jammen og jage en skokk med geiter over veien. Galskap!! Det va like førr æ fikk mæ ett par- tre sætt med geithorn tell grillpryd, eventuellt en par- tre over auan av han bonden, han såg ikkje videre førrnøgd ut...

Men æ kjørte pokertryne bakom solbrillan, og lot mæ ikkje skræmme.

Det va ailtså på hækta og fæm-metern, og æ fikk nu fint sette der og småsjæmmest og veinte tell flokkskokken hadde karra sæg over veien.

Æ kom mæ så med på færga over tell Tau i Rogaland, som ligg cirka ei mil uinna Jørpeland kor Geir-Tore bor.

Og når æ så kjørte av færga så stod det et blått stort skillt som det stod " Ryfylkevegen" på...

Hehe, Gud Fader han har nu ailtså fin humor, dær tok han mæ tydeligvis på geografien.

Æ huske en gang at Egil Svartdal uttalte på TV2 at det ikkje en plass i Bibeln sto at Jesus lo, og han virka litt bekymra over det.

Æ kainn herved førtælle dåkker koffør. Vesst det sku ha stådd i Bibeln kvær gång Jesus flirte, så hadde Bibeln blidd dobbelt så tjukk. Av praktiske årsaka ailtså.

Ryfylke i Rogaland visste sæ å være nåkka lignanes som det at vi har feks Hålogaland Kretslag eiller Hålogaland Politidistrikt her i Troms og Nordlaind fylke.

Uansett så kom æ mæ nu tell Geir- Tore, og æ hadde mæ en 3- 4 daga der på Jørpeland og nån bytura tell Stavanger.

En tur på Preikestoln blei det òg, og æ tænke da på fjeillet.

Satte så kursen mot Stord, og for med en par gassdrevne ferge av typen " Kjappare så sjækta i Kilbotn med syv og en halvhæstarn på", og æ sa mæ vældi førrnøyd med det.

Undervainns- tunnælla hadde de òg, og de va stupbratt...

Og nu ska æ nu rakke litt ned på statsmakta. De hadde sørn han fløyte mæg sotte opp fotoboksa nerrst i tunnæln. På begge sien.

Ufint kailles det, æ vil faktisk strække han så langt som å sei at det dær e uetisk!

Hadde de nu vært litt grei så hadde de nu sotte en boks te skrækk og advarsel med inngangen tell tunnæln, sånn at folk fikk sæg en støkk. Men neida, her ska AS NORGE tjæne peng!

Her haindle det ikkje længer om trafikk- sekkerhet, men om å skape ei statlig melkeku og tjæne peng på menigmainn, og da kjeinne æ at det byinne å koke uinder teflon- lokket.

Geir- Tore næmnte at han hadde drogge inn 5800 kr i eine tunnæln dær, 102 kilometer, og det uten foten på pedaln. På nån av dæm.

Kem som sett med fotn på bræmsa nerigjønna dær?

Ikkje æg, førr æ såg nu næmlig mett snitt tell å kvile gassfotn.

Det flæsha nu ikkje som det bruke å gjøre, så da rægna æ med att æ va gådd klar av svineriet.

Enn att det ailtså sku være stekt umulig å få kjøre bil i fred i det her laindet?
Kommuniststat!

Og i neste tunnæl hadde de gjort det samme, på begge sien, nerrst i tunnæln.

Personlig så syns æg at fotoboksa e like usportslig som et bakhoilld, det e bære det at de kjæm forfra.

Æ angra så smått på at æ ikkje hadde sett mæ råd tell å ponge ut med 2 lappa tell en Tom- Tom GPS med fotoboksvarsling, førr da kuinne æg kainskje ha spart mæ før hjertefeiln.

Kom mæ tell Stord i ett støkke, og traff Irlin over en kopp kaffe.

Jappa nu litt skjiit, drakk kaffe, jappa nu litt skjiit, drakk kaffe, også va det kun ei færga igjæn over tell Bergen, næmli 23.15 færga.

Æ e jo ikkje av deinn mæst strukturerte planlæggingstypen, og hadde jo som vanlig ikkje tænkt længer så det næsn rækk.

Ergo telefonrunde, fluksens og nu-me-engang.

Fikk tak i Arne- Christian og kubba på sofaen hannes litt længer oppe i cæntrum.

Trødde litt og drakk litt kaffe med han næste dag, og kjørte så tell færga og over tell Os og rætning Bergen.

Va og besøkte søskenbarnan mine Mona og Marius Andrè på Tertnes nån netter, og va så hos Lars- Harald i Bergen nån daga.

Det va koseli, traff en del kjeinntfolk i Bergen også.

Så gikk turn mot Førde. Dær bodde æ hos Johan og Marny 2 netter, og va også oppe på ett av de fæm byfjeillan dæmmes. Va tongt nok førr en utrænt Kilbotning.

Så gikk turn videre nordover.

Men ætter å ha lurt på om æ hadde kjørt førr langt mot Nordfjord, og glømt av å tatt av mot Strynfjeillet, det va iaillefaill det æ trudde, så snudde æ. Måtte liksom prøve å komme mæ innover tell Otta og E6`n, og ikkje vase mæ tell Ålesund.

Hadde bære ei kartsia fra Finn.no over område på deinn bærbare, og kuinne zoome litt inn og ut, men klarte ikkje å finne ut kor æ va sånn heilt nøyakti.

Stoppa på en parkeringsplass og æ byinnte å bli litt småstressa da æ aillerede va litt seint ute. Sa tell Gud fader at nu måtta han hjælpe mæ på et vis, æ sto jo midt i ødemarka.

Jajamen, her ser karn i bakspeilet at nån i en utenlands registrert Fiat stoppe opp og byinne å bla i et kart på hovedveien bak mæ.

Karn han va hverken tongbedd eiller usein om å strile sæ bort og pekke på ruta og spørre høflig om de hadde en vess anelse om kor vi egentli befainnt oss.

Det hadde de, og da fikk æ på en måte orientert mæ opp mot det kartet som allerede låg oppe på deinn bærbare.

Kjørte over Strynefjellet, ny-ydelig , og Stryn centrum og bygda Flo og Flovatnet va et ubeskrivelig vakkert stykke Norge. Kjørte videre og kom tell Lom. Herfra bar det mot Otta- krysset.

Vesst du ska te Bergen og kommer tell Lom, som førr dæ da ligg ætter Otta krysset om du e på tur sør- væstover, så kjør mot Stryn og ikkje mot Sogn i ruinndkjøringa.

Vesst du aildri har kjørt over Sognefjellet da, førr det må du næstn også oppleve.

Vesst du har kjørt Sognefjeillet en gang før så bør du kjøre over Stryn.

Du kommer dæ tell Bergen via Stryn. Bære fortsætt tell Førde og ta så ei færga ætter Førde over tell Knarvik og så e det Bergen by night.

Nådde værken onkla eiller tante eiller Hommar & Kanari da æ va væl fræmme i Trondheim, va blidd nåkka seint, så kjørte liksågodt bære heilt tell Mosjøen.

Måtte sove i biln der da. På min ville ferd så sov æ kun 3 døgn i biln, ikkje dårlig bære det førr en som planlægge minimalt.

Kom mæ så avgårde, men nu va æ meir så blakk. Æ va faktisk skyldi pænga.

"Æ får krite mæ over Lødingen ferga, ka de skal gjøre? Hive mæg av?"

Æ hadde tidligar tænkt i Trondheim at Herren Gud sekkert kom tell å la mæ træffe nån kjeintfolk sia æ har bodd dær nede, som æ kuinne overnatte hos, men så skjedde jo ikkje.

Men når æ nu endelig ætter en masse mil kommer tell Bognes fergeleie og Lødingen ferga, og e motivert førr å krite, kem træffe æ på?

Da træffe æ sælvfølgeli på pastorn i Kristent Fellesskap Væsterålen, deinn godeste Rune Ørnes.

Han casha mæ ut og kritinga utgikk med skyhøge kneløft.

Godt å ha kakka sæ på lag med Gud Fader, da fixe det mæsste sæ ;)

Hadde en hyggelig prat med Rune på dækket i finveret, og kjørte så videre heimover igjæn fra Lødingen.

Væl heime så låg det et brev fra Søndre Buskerud Politidistrikt. Granat!

Det va en fotoboksbot som bære låg og veinta på mæ.

(Ahrggg, gurgle, gurgle, dødsrailling!)

Pasientn va målt tell 73 km i 60- sona, ved Gamle Røykenveien 30, Statoil/ Hydro, ei ørlita førrbedring fra min tidligare bot fra i år med Rombakksbrua, kor de målte mæ i en nedoverbakke tell 74 km i ei 60-sona. En nedgang på 1 kilometer, og en ubetydeli, men dog, svak fræmgang.

2900 i bot, igjænn, og nu va æ liksom kommen dit hæn at æ ikkje irriterte mæ længer, æ håpte bære at det ikkje kom tell å komme fleir...

Sånn går det når mainn ska skyindte sæ tell ho tante på Hurumlaindet, men æ skjønne einda ikkje koffør de hadde en fotoboks på deinn krøtterstien dær...

Men nu bli det ailtså å Kjøpe Tom-Tom 730 tell 2 lappa med fotoboksvarsler, æ har rætt å slætt ikkje råd tell å la vær...

Alternativet e vel å få sæ kvinnfolk, men det e vel et dyrare alternativ...

Mandagen e det nu førræstn valg, og bruk nu stæmmerætten din, mens du einnu kainn i det her såkailte demokratiet vårres, sjøl om nu æ privat meine at det e et fleirparti diktatur kor aille jobbe førr AS NORGE, og kramphoill på pængboka. Ei skam!
Vesste du at du faktisk må søke om å få lov tell å demonstrere før du demonstrere?, feks under parolen: "Nei tell hår i maten!"
Og om du nu sku demonstrere privat på Torget med en plakat uten å ha søkt om lov først, så får du 5000 kr i bot, også demonstrere du ikkje meir...
E det et demokrati?

Så vesst de ikkje meine at det e nåkka særlig å skrike så høgt ut om, så kainn de ailtså gje dæ avslag på søknaden?
Nei, vi burde ha importert 2,5 milliona spanjola og 2,5 milliona franskmenn, så sku lensmainn ha fått sett på folk som e vant tell å leve i ett demokrati.
Politikeran i regjering de hadde vært piska oppimeilla skrittet med nåkka rustat ondt nåkka før de hadde vesst ordet av det.
Spanjolan de storme parlamentet, dryle møblan ut vinduet, og sætte fyr på skinnsalongen.
Franskmenn e litt meir diplomatisk, de parkere bære vogntoget og bussan mett i rundkjøringa og går heim i protæst vesst ikkje politikeran snur, gjerne i saka kor de prøve sæ på å læsse avgifta på transportnæringa eiller menigmainn.
Også går de i postverket heim i sympati med transportnæringa, også har plutselig heile Frankrike stoppa opp.

Da snur politikeran, tru mæ æ veit, æ har bodd der.
Men Ola Dunk, stakkar, han tør ikkje det.

Kainn jo få nåkka på ruillebladet kainn du skjønne...
Uansett, vesst du ikkje ane ka du ska stæmme på, så ane det mæg!

Stæm Kystpartiet kainn du skjønne, de e imot EU- og det byrokratiet dær, som om vi ikkje har nok problema med å snakke tell politikerkaran sentralt, om vi ikkje ska krangle med de dær hærtingan nede i Brussel. De e også førr å vurdere alternativa tell EØS- avtaln, som jo har pakka oss godt inn i EU- regelverk ailerede.

Også e Kystpartiet imot boring i Lofotn, sjøl om æ kainskje trur det burde åpnes førr boring. Vi har nu iaillefaill 5 tankera i uka som vase sæg oppætte kysten her i fra før av likevæl. Kainn vel ikkje være så mykkje farligare med et par tankera tell. Oddsan førr utslæpp fra rigg e vel minimal uansett. Må uansett utredes.

Det e nok at Kystpartiet får oppslutning i ett fylke over 4%, som e spærregrænsa.

Da kainn det bli ett mandat på Stortinget.

Bastesen kom inn på Stortinget på gruinn av at 10,1 % hadde stæmt på han i Nordlaind fylke.

Og artigar har vel ikkje vi hadd det uinder de dirækteseindte Stortingsdebattan, enn når han Bastesen va fræmme og reiv kjæft.

Finaste kommentarn han hadde va vel tell de som hevda at kvaln va overintelligent og dessuten hadde sett eget "språk" tell å kommunisere med kværainner med.

" Ka dåkker veit om det?" ; sporte han.

" Kanskje han bære bainnes?"

Vesst du lure på kem av partian du e mæsst enig med, så kainn du svare på 23 spørsmål på deinna valgomat- linken.

http://www.mdg.no/valg09/valgomat/

Sa ikkje æg at dåkker sku bruke stæmmerætten dåkkers??!!

Nu sett vi nu ailtså bra i det, vi står te halsen i mainnskjiit!

Rygghaill (dvs å måtte haille sæ, lægge sæg neppå)

Jajamen, nåkka det bli mainn nu utsatt førr. Heile tia.

Kjeinte antydning tell ei låsning i ryggen her en kveill rætt førr æ gikk og la mæ, og værre sku det bli. På min nattlige tur tell toalættmaskiin førr å tømme blæra så måtte æ snu på halveien.

Så ondt va det blitt. På natta eskalerte det tell å bli så ondt at æ ikkje klarte å sove meir.

Æ va heilt nerimeilla.

Låg bære å veinta på at lægekontoret sku åpne, svinondt va det, heilt vanvettig.

Trudde eg sku døy.

Klarte ikkje røre mæ. Prøvde å pesse ligganes på tværra i ei bøtta, funka dårlig.

Ordla mæ vesst litt dårlig, det va ikkje æ som låg på tværra i ei bøtta, det ville iaillefaill ha førklart kofførr æ eventuellt ikkje klarte å pesse...

Vansmektes gjor æ.

Voksne mainn måtte ailtså ringe ætter ambulansen.

Det va jo ei løkka at mobiln låg på nattbordet, eillers så hadde de nu fuinne mæ steindau dær utpå høstn...

Æ kom mæ nu på føtn dær på sjukehuset, ætter å ha gjort det som mainn nu egentli ska gjøre tell jul, næmli knaske på 7 sorta, bære at dettan va 7 sorta med smærtestillanes.

Æ hadde pupilla som knappenålshau dær æ sto, og det sei nu det mæste...

Her spara vi ikkje på konfæktn. Ikkje læs vi bruksanvisninge heiller. Typisk mainnfolk.

På sykehuset sku det gjøres en del merkverdige reflæksundersøkelsa.

Og førr de som har sett den South Park episoden kor de parodierte han australiern Steve Irwin "crocodile hunter", kor han heile tida dreiv og sprang ætter ett eiller ainna levvanes væsn, mens han ropte:" I`m gonna jam my thumb up his ass! ", så va det i deinn gata der...

Ei stuind dær så tvilte æ ganske stærkt på om det verkeli va mulig at dettan va 100% korrækt skolemedisin...

3 læga kom i løpet av dagen inn, og de 2 mannlige lægan kjørte deinn Sout Park linja dær samt knipsing på knotten, va vesstnok en reflæks som sku sjekkes...

Ikkje få ondt i ryggen sei æ bære...

Men æ va nu uansett såpassa morfinisert, atte, kem bryr sæ?

Dettan blei nu kanskje litt meir så enkelte sætte pris på å høre, men på deinnan bloggen så beskrives ailltid de faktiske forhoilld.

Så sånn e det.

Oppi ailt det her så hadde eine undulatn stokke av i finveret, så på 7 sorta så for karn og sprang i byggefeltet med en type lang sommerfuggelhåv, før å hanke inn undulatn på avveie.

Æ såg garantert og heilt sekkert ikkje rekti rætt ut, dær æ for med gòstiln og max svai i ryggen og trava oppi skogholtet med en lang håv mens kjæftn gikk.

3 kaffepausa hadde æg, og æ faint ho ætter kvær kaffepause, men ho nækta plænt å la sæ hanke inn.

Tell slutt så ga æ opp...

Hadde ikkje trua på å nå ho. N.u.l.l, Zero, Nada, Zilch.

Så ætter 3 daga så va det nån i byggefeltet som ringte mæ og sa at de hadde en blå undulat settanes på værandaen, som satt og varma sæ med ryggen mot sola.

Når æ så kom opp tell dæm så hadde de fått ho inn, og ho satt på stubordet og kosa sæ med litt flatbrød og drakk sæ litt vattn utav et tefat.

Æ sa tell ho klart og tydelig: " Gå inn i buret!", og inn i buret gikk ho, de veit å høre på han Far i støytan iaillefall.

Ho e seig deinn tøtta der, en gang mens æ va i Bolivia så skrudde en av de æ bodde med i Bergen av strømmen, førrdi det va 18 plussgrader der på dagen.

- 8 grader blei det på natta, hannfuggeln ruilla inn, men ho sto han av...

Ailler mæst frustrert va æ nu likevæl førr at det knaft va ei vekka tell sommerkonferansn, som æ jo hadde løst å være med på, og det hagla så smått om med ukvæmsord i deinn kattepina som æg va havna i.

Kom mæ nu ættekvært ihelbedøvd på 7 sorta tell kiropraktorn, som fainnt ut at det heile kun va muskulært. Det førrundra mæ ganske mye, da det va einda ondtar einn da æ hadde prolaps førr 11 år sia...

Æ va uansett fast bestæmt på å klare å komme mæ på sommerkonferansen, og tøyde på ryggen kvær halvtime i 3 døgn, da æ uansett ikkje klarte å sove, og det hjalp skikkeli på.

Karn satt så på han Ole tell Myre på konferansn, og overlevde såvidt deinn turn utover...

Æ gikk nu som om æ sku ha gått i kraftig orkanvind heile veien utover tell konferansn, eventuellt ha blitt kraftig sparka i korsryggen av et æsel, men det fikk nu så være.

Når æ kom utover og kveildsmøte va på tur å starte, så fikk Arne et ord fra Gud om at det va en med enorme smerta i korsryggen som også gikk nedigjønna eine fotn...

Førtæll, førtæll, førtæll mæ om det!

Han ba førr ryggen min, og nåkka skjedde definitivt, sælv om æ nu ikkje blei momentant god.

Æ må sei at æ i løpet av konferansn følte mæ litt som Job i støytan, da vænnan hannes kom med en masse forslag tell årsaken tell elendigheita, ætter at han hadde mesta familie, gård og buskap...

"Du har ikkje trent førr hardt?" kom det nu ifrå en kar...

" Men har ikkje du byinnt på bokse igjæn?": kom det ifra ei ainna.

Jo det har æ, og ka så? Ska æ ikkje kunne gjøre det da?

Æ e en Guds mainn, og æ lar mæ ikkje styre av deinn her kroppen fysiologiske forutsætninge, og det nættopp førrdi æ har et forhoill tell Gud!

Bestefarn min og farn min hadde begge isjas, men de hadde ikkje et forhoill tell Gud!

Gud har helbreda mæ ved fleire anledninge, sist da æ trakka over i gymsaln på Flesnes da vi hadde menighetssamling der. Da hadde æ superondt i ankeln på natta, så opp mot vårherre og sa: "ska det være på det her viset når vi skal ha familiesamling?!"

Momentant kjeinnte æ nåkka som elektrisitet ruindt ankeln, og næste mårra så va ankeln heilt god og rætt i gymsaln med karn.

Æ har ikkje min identitet i fysiologi eller menneskelig vitenskap om ka æ må førrhoilde mæ tell når det kommer tell deinna skrøpelige kroppen ætter opplevd skade.

Æ har min identitet i Herren Gud, som har alle reservedelan som æ træng.

Vesst du har ei innstilling tell din sykdom som gjør at du kun støtte dæ tell opptræning og fysioterapi, så kainn æ garantere dæ at du kommer tell å nættopp måtte gå tell fysioterapi. Kanskje både længe og væl.

Har du ikkje tillitt tell Gud om helbredelse, så får du ikkje det heller.

Da e du Ferdig. Done. Finito. Capiche?

Æ sei ikkje at fysioterapi ikkje kainn få dæ fresk, og at kroppen ikkje kainn stable sæ sjøl på føtn over tid, førr det kainn den, men faktum e at heile 80% av de som går tell fysioterapi får telbakefaill.

" Glede i hjertet gir god helse": står det i ordspråkene.

Halleluja og hipp hurra, da e jo deinn dær stivkrampa i korsryggen bære nødt tell å gje sæ!

Førrøvrig så står det også at :" Mismot tærer på marg og bein"

Vitenskapen og psykologien støtte førrøvrig også disse to bibelske utsagnan.

"Men har ikkje du byinnt å bokse igjæn?"

Den sætninga slapp liksom ikkje heilt taket i mæ...

Den sætninga hadde jo en grunnlæggende tone som antyda at æ hadde vært overmodig.

Kanskje førr overmodig. 23 kilo av sia januar, og 3 kg muskla på... Ihvertfaill.

Men uansett, å bli beskyildt førr overmot, det like æ. Ingenting e bedre enn det.

Det e bære en ainna måte å beskyilde mæ førr å ha tru tell Gud på.

Det e tydeligvis fra sine egne mainn ska ha det.

Deinn Gud som gjænnom sitt ord førtæll mæ at æ skal ha fræmgang og hælse. Intet mindre.

En kar sa nu nåkka som oppi ailt det her som e saint :"Kanskje Gud prøve å lære dæ nåkka?"

Heilt korrækt, han prøve å lære mæ å trænge mæ på Han og få min rett.

Æ la mæ ned på tjukkassn oppe i Morildhalln førr å kvile ryggen litt og svimte nu av en liten halvtime, og når æ våkna så stod det 3 onga over mæ.

Det enkle faktum va det at aille småpængan mine hadde ramla ut av lommen mine, og nu sa de aille tydelig målbevisst i kor:

" Åh, kainn ikkje æ få de dær kronestøkkan?!" ;Kainn ikkje æ få deinna fæmmarn?!" ;Kainn ikkje æ få deinna tikroningen?!"

Dæm rana mæ! Det einaste æ bærga va en tyvekroning, sånn at æ såvidt fikk mæ tell ei svela i kafeen ætter møte.

Sånn e det Gud vil ha oss. Han vil at vi skal trænge oss på Han og kræve vårres rett.

I mett tellfelle helbredelse og førrnya hælse.

På kveeiln når æ hadde lagt mæ så kjeinte æ på en ubehagelig angstfølelse:

" E det her nåkka som æ skal være nødt tell å leve med fra tid tell ainna?"

Æ har ikkje kjeint på en sånn ubehagelig angstfølelse på mange, mange år...

Men da talte Herren Gud tell mæ og sa:

" Har ikkje æ sagt det?!"

" Frykt ikkje!"

Så da slapp deinn følelsen meir eller mindre taket, og æ kom telbake tell mett vante fokus.

Æ ska nu vel kuinne fungere i et hverdagsliv og arbeidsliv, og ikkje minst med tanke på ei fræmtidig kone, ha et sexsliv.

Å kaste inn handkleet, trække trusa oppover ræva og ringe ambulansen natterstid, det e nu ailtså bra uaktuellt!

Ikkje la frykten førr å ikkje bli fresk få råde i livet dett. Frykten e en "Goliat" og sykdommen ser kanskje ut tell å være uovervinnelig, men deinn e ikkje det så længe du støtte dæ tell Gud og Guds løfta. Det bære ser sånn ut...

Heile hæren tell Israel stivna av skrækk da Goliat på 3.25 meter viste sæ framførr dæm i 40 daga og utfordra dæmmes bæste kriger tell å møte han. De va lamma av frykt, de va overbevisst om at de ikkje bære kom tell å tape, men at de allerede hadde tapt.

Så kom en 17- åring med navn David, som hadde sin identitet i Gud, og som sa: "Kem e han her hedningen som tør å stille sæ fram og spotte Gud?!"

Det første David fikk høre da han sa: " Æ ska ta han!!"

det va dettan ifra kong Saul : " Du kainn ikkje!!" Goliat har vært en kriger fra sin ungdom av!!"

Saul beskyldte tydeligvis David førr å være en anelse overmodig, mens han egentlig bære satte sin lit tell Gud.

" Gud vil gje mæ seier!" : sa David, og seier det fikk han.

David va en mulighetstenker, en som ikkje lot sæ styre av de ytre omstendigheta eiller kor stygt det såg ut.

Forskning vise at 8 av 10 tar sine beslutninge styrt av frykt.

Kor glad æ e førr at æ ikkje e blaindt de 8.

Æ og en ainna som e blaindt de 2 som ikkje tar sine avgjørelsa styrt av frykt, ville ha slått de 8 som tar sine avgjørelsa styrt av frykt i en fotbaillkamp. Lætt. Førrdi de andre ville ha vært overbevisst om at de allerede hadde tapt.

En Guds mainn lar sæ ikkje styre av ka aille andre nødvendigvis måtte meine og tru, selv om en kan høre på råd, men ikkje når det stride mot Guds løfta.

En Guds mainn har sin tillitt tell Gud.

Fantastisk mye bedre i ryggen allerede nu. Markløft om ei uka.

Spillernytt

Joda, nu e det nu ei stund sia æ har hatt nåkka å komme med på bloggen av interæsse, og ikkje har æ nu blitt utsatt førr vældi stygge overtredelsa akkorat i det siste heller. Neida, det mæste det har nu karn stått førr sjøll...

Det starta nu uansett så ufint i badstua på Friskhuset på Sortland, kor det uheldigvis satt en utlænding av det russiske slaget å fyrte på med kaillvassvatn i badstua dæmmes.

Ætte ei stund så tok æ nu førøvrig tell vettet og kraup ut derifra, dehydrert og svimmel som æ va, bære førr å finne ut at han hadde klart å fyre ihel klokka mi som vessnok sku være vainntett ned tell 100 meter...

Dugg va det på deinn, såg ikkje ett einaste siffer, kun dugg...

Ikkje orka æ å bruke fem flate øre på deinn der 8-10 år gamle klokka heller, så ætter to måneda så takka deinn førr sæ, deinn va sundrusta inni sa urmakarn, greit nok det...

Så da va det på med pulsklokka som reserveløysning, deinn har jo ei digaitalt klokkedisplay oppe i høyre hjørne, og det fikk nu holde ei lita stuind fremover det, tænkte æg.

Jaur, jaur, sjettaur...

Va jo nede på Gran Canaria i jobbsammenheng, i solsteiken, og deinn solsteiken og temperaturn der nede, det tålte nu ikkje den der Baurer pulsklokka tell 250 krone fra Elkjøp rekti med.

Nysj, ætter ei uka da æ sku ta av mæ klokka førr å hoppe utì bassenget, så knakk klokkemainnskiten sund i plastn, dær kor reima e fæsta med de der metallstavan i plastn ruind displayet, det rydde totalt i fra en aiin òg i stava.

Da va det reserveløsning nummer to som gjaldt, næmli å putte mobiln i shortslomma og ta deinn opp før å sjekke klokka når det va behov førr det.

Det gikk fint et par daga det òg, heilt tell en dag kor æ hadde stompa utì saltvannsbassenget før hjernen min rekti hadde fått tænkt sæ om.

Ætte ei stund i bevægelse så kjente æ jo mobiln som slo imot låret mett, (ja, kem ainner sett? ønske, ønske) og aj,aj aj, e det mulig...

Æ gikk opp av bassenget og straka vegen tell hotellrommet, kor æ  drokna mobiln i ferskvann, but there was no hope...

Det formerlig tøyt grovsalt ut av displayet og aille krinkla og kroka som eksisterte på deinn der stakkars mobiln ætter at deinn hadde fått tørka sæg i sola, tell tross før mine ihærdige anstrængelsa førr å redde den.

Æ klarte nu uansett før badeuløkka å meste deinn i asfailten sånn at æ knuste displayet på han, og mesta deinn så en gang tell bære førr å være heilt sekker, kor æ knakk ei list under den, før æ avslutta med å drukne den i bassenget. Va fire år gammel deinn mobiln, time to retire...

Men ikkje va det slutt dær heller, nysj, det må dåkker førr aill del ikkje tru.

Når æ så åpna kofferten ætter at æ va kommen mæ inn dørn heime, så oppdaga æ nåkka brune stripe og flækka på armen på deinn lyse semska skinn jakken min, og fainnt ætte kvært ut at skoen mine hadde gnissa gammel skokrem over på deinn under overfarten i flygemaskin.

Bære en ting å gjøre, varme rødsprit tell 40 grader og skrubbe det bort med Q- tips, men gidd ikkje det rekti enda.

Bestilte så i frustrasjon en meter med sny, førr å kunne avreagere med litt frikjøring på ski, og fikk nu godt og vel en halvmeter like før helga, og la så avgårde tell Narvik.

Tok så en telefon tell Geir- Tore underveis, og mens æ satt der og prata kjenning og hadde det rekti så triveli i ei 60- sona, uten at nu æ satt og følgte med på meteret akkorat, æ va jo sælvfølgelig mæst opptatt av å prate, så ser æ plutselig en sånn der rød neonstav som driv å veive 50 meter framførr biln.

Æ drylte mobiltelefon på passasjergolvet, det e jo 1200 spenn i bot bære dær.

Så han Onkel han va tydeligvis ute og lufta sæg i finveret, og noterte mæ først tell 78 km i 60- sona og 4200 i bot, men jænka sæ ættekvært ned tell 74 km og 2900 i bot, da det va siste målinga i nedoverbakken...

Førr ei løkka at deinn der Fiatn rulle så fantastisk dårlig...

Akkumulerte mæ vel et par prikka dær i arkivet tell polisen, og har nu kun 4 igjæn på de næste tre år, da fyk næmlig lappen.

Men nu e det nu 11 år sia sist æ drog i laind en bot, så det e nu førsåvidt greit nok.

Sjøllgjort e vælgjort bruke ho mamma å sei, så da e det vel det.

Va førøvrig tremenningen tell han æ sku overnatte hos i Narvik som ga mæ boten, og da e det jo praktisk talt kjenntfolk og ferdig med det.

Eillers så va føre i bakken fabelaktig, og heim turn gikk spesiellt fint førr sæ i deinn der 60- sona ætter Rombakksbrua...

Men æ bli å ligge lavt i terrenget nu, vældi lavt...

Nyttåsaftensmiddag

Joda, nu har karn vært og fådd i sæ mat igjænn.
Jan- Yngve, tidligere utfløtta myreværing, inviterte må på middag på Pilgrims MC i Nordvika.
Og æ va vel ikkje heilt forberedt på kor mykje middag æ egentlig va invitert på, og ihvertfaill ikkje forberedt på kor mykkje middag det blei.
Neida, her va det bære å byinne å gape som en ainna stær- onge.
Tell å byinne med fikk vi kalkun & ribba, og det endte jo ikkje med mindre enn 2 porsona.
Æ har liksom aildri hadd nåkka særlig vett tell å gje mæ i tide, og spare litt plass tell dessærn, (desserten på fransk) og gikk sælvfølgeli på en stygg storsmeill.
Ætterkvært annonserte de med risgrøt og nåkka gode greier, æ veit ærlig talt ikkje, æ kom mæ liksom aldri bort tell disken.
Sofaen æ satt i va næmlì såpassa invidd og nedsotten, at sjøl om æ nu e kort i føtn og tidvis lokte bål, så hadde æ enorme problema med å komme mæ opp og fram og ut av deinn dær hærsens sofaen.
Det va akkså å sette fast i ei hængemyr, med ræva først.
Apropos det å lokte bål som de gjærne gjør i Skånlaind distriktet, så har æ sannsynligvis ikkje lokta så krafti røkt auor sia deinn dær fadesen av en Lofotn-tur som æ hadde her i fjor...
Røykeloven har vesst tydeligvis ikkje slådd rekti heilt an i Nordvika regionen, iallefall ikkje blaindt de indsatte, æ meine de telstedeværende der på lokalet.
Skoidda va det, metersvis med tjukk hænganes skoidda...
Men nu prata æ mæ nu vesst litt bort.
Ætter dessærn så vanka det blåbærkaka, ostekaka og en skvætt kaffe både førr de kondisjonerte og de urutinerte.
Æ va ikkje blaindt dæm, men æ klæmte nu likevæl nedpå et støkke blåbærkaka bære på god folkeskikk og kotyme.
Æ lurte nu ættekvært på korsn æ sku klare å komme mæ ut dærifra og bort tell Fiatn, og fant ut at deinn bæste strategien va kanskje å starte me å støtte sæ bortme veggen, førr så og ta han videre bortover.
Hadde æ huska ka det va mainn sku ringe av 111, 112 og 113, så sku æ ha ringt de som jobbe på akutten førr å høre om de kuinne ha levert mæ en hjælm, broidda og rulator på henholdsvis kort varsel.
Så førr- eetn har ailtså ikkje æ vært sia æ va på Gran Kanaria på klassetur...
Der åt æg kvær rett som om den sku være min siste, med andre ord, akkså det sku være hovedrættn...
Dær starta vi med nåkka småe greier som æ trur va nåkken ruinde brødkule med kjøtt inni, før vi så gikk så over tell ei type suppe.
Da trudde jo sælvfølgelig æ at det va kjørt, og hadde jo førsynt mæ opp tell øran fleire ganga på rad.
Men neida, det kom iallefall 3 rætta tell dær oppe i fjellan på Gran Can, og førr å være heilt ærlig så huske æ ikkje meire...
Æ forlot ættekvært ståanes, både buffeten og de andre som va dær, og kom mæ inn i Fiatn.
Problemet va nu at æ måtte rygge ned, og med en vomsækk som næstn skygga førr synet så blei det mildt sagt ei stor utfordring.
Biln va både ned- dugga og ned- frosn, så æ hadde ikkje nåkka ainna valg enn å vri på mæ og se utigjønna bakluka nedover brattbakken.
Aj, aj, aj kor æ angra...
Kalkun låg både tell høyre og vænstre...
Iallefall så slapp æ nu å bruke kræfter på å komme mæ inn i Fiatn, som æ måtte gjøre da æ sku utigjønna tell Nordvika.
Fiatn e tydeligvis produsert kun med tanke på bevægelse sør førr Napoli, og takle knapt 0 grader før den går i lås over heile fjøla.
Da æ va på tur å sku fære tell Nordvika så vesste æ at det kom tell å by på problema å komme sæ inn i Fiatn.
Æ stakk nøkkeln inn i bildøra, dit, men ikkje længer.
Klarte ikkje å vri verken en millimeter tell høyre eiller vænstre.
"Mainnskjiitbil!" : ropte æ, så heile byggefeltet hørte det.
Av gammel rutine så hadde æ nu vært så lur at æ hadde putta lås- sprayen på ytterlomma, og tænkte at det her sku nu vel ordne sæ.
Fånøttes!
Deinn dær låse- sprayen e nåkka oppskrytte greier, hjalp ikkje en pellemainnskjiit!
Se nu te å få bygd inn en flammekaster i forkaint av deinn dær ""livsfarlige" låsesprayen, som jo allerede e mærka med flamme & meget brainnfarlig- tegnet, sånn at det bli nåkka fræs!
Førr sånn som deinn e nu så hoill deinn næmli ikkje mål...
Ikkje fainnt æ nåkka lighter heiller førr å varme nøkkeln med, men så kom jo min eminente hjerne på at æ nættopp hadde kokt vattn på tekokarn.
Jippikayey, osv, nu sku ailtså deinn dær Fiatn få vaska sæ, i glovarnt vattn!
Æ kvællte det æ hadde av vatn inn i låsn og en del på nøkkeln, og jammen bøyde stut´n av.
Æ kom mæ avgårde tell Nordvika, og ræstn e historie...
Men førræstn... En ainna ting òg som feile deinn dær makrellboksen av en bil, det e jo at klapplåsen tell dørn også frys. Og da nækte sælvfølgelig døra å gå i lås, førr deinn e jo naturligvis beinfråsen.
Da e det utallige forsøk på å rekle inni låsen med ymse gjænstainda, lyre innpå nåkka låsolja, førr å se om det bli såpassa "slæck" at den går i lås. Huske ikkje siste det skjedde...
Så i kraftige høyresvinga, så sig jo førerdøra opp sånn at mainn får deinn svære åpninga rætt inn i kabin.
Før så va det bære førerdøra som va småtuillatt, nu e også passasjerdøra pluss ei bakdør byinnt å yppe sæg.
Æ har ailtså vært å kjøpt mæg en Fiat med klappluffa... Nydelig!
Æ kaillte vel Fiatn her tidligar førr en makrellboks, og det e ikkje tellfeldig.
Deinn har mye tell felles med en makrellboks, det speinne ikkje mykkje liv i han og innholdet hoild heilt kjæft ihelfrossent som det e...
Minne mæ også faktisk om enkelte menighete kor det ytre ser veldig fint ut (makrellboksen/ lokalet), samt at aille inni boksen e uniform og ligg med hodet samme vei og nikke i takt og kor aillt e veldig rituellt, ordna og pyntelig, men det e ikkje nåkka liv der!
Ingen som hiv krykkjen der førr å sei det sånn...
Førøvrig så e det jo også blitt førrbudt med laust fyrværkeri, såkailte rakætta, som mainn brukte i rekti gamle daga og som mainn bære satte i flaska før mainn teinnte på. ( nåkka seint å sætte deinn i flaska ætter at mainn har teinnt på...)
Nåkka som stort sett gikk bære godt.
Vi hadde nu vel en blindgjængar som skeina ut og lainda på hustaket tell naboen meine æ å huske, men deinn kvæltes nu av sæ sjøl i snyen.
Vi har hadd ei næstn uløkka i Kilbotn på over trædve år, også ska de plutselì førrby lausfyrværkeri?
Neida, dåkker får klare dåkker med nån "batteria" som det så fint heite, førr rakætta i ei flaska med rætning oppover det blir nu ailtså førr farlig førr dåkker.
Mæ i ræva!
Siste sovjetstat!
Ifjor fyrte gamlingen opp ett "batteri" på Ånstad, og ei kula der ho skeina horisontalt rætt ut tell høyre og smaillt i husveggen tell ei nabokjærring dær oppe.
Og ka trur dåkker skjer i år, to år ætter at "forbudet" trådte i kraft?
Joda, i år som i fjor så skeine ei kula ut av "batteriet" og fyk som avfyrt sporlys under Vietnam- krigen horisontalt tell høyre, og smeill i bakken like attmed onkelongan.
Hadde de fått deinn dær i fronten så hadde de nu momentant blitt tell nån levanese ildkule heile bunten, særlig i de dær bobleklean de fær og reinn ruindt i.
Æ måtte ha fådd skikkelig godt tak ruindt halsen på de dær politiker- nissan som fikk igjønna det dær forbudet!
De sku ha vært bra blå i auan før æ hadde slæppt taket...
Så på to år har vi nu vært nære på to heimeuløkke ætter at vi byinnte å fyre av ifra de dær såkailte " trygge batterian".
Dessutn så går de rakættan som e i det sakailte "batteriet", kun 10- 12 meter over bakken førr de smeill av, og det lokte jo kraftig øresus i dagesvis ætterpå.
Deinn genarasjon min han bli ailtså å stille tidlig med høreapparat, spørs om det ikkje hadde lønnt sæ meir førr Staten på lang sikt om det istedenførr hadde røkke ett og ainna aue?
Og kattlørven de fær nu ailtså som nån prosjektila veggimeilla i Kilbotn når nu de dær batterian tar laust og rakættan verkeli smeill av.
Han Magnus, minste karn tell søstra mi på 2 år, han byinnte ifølge storesøstera si ho Malene, å "hylgaule" når de dær rakkættan smaillt av 10- 12 meter over bakken, og klamra sæ ruind ho.
Det e ailtså bra galt når mainn byinne å "hylgaule", da e mainn døden nær.
Timeout og rætt i stua med minstekarn, nåkka som burde ha vært unødvendig.
Va nåkka tidlig å bli skuddredd.
Så som så va nu nyttarsaftn spør du mæ.