Nyttåsaftensmiddag

Joda, nu har karn vært og fådd i sæ mat igjænn.
Jan- Yngve, tidligere utfløtta myreværing, inviterte må på middag på Pilgrims MC i Nordvika.
Og æ va vel ikkje heilt forberedt på kor mykje middag æ egentlig va invitert på, og ihvertfaill ikkje forberedt på kor mykkje middag det blei.
Neida, her va det bære å byinne å gape som en ainna stær- onge.
Tell å byinne med fikk vi kalkun & ribba, og det endte jo ikkje med mindre enn 2 porsona.
Æ har liksom aildri hadd nåkka særlig vett tell å gje mæ i tide, og spare litt plass tell dessærn, (desserten på fransk) og gikk sælvfølgeli på en stygg storsmeill.
Ætterkvært annonserte de med risgrøt og nåkka gode greier, æ veit ærlig talt ikkje, æ kom mæ liksom aldri bort tell disken.
Sofaen æ satt i va næmlì såpassa invidd og nedsotten, at sjøl om æ nu e kort i føtn og tidvis lokte bål, så hadde æ enorme problema med å komme mæ opp og fram og ut av deinn dær hærsens sofaen.
Det va akkså å sette fast i ei hængemyr, med ræva først.
Apropos det å lokte bål som de gjærne gjør i Skånlaind distriktet, så har æ sannsynligvis ikkje lokta så krafti røkt auor sia deinn dær fadesen av en Lofotn-tur som æ hadde her i fjor...
Røykeloven har vesst tydeligvis ikkje slådd rekti heilt an i Nordvika regionen, iallefall ikkje blaindt de indsatte, æ meine de telstedeværende der på lokalet.
Skoidda va det, metersvis med tjukk hænganes skoidda...
Men nu prata æ mæ nu vesst litt bort.
Ætter dessærn så vanka det blåbærkaka, ostekaka og en skvætt kaffe både førr de kondisjonerte og de urutinerte.
Æ va ikkje blaindt dæm, men æ klæmte nu likevæl nedpå et støkke blåbærkaka bære på god folkeskikk og kotyme.
Æ lurte nu ættekvært på korsn æ sku klare å komme mæ ut dærifra og bort tell Fiatn, og fant ut at deinn bæste strategien va kanskje å starte me å støtte sæ bortme veggen, førr så og ta han videre bortover.
Hadde æ huska ka det va mainn sku ringe av 111, 112 og 113, så sku æ ha ringt de som jobbe på akutten førr å høre om de kuinne ha levert mæ en hjælm, broidda og rulator på henholdsvis kort varsel.
Så førr- eetn har ailtså ikkje æ vært sia æ va på Gran Kanaria på klassetur...
Der åt æg kvær rett som om den sku være min siste, med andre ord, akkså det sku være hovedrættn...
Dær starta vi med nåkka småe greier som æ trur va nåkken ruinde brødkule med kjøtt inni, før vi så gikk så over tell ei type suppe.
Da trudde jo sælvfølgelig æ at det va kjørt, og hadde jo førsynt mæ opp tell øran fleire ganga på rad.
Men neida, det kom iallefall 3 rætta tell dær oppe i fjellan på Gran Can, og førr å være heilt ærlig så huske æ ikkje meire...
Æ forlot ættekvært ståanes, både buffeten og de andre som va dær, og kom mæ inn i Fiatn.
Problemet va nu at æ måtte rygge ned, og med en vomsækk som næstn skygga førr synet så blei det mildt sagt ei stor utfordring.
Biln va både ned- dugga og ned- frosn, så æ hadde ikkje nåkka ainna valg enn å vri på mæ og se utigjønna bakluka nedover brattbakken.
Aj, aj, aj kor æ angra...
Kalkun låg både tell høyre og vænstre...
Iallefall så slapp æ nu å bruke kræfter på å komme mæ inn i Fiatn, som æ måtte gjøre da æ sku utigjønna tell Nordvika.
Fiatn e tydeligvis produsert kun med tanke på bevægelse sør førr Napoli, og takle knapt 0 grader før den går i lås over heile fjøla.
Da æ va på tur å sku fære tell Nordvika så vesste æ at det kom tell å by på problema å komme sæ inn i Fiatn.
Æ stakk nøkkeln inn i bildøra, dit, men ikkje længer.
Klarte ikkje å vri verken en millimeter tell høyre eiller vænstre.
"Mainnskjiitbil!" : ropte æ, så heile byggefeltet hørte det.
Av gammel rutine så hadde æ nu vært så lur at æ hadde putta lås- sprayen på ytterlomma, og tænkte at det her sku nu vel ordne sæ.
Fånøttes!
Deinn dær låse- sprayen e nåkka oppskrytte greier, hjalp ikkje en pellemainnskjiit!
Se nu te å få bygd inn en flammekaster i forkaint av deinn dær ""livsfarlige" låsesprayen, som jo allerede e mærka med flamme & meget brainnfarlig- tegnet, sånn at det bli nåkka fræs!
Førr sånn som deinn e nu så hoill deinn næmli ikkje mål...
Ikkje fainnt æ nåkka lighter heiller førr å varme nøkkeln med, men så kom jo min eminente hjerne på at æ nættopp hadde kokt vattn på tekokarn.
Jippikayey, osv, nu sku ailtså deinn dær Fiatn få vaska sæ, i glovarnt vattn!
Æ kvællte det æ hadde av vatn inn i låsn og en del på nøkkeln, og jammen bøyde stut´n av.
Æ kom mæ avgårde tell Nordvika, og ræstn e historie...
Men førræstn... En ainna ting òg som feile deinn dær makrellboksen av en bil, det e jo at klapplåsen tell dørn også frys. Og da nækte sælvfølgelig døra å gå i lås, førr deinn e jo naturligvis beinfråsen.
Da e det utallige forsøk på å rekle inni låsen med ymse gjænstainda, lyre innpå nåkka låsolja, førr å se om det bli såpassa "slæck" at den går i lås. Huske ikkje siste det skjedde...
Så i kraftige høyresvinga, så sig jo førerdøra opp sånn at mainn får deinn svære åpninga rætt inn i kabin.
Før så va det bære førerdøra som va småtuillatt, nu e også passasjerdøra pluss ei bakdør byinnt å yppe sæg.
Æ har ailtså vært å kjøpt mæg en Fiat med klappluffa... Nydelig!
Æ kaillte vel Fiatn her tidligar førr en makrellboks, og det e ikkje tellfeldig.
Deinn har mye tell felles med en makrellboks, det speinne ikkje mykkje liv i han og innholdet hoild heilt kjæft ihelfrossent som det e...
Minne mæ også faktisk om enkelte menighete kor det ytre ser veldig fint ut (makrellboksen/ lokalet), samt at aille inni boksen e uniform og ligg med hodet samme vei og nikke i takt og kor aillt e veldig rituellt, ordna og pyntelig, men det e ikkje nåkka liv der!
Ingen som hiv krykkjen der førr å sei det sånn...
Førøvrig så e det jo også blitt førrbudt med laust fyrværkeri, såkailte rakætta, som mainn brukte i rekti gamle daga og som mainn bære satte i flaska før mainn teinnte på. ( nåkka seint å sætte deinn i flaska ætter at mainn har teinnt på...)
Nåkka som stort sett gikk bære godt.
Vi hadde nu vel en blindgjængar som skeina ut og lainda på hustaket tell naboen meine æ å huske, men deinn kvæltes nu av sæ sjøl i snyen.
Vi har hadd ei næstn uløkka i Kilbotn på over trædve år, også ska de plutselì førrby lausfyrværkeri?
Neida, dåkker får klare dåkker med nån "batteria" som det så fint heite, førr rakætta i ei flaska med rætning oppover det blir nu ailtså førr farlig førr dåkker.
Mæ i ræva!
Siste sovjetstat!
Ifjor fyrte gamlingen opp ett "batteri" på Ånstad, og ei kula der ho skeina horisontalt rætt ut tell høyre og smaillt i husveggen tell ei nabokjærring dær oppe.
Og ka trur dåkker skjer i år, to år ætter at "forbudet" trådte i kraft?
Joda, i år som i fjor så skeine ei kula ut av "batteriet" og fyk som avfyrt sporlys under Vietnam- krigen horisontalt tell høyre, og smeill i bakken like attmed onkelongan.
Hadde de fått deinn dær i fronten så hadde de nu momentant blitt tell nån levanese ildkule heile bunten, særlig i de dær bobleklean de fær og reinn ruindt i.
Æ måtte ha fådd skikkelig godt tak ruindt halsen på de dær politiker- nissan som fikk igjønna det dær forbudet!
De sku ha vært bra blå i auan før æ hadde slæppt taket...
Så på to år har vi nu vært nære på to heimeuløkke ætter at vi byinnte å fyre av ifra de dær såkailte " trygge batterian".
Dessutn så går de rakættan som e i det sakailte "batteriet", kun 10- 12 meter over bakken førr de smeill av, og det lokte jo kraftig øresus i dagesvis ætterpå.
Deinn genarasjon min han bli ailtså å stille tidlig med høreapparat, spørs om det ikkje hadde lønnt sæ meir førr Staten på lang sikt om det istedenførr hadde røkke ett og ainna aue?
Og kattlørven de fær nu ailtså som nån prosjektila veggimeilla i Kilbotn når nu de dær batterian tar laust og rakættan verkeli smeill av.
Han Magnus, minste karn tell søstra mi på 2 år, han byinnte ifølge storesøstera si ho Malene, å "hylgaule" når de dær rakkættan smaillt av 10- 12 meter over bakken, og klamra sæ ruind ho.
Det e ailtså bra galt når mainn byinne å "hylgaule", da e mainn døden nær.
Timeout og rætt i stua med minstekarn, nåkka som burde ha vært unødvendig.
Va nåkka tidlig å bli skuddredd.
Så som så va nu nyttarsaftn spør du mæ.