God Jul

joda, så va det Jul igjen. Kaillt blei de og, faktisk så kaillt at dæmperan bak på biln min frøys, så nu skjønne æg korsn de har det de som kjøre Harley på stivramma. Det skal æ ailtså aldri ha mæ, stivramma ailtså. Æ må se å få tak i mæ et nyrebelte mens æ venta på mildveret, eillers så bli dettan å gå bære skjiit. Men nu kjæm nu heldigvis de nye dæmperan mine i mårra, takk og lov, takk og lov. Så får æ nu prøve å slite me mæ gamlingen ned i verkstedet hannes, sånn at det bli ordnings.
Sku jo kjøre 50 mil te Rovaniemi på deinn kristne ungdoms konferansen de har der kvær jul, sjøll om æ nu ikkj e så ung længer.
Men ka gjør vell det, ka gjør vell det? Æ har nu einnu et godt hau, det sett nu einnu på skoiltn, og det e jo det som e viktig. "Det e hauet som ryk først": bruke gamlingan å sei, men æ berge det nu vell ei stund tell einnu. Så længe æ ikkje dætt på hålka, sælvfølgelig, og knaille tøvskoiltn.
Va nu bære det æ sku melde. Må vel fare å gløtte ætter nåkken julegava te de 4 indianeran te søstra mi i mårra, ellers så bli mainn vel takla stygt bakfra av misfornøyde onkelonga, og det kainn vi kkje ha nåkka ùtav. Vil eillers ønske aille som nu sku ha havna innpå dettan domenet te mæ, en ækte Kilbotning, ei førtræffelig god Jul.
Og spar nu førr aill del ikkje på konfæktn, førr eillers bli dåkker bære te å bli gåenes å småspise på deinn tell langt over nyttår. God Jul!