lørdag 20. januar 2007

Rovaniemi

Joda, konferansen i Rovaniemi va kanon den! Men nu e nu verken navn, tall, datoa, bursdaga eller bryllupsdatoa + andre ting mannens sterke sia, så karn dukka opp i Rovaniemi en dag førr tidlig, eiller førr å være heilt nøyaktig, kl 23.00 27.desember 2006.
Så skeptisismen bynte så smått å gå over te en anelse angst da karn såg at gymsalen dær vi overnatta i fjor va stengt. Måtte ta noen telefona, og endte opp me å kubbe i ei badstu dær selve konferansen bruke å være. Hadde tresmak en vess plass da æ våkna opp næste mårra, og såg mæ førrtvilt om ætte en rulator. Va søkke stiv og læmster va æg!
Vince Estermann preika, han va kommen heilt ifra Australia. Han har forøvrig et hus på stranda i Sidney, så han plages ikkje deinn karn. .. En del av oss kjenne jo han fra 2005 da han va her i Harstad og preika under sommerkonferansen.
Ellers så traff æ nu endel kjenninga fra tidligere år. Blant ainna så traff æg han dær finnen som æ aldri huske navnet på, men som kvær gang har kjørt 12 tima i buss og e dritsliten og ber oss vænnligst om å klappe igjæn brødboksen på sovesalen, og det e jo ikkje alltid like enkelt når mainn træffe gode kristne brødre som mainn ikkje har sett sia ifjor. Kjæftn går nu som et præssluftbor, iallefall gjør nu min det... Eller gjør deinn kansje det bestandig...? Nåja og nuvel, nok om det. Jo, også traff æ han dær svensken som æ heller aldri huske navnet på, men som æ heldigvis alltid huske igjæn.
Og så traff æ han Hviterussern Andrey som e gift med Mari, de som jo har ansvaret for konferansen. Broren te Andrey, Vitaly traff æ også. Sponse han med 300 krone i måneden, te et arbeid førr barn og unge. Han har starta opp rugbylag. Så kansje æ sku ta mæ en tur te Hviterussland å prøve mæ litt, æ e jo en kraftig kar. Men da spørs det nuvel om det e så mye onga igjæn ætte mæ...
Han slitne finnen som bestandig har kjørt buss i 12 tima inviterte som vannlig med sæ en bråte folk i bussen sin te nisseland i Rovaniemi. Æ bruke jo å hive mæ med kvært år, deinna gangen i lamme en masse hviterussere. Alltid hyggelig å knytte tverrkirkelige og krysskulturelle bekjentskapa syns æ.
Ellers så traff æ Mark Erickson, han som e en av læreran på disippeltreningsskolen i Helsinki! Og han kjente mæ nu igjæn tvært. " Have you done your DTS yet? (Disiple Training School) va det første han sa " Nei, men æ har tatt Bibelskolen min", svarte æ. Han va ganske keen på å få mæ bortover på snowboardlinja dæmmes. Han vet jo at æ e en galning på brett. Når æ får nytt brett, så fyk æ bortover te Helsinki en tur. Bli bra!
Forøvrig så på tur heim ifra Rovaniemi så kjørte æ jo ætter skiltinga mot grensebyen Pello, kor æ sku træffe ho Anne Elisabeth, ( som hadde vært i bryllup hos Elina), men æ kjentes nu ikkje heilt med veien. Æ huska jo sågodt at æ kjørte på en brei avbæra motorvei heilt inn te Rovaniemi, mens nu befant æ mæ på en smal, hompat rally-lignanes småvei kor æ så førr mæ at æ kunne få han Petter Solberg i trynet når som helst, så æ snudde...
Da kom det plutselig en bil imot, og æ satte på nødblinken og flæsha med 1000- metringan. Biln greide ikkje å stoppe, men kom rygganes telbake. Og når vinduet kom ned så va det...?
Ho Anne Elisabeth!!
" Neimen, så finnt at eg traff deg her", sa ho på sin sedvanlige breie Senja- dialekt. "Nu slæpp eg å leite ætte deg i Pello".
Så saint, så saint...
Ellers så hadde nu æ innført 130 kilometers fartsgrense på tur te Finland, mens nu låg ho Anne først... Va like greit det, ellers så hadde det nu røkke iallefall 2 reina på veien heim, førr æ hadde ikkje klart å stoppe... Vi blei noen daga i Kiruna, kor vi blandt ainna kosa oss med hundeslede-kjøring. Eller kosa og kosa oss, æ fraus nu førr det meste. Te å bynne med så va det så kaillt i trynet at æ seriøst trudde æ sku daue! Æ sa te ho Anne: Te æ bynne me så va det svinkaillt i trynet, men nu går det bra, æ har næmlig ikkje følelse i fjæset længre! Ja, ja, nåkka bli mainn nu utsætt førr...
Ellers så vant nu Aston Villa, favorittlaget mett. Men det va bare 4 minutta igjæn av kampen før de scora mål. Va like før æ måtte ta tablættan mine, de sterke...

2 kommentarer:

Odd Markus Punsvik sa...

Du e no mæ en go blåsar!

Velkommen i bloggverden, den ubarmhjertige og evigemasende tilværelse.

Artig skreve, du har et talent der, bare pass på at dialekta blir førr utenomjordisk... Vi e nordleninga, ikkje arabera!

Eva Melissas world sa...

Ja du får det sagt,treng jo ikkje egentlig å komme med nån kommentara,før du har de jo alle sjøl!!hehe..korsen går det med englan dine?E dæm blitt varm i fjæra?ja ikkje varm i trøya,,for de har vel ikkje klær på sæ!! hehehehe.eva melissa