Det va verhard i lofoten!

Joda, nu har nu karn vært ute en vinterdag tell! Hjalp Jan me å kjøre sofa+ stol+ et par tonn med stæsj tell bakpå hengarn min.
( med sommerdekk på hængarn og med asfalt på som tilbehør). Destinasjon: Lofotr. Eller før å være spesifikk: Flakstad ( skjønne god at det heite Flak-stad, førr det va bære såvidt æ kom mæ heim i ett støkke). For nu mæst å flaksa i det uveret som han la te me dær ute...
Æ har ikkje trængt å barbere mæ på 3 daga, skjegget har føkke av i stiv kuling og plenty av vindkast. Hadde æ hatt nåkka på stift i kjæftn, så hadde det nu føkke det òg...
Forøvrig så gikk turn utover gikk fint den, heilt tell vi sku over et fjell, som sikkert har kategori mikroskopisk i Lofoten- målestokk. Men nu kom det nu 2 trailera, en trailer som sku ned og en sku nu opp. Den som sku ned stoppa heilt opp, mens han som sku opp også stoppa heilt opp = ulurt spør du mæ. Førr det første fikk nu han som sku opp trøbbel me å ta laus, og ikkje stod det likar tell me mæ! Æ kom mæ jo ikkje tell å få tatt laus med en hengar på sekkert 1 tonn!
Og har dåkker sett mæ rygge med hængar? I snykov med asfalt både atte og framme og i mente på aillt av dækk?
Dessuten va det ikkje æg som rygga med hængar, det va hængarn som rygga me mæ!
Og attover for det...
Låste alt som låses kainn av bræmse, men trur dåkker det nøtta?
Nysj!!
Hængarmainnskjiitn saksa sæ rett i grøfta, og æ gikk ut førr å kalkulere skadeomfangsomskostninga i tillægg te de øvrige på turn. Men ingenting va skada, og vi skauv bære hængarn inn på veien igjen. Æ rygga mæ inn på en snuplass, snudde, kjørte og henta fart, og opp kom æ mæ nu...
Einaste på turn va at biln va så tong atte på ræva att forhjulan knapt va nedi. Nu overdreiv æ nu litt men det e nu ikkje første gången... Hjulan fikk dårligere tak fremme, og en gang spant æ mens æ hadde biln i 4.gir, opp brua før "ståpparnes" (Stokmarknes)... Men da hadde æ nu "ladda" godt på førehand førr å vær sekker på at æ kom mæ over...
Så trur det e knapt me pigga igjen foran. Uansett, når nu klatre-etappen va over, så kom uveret! Veien te hytta (som lå 150m unna hovedveien) va nu ikkje akkorat nybrøyta førr a sei det sånn, men når har vel deinna karn sett nåkka ulekt?
Neida, her legg karan utover og kjøre fast begge bilan, og hængarn! Og spaden?
Heime i garasjen såklart! Og æ så bære sku snu førr å nå færga, FØR uveret mura mæ inne!
Men neida. Her va det bære å ta skjeia i den ainner! Så vi tusla oss nu bort te hytta.
Og dær va det? : Bekkmørt x Kollsvart=Bekksvart! Og bekksvart blei det. Førr ikkje va det strøm på bruket heller, og karan va jo så blaut at det va jo såvidt skinnet passa utpå gòkroppen! " Fra hærlighet te hærlighet" Nja, æ trur det ska stå "hæslighet", iallefall i mett tilfelle.
Typisk min uflaks å bli utsætt førr ytre omstendigheta, særlig de på utsia i minus 10 ,og vindkule opp i 100 000 km som = 100 000 000 000 effektive minusgrader! Og da va vi sekkert heldig...
Det va bære en ting å gjøre, og det va å reinne sæ opp nåkka ved, og ved fainn æ.
Så vi fyrte med ved og talgelys om en aiin, iallefall te skinnet va tørt. Fyrte fra 18.30- 03.30 så det ljooma ætter, og då va vi oppe i 12.9 grader.
Hurra!!
Og e da så åpen peisløsning tingen?
Ja, vesst du sett ilagme kubban...
Dessuten så va det sprekk i pipa, så når han blåste nordavind så bløste han røyken ned i pipa igjen, og så seig røyken ut i rommet og la sæ så fint på netthinna... Ryggsækken min lokte einnu røkt auor (uer).
Så det bokstavelig talt kokte ned tell 2 alternativ: Enten slutte å fyre og fryse i hel, eller å risikere å sakte dø av kullosforgiftning. Vi gikk førr det siste! Døyr eg, så døyr eg, tænkte æg i mett stille sinn...
Neste dag så karra vi oss bortætte hålka i bil te butikken. Så ikkje så mye, må ha vært et par - tre orkana i kastan, snyskavla va det òg, og det mett på veien! Men att og fram kom vi oss nu. Også fikk vi en kar te å brøyte veien fram tell hytta sånn at æ klarte å kjøre hængarn heilt fram te døra. Hadde æ kuinna kjørt han heilt inn så hadde æg gjort det òg! Så va det å få av sofa og stola og ainna mainnskjiit...
Og e det ikkje typisk at han lægg te me storm og snydrefs akkurat når mainn skal tell å laste av? Han bydde på de sinnsyke vindkuln med haggelkule attåt. D svei i auan! Det va bære ett å gjøre, snu ræva tell og hoille førr øran... Bæste akkupunkturn ever!
Så va vi sveitt igjæn, og intet varmtvatn! Og sjøl om æ har vært i armyen, så e det uaktuellt å stille sæ i dusjen i iskailt Lofoten- kaillvassvatn! Hadde sekkert måtta amputere et eiller ainna ætte deinn seansen!
Så da va det å peistørke igjæn da!
En ainna ting va at bortme låven dær sto det moskus! Størrelse XL Moskus! Med horn på! Frittgåanes på fjøshjørnet!
Deinn eine han va nu på tur å tusle ætte han stakkars Jan da han sku i postkassen... Han hadde en kledelig grå-blå likbleik farge da han kom inn att! Sekkert kulda...
Iallefall så va det skotsk highland storfe-storfe som sto dær, 3 støkka faktisk, va ikkje å sjekka om det va ett av kvært med avkom, da hadde æ kansje måtta ta tyren med hornan, og så artig sku vi ikkje ha det...
Iallefall så kom æ mæ avgårde i 10-tia lørdags-mårran, og va heime kl.16.25, uten at vi ska gå nåkka nærmere inn på heimoverturn. Gikk bare glipp av 20 min av første omgangen Fulham- Aston Villa. Godt godt, også i ett støkke...