Tur tell Lavangen

Jah, æ har nu egentlig lite spillernytt å førrtælle, karn han går nu stadig arbeidsledig, og det tære nu dessværre meir på pængereservan så på fettreservan...
Bor nu enda i Steinlandsfjorden før Myre, og søke nu på de stillingen som virke interessant. Men kjedelig, det e det nu, så her førrleden så heiv æ mæ rundt og bløsste utigjønna med Puntoen tell ho oldemor i Lavangen. Turn utover gikk usannsynlig smertefritt den, med tanke på mine mange uhell, bortsett fra en irriteranes lav bensinpris som han Esso- eiarn operere med i Bjerkvik på 11 krone litern...
Men nån frynsegoda må de vel ha de som bor dær òg.
Når æ kom utigjønna tell Sykehjemmet i Lavangen, så feira de jammen mæ 89- årsdag dær ute. Det vanka jo selvfølgelig en fæm- sæks kakestøkka på karn, og han vurderte ættekvært å kjøre innom Narvik og hamstre nåkken større klea på heimoverturn.
Ho oldemor syntes å være i godt slag, ho huska mæ nu godt igjæn, når æ nu sa at æ va sønn tell ho Vigdis. Da hadde ho lekkså fått plassert mæ. Og godt plassert det va æ, nært kaffekainna og en utstrækt armlængde ifrå kakefatet...
Præstn kom òg, og æ va nu litt forutinntatt småskeptisk te ka karn nu sku førrtælle, i og med at æ e frikirkemainn, og tidligar har fått servert vel mykkje smårart i statskjerka...
Og da tænke æ førr en gangs skyld ikkje på matrætta...
Men præstn han overraska stort, og preika om korsn det kan oppfattes å ha det vanskelig tell tider, og preika utifra Jobs bok, om at "min gjenløser lever". Det va et godt ord å få.
Gud har ikkje gått og lagt sæ og glømt mæ heilt av.
Han tar sæ kanskje en kopp kaffe, men han har ikkje gått og lagt sæ.
Gud e der, og ser mett "slit og min møye", her æ vansmektes som arbeidsledig.
Ho oldemor sa nu også at ho fortsatt trudde på Jesus, "førr mainn kunne jo komme tell å gjøre nåkka (galt) som mainn ikke vil"; sa ho.
Æ førrstod da straks at ho hadde skjønt nåkka som det kan synes som om en del kristne ikkje heilt rektig synes å ha skjønt, næmlig begrepet og omfanget av Guds "nåde".
Nyhet: Vesst du e kristen så e du aillerede god nok førr Gud. Ikkje driv å slå dæ sjøl i bakhaue med spade over aille dine feil og mangla heile tida.
Salme 103, vers 10 sei: "Han gjør ikke med oss etter våre synder,og lønner oss ikke etter våre misgjerninger".
Så selv om vi feile i våres svakhet, så høgg han ikkje hauet av oss.
Detta ordet va tell de som har vendt om og valgt å bekjenne Jesus som Herre, dvs. som sjæf i sett liv og gått tilbake tell Han.
Ho oldemor skjønte at ho hadde et behov førr Jesu nåde, sånn at ho kunne leve i det og være vess på at ho blei tellgjett av Gud vesst ho nu sku være så uheldig å komme tell å gjøre nåkka dumt eller ufint, på godt norsk kaillt førr å synde.
Ho har skjønt at ho e rettferdig innaførr Gud ved trua på Jesus Kristus, og at Jesus har sona alle hennes synder på korset, både de ho har gjort og de ho kommer tell å gjøre.
Det va fint å få bekrefta oldemor si tru på Jesus, så kan mainn feire at ho har gått heim tell Herren den dagen ho førrlate deinna verden, istedet førr å sørge, kor rart det einn høres ut.
Æ heiv mæ førøvrigt også med på nån heiller gamle salma som han præstn delte ut og spællte tell på pianoet. De har nu på sin måte en vess egenverdi i sett tekstmæssige innhold, selv om de nu ofte e i overkainnt trist i forhoilld tell de sangan vi søng i mine kretsa.
Æ trur ikkje det va tellfeldig at æ la avgårde akkorat deinn dagen bortover tell Lavangen, og fikk mæ kaffe og kaka, samtidig som æ fikk et oppmuntringens Guds ord gjennom han præstn dæmmes der ute. Det e bære så typisk Gud å operere på deinn måten dær.
Men ættekvært så blei nu kakefatet tomt, og 4 kake det e nu 4 kake, det e ikkje nåkka meir.
I tellægg så kom nu også mørtna snikanes, og karn sa takk førr sæ og hoppa i Fiatn.
Æ fòr òg innom han Geir og ho Elin på heimoverturn på Evenskjær, og dær reide de nu opp te mæ, sånn at æ overnatta hos dæm.
Han Geir hadde nu vorre så uheldig at han hadde vært å skada eine kneet, og han va førøvrig så låghaillt at æg bære såg han ainnakvær gång dær han for å vasa att og fram bortætte stugolvet, i sin ferd ætte å finne nån av sine tjukke bøker.
Han hævda sin dyd over at det va en sportsskade, men det kom nu ættekvært fram at han hadde vorre nede i septiktanken dæmmes og kilt sæ, og vridd ett eiller ainna i knæet mens han grov ætter gull.
"Nåja" : tænkte nu æg, som deinn gammelkommunistn som æ veit han Geir e, så e det vel heller en gammel krigsskade ifra Korea- krigen som han har slått opp igjæn, ifra deinn tida da sosialismen va hannes sentrum i livet.
Ho Elin ho hadde nu førøvrig tatt av sæ 30 kilo det siste halve året, så dær va det nu bære grinda igjæn.
Men det blei nu fritt førr mat dær òg, så karn han måtte evakuere området og seig ættekvært heimover tell sine egne. Dær viste det sæ å være sånn at en av de fire onkelongan hadde en nært foreståanes bursdag. Så æ fòr på Kanebogen- senteret og fainnt en "jungle in my pocket" figur som nu førøvrig hadde messta det eine auet, halv pris og bortimot ett kupp førr en arbeidsledig kar ifra Kilbotn.
Æ har jo førøvrig en forhistorie på å være god på teiping og liming, les " nye brilla" historien.
Så å lime på ett aue eller to i ætterkainnt må nu være en smal sak førr en rutinert kar.
Ellers så e nu aillt ved det gamle, åran går og Gjænsidige består, som det nu så fint heite...

Sauegjerdet på nèrmarka

Ja, nu når æ nu e så godt i gang med å førtælle om både bilan mine og gammelhuset, så fell det nu meir eller mindre naturlig å fortsætte med det...
Nu har æ jo ættekvært lyrt av mæg så mange historia om alt som æ e blitt utsætt førr, at folk må nu vel meir eller mindre tru at æ e en skikkelig storlygar. Uansett, her kjæm det en tell....
Klokka halv fire på natta høre æ et kraftig smeill, akkså nån klappe igjen ei bakluka på en bil vannvettig hardt. Så karn han tusla sæ nu uttførre gammelhuset ætter besteførrreildran sine førr å se kor skoen trøkte......
Blei litt overaska da æ så hverken folk eiller fe, og skjønte nu ikkje så mykkje av det...
Men naboen som bor lengre opp og att, ho ropte ned tell mæ: "Gå og se nedførr knausen..."
Heilt rektig, dær va rættekarran...
Førr det første så stod det nu en sur gammel Mercedes trødd igjønna det nyoppsætte sauegjerde mett, type huindgammel stasjonsvogn frå sist på 70-tallet...
Førr det andre så såg dessuten nèrmarka ut som om ho va nypløyd dær biln hadde flagra inn ifra veien, i god fart, det e de nøydd tell å ha hatt...
Dessuten hadde de òg passert, eller ska vi sei traversert, en sykkelsti før de havna godt innpå nèrmarka. Dettan hadde måtta ført tell en heiller hæftig opptur da de traff kaintstein tell sykkelstien, før de så fikk en like kjapp nedtur i veigrøfta, før de avslutta med en påfølganes opptur opp av grøfta, før de så tell slutt befainn sæ godt plainta innpå nèrmarka.
Førr det tredje så fòr to hertinga og sprang om kapp ruindt biln, han eine i bære sokkelæstan meins han ropte at han sku dræpe han ainner førr at han hadde ødelagt biln hannes...
Ka med sauegjerdet mett, om æ tør spørre?
Han som sprang ruindt biln i bære sokkelæstan og sku dræpe han ainner, gikk det heller ikkje akkorat vældig fort med.
Nei det så heller ut som om han dreiv og gikk på stylte, bære det at han mangla stylten.
Han løfta knean godt oppuinner haka førr kvært steg han tok...
Og det va nok ikkje bære sokkan sine + madrassen sin som deinn karn hadde røkt, nei her hadde han enten røkt nåkka eiller spist nåkka , som han verken burde ha røkt eiller spist, eiller både òg...
At de dær to karran va rammeskeiv, syreluta, og fullstendig på luggeføre, det herska det iallefall ingen tvil om...
Uansett så kom nu "der kriminalpolitzei" og putta karan inn bak på storbiln,og avgårde fòr de...
Så stor va da min førrfærdelse da æ traff han uoffisielle stylte- værdensmestern i den bungla og meget sammenteipa slitne Mercedesen i rundkjøringa i byen, bære nån få daga ætterpå...
Dessuten så har nu æ vært ute en vinterdag før, og va på det daværende tidsponkt såpassa drita lei av at æ blir snytt og utsatt førr ymse ulumskheta av diverse slag, at æg rauk rætt opp på politikammerset førr å anmelde peningen...
Dettan gjor æ først og fremst førr at æ sku ha erstatta sauegjerdet mett på nèrmarka, førr å slæppe ekstraarbeid og økonomisk tap, men æ hadde jo også nån spørsmål å stille den som ikkje hadde røkka lappen ifra uvæsenet...
Så æ fikk nu snakke med han in charge førr etterforskninga, og æ måtte nu spørre om han vesste at han med Mercedesen fortsatt va laus og dreiv å kjørte bil.
Ja det gjor han, førrdi at de såg ingen grunn tell å ta ifra han lappen, førrdi det va han ainner karn som hadde stælt biln hannes og kjørt utførre, og så hadde han spronge ætter han og funne han godt trødd innpå nèrmarka.
"Jaha", svarte så æg....
"Så du førrtæll mæ ailtså med andre ord at han med Mercedesen sprang 1 kilometer ifra Solheim tell Oldra og tok igjæn han som hadde "stælt" biln hannes?..."
"...i bære sokkelæstan?..."
" Nja høh hmmm..": svarte han mæ og skjønte vel at her va det nok oversett en del logiske fakta...
" Og korsn kunne han vite at han kom tell å kjøre utførr veien akkorat i Oldra, en kilometer uinna?"
" Hadde du orka å byinnt å reinne ætter en kar som hadde stælt biln din, i bære sokkelæstan, førr så å håpe på at han kom tell å kjøre biln av veien en kilometer uinna?"
" Dåkker må jo skjønne og begripe og fatte og førrstå at han va jo med i biln..."
Fikk sælvfølgelì ikkje nåkka vettugt svar ifra overbetjænten, spørs vel kor mykkje energi de gidd å lægge i å stramme opp de dær storrøykeran, da de vel ikkje har nåkka penga som kainn restes
ùtav dæm, men uansett, snakke om slett etterforskning...
Fikk så brev i posten om at saken va henlagt på grunn av bevisets stilling. Snakke om talentlaust opplægg. Det ville jo da i praksis også bety at æ heller ikkje fikk nåkka erstatning førr gjerdet. Så sendte da et brev tell politijuristen som æ fikk brevet fra, og stilte ho de samme spørsmål som æ stilte tell overbetjænten. Informerte også om at nabokjærringa hadde sett at begge storblåseran hadde hoppa ut av biln, og at ho hadde sagt at ho kunne komme inn tell avhør. Fikk tell svar at det vesstnok va veldig mange spørsmål i det brevet (stakkar) og et eiller ainna tæknisk- juridisk svadaprat, totalt blotta førr suint bondevett. Ingen vilje tell å ta tak førr å sei det sånn, og tydeligvis heilt greit at æ fikk ekstraarbeid og økonomisk tap, så lenge de bære slapp nåkka meir arbeid med saken.
Men han Mercedes- eiarn, - påsettarn eller dødaren, aillt ættersom, han kom nu faktisk tellbake ætte 14 daga, med nåkka som kansje kunne ligne en anelse på gjerdpåla. Han satte de opp og banka de ner der på nèrmarka med sykkelstien, satte så fast gjerdetstrængan i pålan så aillt blei heilt i orden, og godt va nu det....

Nye brilla!

Ja, da har karn vært å investert i nye brilla, ætte å ha vært brillelaus i ei årrekka. Fikk jo et gavekort hos muttert på tusen spenn, og det hjalp liksom karn tell å komme over kneika og investere i ett sætt med brilla. Så brillan de heiv æ på næsn seint på fredagskveeiln når æ va på jobb, og det va mildt sagt en stor overaskelse. De brillan va jo så stærk at æ blei både sjøsjuk og urven, og æ følte mæ rætt og slætt som en gullfesk som driv å vrænge på auan førr å prøve å se klart ut av boiln...
Men synsnærven og øyemuskulaturn blei nu tell slutt enig, òg da såg æg jo liketell Sør- Afrika! Va en fryd førr øyet va det.
Når det nu kommer tell de gamle brillan mine, så tænkte æg nu at æ sku skrive nekrologen over de nu.
Det hadde sæ næmlig sånn at før i tia så bodde æg i gammelhuset ætter ho Mor og han Far, som jo ligg rett nedfør huset tell føreldrainn mine. Æ brukte vanligvis å parkere deinn tidligare omtalte Mazdaen min rætt utførre inngangsdøra dær, og deinn parkeringsplassen bestod nu førr det mæsste av græss...
Det va vel egentlig en plæn, men æ parkerte nu dær likevæl.
Uttaførr inngangsdøra brukte æ å ha et sånn dær sommar- klapp- i - hopen- bord, kor æ kvilte kaffekoppen min mens æ nu satt dær på en somarsdag. Æ brukte også å lægge brillan mine på det bordet, men nu hadde de nu vært borte et par dagers tid, og æ va sekker på at de va lagt på bordet. Førr æ hadde næmlì sett de på bordet dær, og vesste kor de låg, tell ei avvæksling.
Iallefaill, så hadde nu gamlingen vært og kleppt nèr plæn min, og det va jo førøvrig snillt gjort det. Det va bære det at han hadde kleppt ruindt Mazdaen, og bak deinn gjænnsto det en liten trekaint med græss, og estetisk opptatt som æ e, så va ikkje det godt nok. Så karn han kjørte nu Mazdaen fræm et hakk, heinta græssklepparn og byinnte å kleppe...
" tjii- tjiii- tjiiii- tjiiiiing!"; sa det, og ka trur dåkker ligg øverst på det nyklepte græsset?
Joda, du har heilt rætt, næmli brillan mine, nyklept og me pulveriserte glass ,og eillers så sprikanes i aille rætninge...
På det daværende tidsponkt (Dvs før Kristus) skall dåkker ikkje se heilt bortifra at det rydde en to- tre meter med bainnskap utav karn...
"Ligg dåkker dær?!"; tænkte æg, mens æ så smått byinnte å spekulere i korsn de hadde havna heilt dær borte in the first place.
Nu e det nu greitt at syd- austn e det einaste som tar inni Kilbotn, og det tell gjængjeld godt, men æ har nu aldri opplevd at han har vært såpassa kraftig at han har bløsst rætt igjønna husveggen...
Førr det va nøyaktig det han hadde måtta gjort vesst han sku ha klart å drefsa brillan mine såpassa langt utpå plæn.
Deinn næste messtænkte blei så sjura. De brillan kuinne jo ha blinka så fint dær i solskinnet, førr det va en fin sommar. Også hadde ho kansje messkalkulert sæg når det kommer tell tøngda på brillan, og messta de dær sånn passeli utpå plæn.
Og i og me at karn e såpassa gnien som det han e, så gikk det nu væl ett år før han va og kjøpte sæg nye glass tell de dær gamle brillan, og optikarn fikk nu stramma og justert de sånn passeli ihop.
Men ætter ei stuind ka e så det næste som skjer?
Jo, nu ska dåkker høyre!
Under ei innebandy- økt i garasjn på bibelskoln, sklir brillan av min sveitte næse, korpå karn e me sine lynraske reflæksa og fange de opp me høyrenæven, òg knække de tvært av på midtn...
De hadde sannsynligvis fått sæg en gò kavring av klepparbladet, så nu sto æ dær med et glass og en bøyg i kvær nævve. ..Så nu hadde de bære me å eskortere mæ ut, blind som æ va...
Òg gnetn som karn e, så va det ikkje nåkka snakk om å invester i nåkka meir enn en tube lynlim. Hadde jo nættopp investert i heilt nye glass kainn du skjønne...
Æ limte og æ limte, og førrstærka og førrstærka det som førrstærkes kainn, men alikavæl så knektes brillan opp igjænn, igjænn og igjænn...
Men det kuinne ha vært værre.
Eller rættere sagt, det kainn bli værre...
Ka dåkker trur når karn e blitt en par òg- åtti år, og gebisset sklir av gaan ætte at karn har vært på gudstjæneste og prata, førr det e jo ingen tvil om att mainn e godt smort i kjæftn, og at æ da tar gebisset me klepparn?
Og på deinn tia så koste sekkert ett nytt gebiss fleir- og førtitusen krone, og med deinn minstepænsjon som da finnest, så e mainn vel skyldì staten pænga på ligningspapiret...
Uansett, siste året har æ kun brukt kontaktlinse fra mårra tell kveill, og det byinnte jo å klø nåkka så grassat innpå auan.
Optikarn, eller optikvinnen sa: " Du har fått litt førrsteining på auan".
"Førrsteining?"; tænkte æg. "Ka det ser ut som? Dårlig murpuss?"
Blei nu litt nærvøs dær ei stuind, og fainnt ut at æ kansje måtte byinne å vurdere mæg ett sætt me brilla. Òg nye brilla har æ nu fått mæ, og godt e det...