Det starta nu uansett så ufint i badstua på Friskhuset på Sortland, kor det uheldigvis satt en utlænding av det russiske slaget å fyrte på med kaillvassvatn i badstua dæmmes.
Ætte ei stund så tok æ nu førøvrig tell vettet og kraup ut derifra, dehydrert og svimmel som æ va, bære førr å finne ut at han hadde klart å fyre ihel klokka mi som vessnok sku være vainntett ned tell 100 meter...
Dugg va det på deinn, såg ikkje ett einaste siffer, kun dugg...
Ikkje orka æ å bruke fem flate øre på deinn der 8-10 år gamle klokka heller, så ætter to måneda så takka deinn førr sæ, deinn va sundrusta inni sa urmakarn, greit nok det...
Så da va det på med pulsklokka som reserveløysning, deinn har jo ei digaitalt klokkedisplay oppe i høyre hjørne, og det fikk nu holde ei lita stuind fremover det, tænkte æg.
Jaur, jaur, sjettaur...
Va jo nede på Gran Canaria i jobbsammenheng, i solsteiken, og deinn solsteiken og temperaturn der nede, det tålte nu ikkje den der Baurer pulsklokka tell 250 krone fra Elkjøp rekti med.
Nysj, ætter ei uka da æ sku ta av mæ klokka førr å hoppe utì bassenget, så knakk klokkemainnskiten sund i plastn, dær kor reima e fæsta med de der metallstavan i plastn ruind displayet, det rydde totalt i fra en aiin òg i stava.
Da va det reserveløsning nummer to som gjaldt, næmli å putte mobiln i shortslomma og ta deinn opp før å sjekke klokka når det va behov førr det.
Det gikk fint et par daga det òg, heilt tell en dag kor æ hadde stompa utì saltvannsbassenget før hjernen min rekti hadde fått tænkt sæ om.
Ætte ei stund i bevægelse så kjente æ jo mobiln som slo imot låret mett, (ja, kem ainner sett? ønske, ønske) og aj,aj aj, e det mulig...
Æ gikk opp av bassenget og straka vegen tell hotellrommet, kor æ drokna mobiln i ferskvann, but there was no hope...
Det formerlig tøyt grovsalt ut av displayet og aille krinkla og kroka som eksisterte på deinn der stakkars mobiln ætter at deinn hadde fått tørka sæg i sola, tell tross før mine ihærdige anstrængelsa førr å redde den.
Æ klarte nu uansett før badeuløkka å meste deinn i asfailten sånn at æ knuste displayet på han, og mesta deinn så en gang tell bære førr å være heilt sekker, kor æ knakk ei list under den, før æ avslutta med å drukne den i bassenget. Va fire år gammel deinn mobiln, time to retire...
Men ikkje va det slutt dær heller, nysj, det må dåkker førr aill del ikkje tru.
Når æ så åpna kofferten ætter at æ va kommen mæ inn dørn heime, så oppdaga æ nåkka brune stripe og flækka på armen på deinn lyse semska skinn jakken min, og fainnt ætte kvært ut at skoen mine hadde gnissa gammel skokrem over på deinn under overfarten i flygemaskin.
Bære en ting å gjøre, varme rødsprit tell 40 grader og skrubbe det bort med Q- tips, men gidd ikkje det rekti enda.
Bestilte så i frustrasjon en meter med sny, førr å kunne avreagere med litt frikjøring på ski, og fikk nu godt og vel en halvmeter like før helga, og la så avgårde tell Narvik.
Tok så en telefon tell Geir- Tore underveis, og mens æ satt der og prata kjenning og hadde det rekti så triveli i ei 60- sona, uten at nu æ satt og følgte med på meteret akkorat, æ va jo sælvfølgelig mæst opptatt av å prate, så ser æ plutselig en sånn der rød neonstav som driv å veive 50 meter framførr biln.
Æ drylte mobiltelefon på passasjergolvet, det e jo 1200 spenn i bot bære dær.
Så han Onkel han va tydeligvis ute og lufta sæg i finveret, og noterte mæ først tell 78 km i 60- sona og 4200 i bot, men jænka sæ ættekvært ned tell 74 km og 2900 i bot, da det va siste målinga i nedoverbakken...
Førr ei løkka at deinn der Fiatn rulle så fantastisk dårlig...
Akkumulerte mæ vel et par prikka dær i arkivet tell polisen, og har nu kun 4 igjæn på de næste tre år, da fyk næmlig lappen.
Men nu e det nu 11 år sia sist æ drog i laind en bot, så det e nu førsåvidt greit nok.
Sjøllgjort e vælgjort bruke ho mamma å sei, så da e det vel det.
Va førøvrig tremenningen tell han æ sku overnatte hos i Narvik som ga mæ boten, og da e det jo praktisk talt kjenntfolk og ferdig med det.
Eillers så va føre i bakken fabelaktig, og heim turn gikk spesiellt fint førr sæ i deinn der 60- sona ætter Rombakksbrua...
Men æ bli å ligge lavt i terrenget nu, vældi lavt...
1 kommentar:
hei gamle ørn!
kronisk uflaks. husker at jeg mista mobilen i do en gang, men den kom seg. verre var det å tenke på hvor den hadde vært.
skjer det noe for tiden? send meg en innboks på faceboka med info.
Legg inn en kommentar