Oppdatering

Jah, nu har bloggen logge brakk, ilagme karn ei stuind. Skal nu prøve å referere tell siste halvainna årets bravader og ulumskheta, men det bli nu ikkje ailt i kveill. Kainn jo starte med en brølar, va næmli på besøk på Myre her i vinter, da Norleif Askelaind hadde undervisning på Alsvåg Bedehus.
Huff, det der hørtes frøktelig formelt ut...
Deinna karn hoppa jo av bedehusundervisninga i Kilbotn i en ailder av bære 9 år. Ailtførr tidli å karre sæ opp om morran førr ein trøytt gluint av mennesketypen B+++. Sein å få i sæng og sein og få opp.
Uansett, lørdagsmorran da karn sku svenge tell høyre i krysset bortførr kåken tell han Ronny og kor plan va å svinge oppover, så va ikkje veien der.
Iaillefaill så såg nu ikkje æg han.
Det hadde snya og føkke og røkke nåkka så granatinfernalsk, at du ikkje såg ka som va vei, ka som va grøft, og ka som va dyrka mark. Dessuten så va det ett flatt hærslig blåaktig lys, som ifølge urbefolkninnga der ute ikkje finnes nån ainner plassa. Æ såg ikkje laind, førr å sei det sånn.
Og ka e nu vitsen med å sætte veistekka tyve meter oppaførr krysset?
Æ træng jo å se veistekka nedstokken i krysset dær æ skal svinge tell høyre, sånn at æ nu har ei vess peiling på kor veien byinne i breidden og kor han slutte!
Ska skrive ett innlægg i Øksnesavisa om det temaet dær.
Det e faktisk tredje gangen æ havne uttførr veien i det feskeværet dæmmes der ute. Tre av mine totalt fire uttførkjøringe har æ gjort utpå Myre.
Førtæll,førtæll!
Uansett, så svingte æ ikkje hardt nok tell høyre, og kjørte således totalt ukontroller og i fuill fart rætt over veien, eiller egentlig litt på skrå oppover tell høyre i bakken, men eindte uansett likesåfuill førr mykkje tell vænstre og rætt i (venstre)grøfta. (Skjønte dåkker deinn beskrivelsn dær?)
Vi bekka plutselig superbratt rætt ned, og vi kainn vel konkludere med at dær sto æ godt, førr å sei det sånn. Hadde jo Berit og hennes ektemann, en afrikaner ved navn Graham i baksæte, og de va ikkje akkorat storimponert over kjøringa førr å sei det sånn, men men, artig nok.
Vi gikk tyve meter tellbake tell huset te Ronny og Merete, og heinta ny bil. Einaste problemet med Fiestaen tell ho Berit va at dækkan va fuillgådd av asfailt, og desto mindre fuillgådd av pigga. Det ainner "problemet" va at ho putta han Graham bakom rattet. Ætter å ha skubba og dytta ei stuind, så fikk vi biln laus ifrå husveggen kor han stod parkert, og opp på "veien".
Og nu hadde vi fått orientert oss ætter deinn dær veistekka som stod tyve meter førr langt oppi bakken, og såg såleisn kor veien egentlig gikk.
Vi kom oss nu avgårde, og da vi returnerte så slæpa han Ronny mæ laus med Kugaen.
"Du må sei tell dæm at de må la biln stå længer utover mårran ", hadde vesstnok han Trond, søskenbarnet og naboen tell han Ronny brøtte utav sæ i ætterkaint av opptrinnet.
Jaja, og sånn går nu dagan...
Førøvrig så har æ nu tatt livet av min tredje mobiltelefon i min uvitenhet.
Deinn første kjørte æ jo avgårde med på biltaket, og deinn fòr av idet æ akselererte ut på nyveien i Kilamyr-krysset, og før æ fikk stoppa og plukka deinn opp, så va deinn allerede klistra av ei bilrækka på en fæm-sæks bila som moste over deinn.
Det einaste æ bærga va SIM-kortet med telefonlista, så æ sa mæ førrnøyd med det. Mobiltelefon nummer to hoppa æ i bassænget med på Cran Canaria. Så kjøfte æ mæ nu en spillerny Xperia XT mini, med ett sånt dær fænsy tastatur. Deinn va jo så hightech at æg knapt vesste korsn skank æ sku stå på. Deinn kuinne jo åsså laddes utifra USB-portan på PC`en, og det va jo genialt. Trudde æ...
Æ hadde òg fått en sånn dær playstation-stol av han Ronny, en sånn dær "banan"-gjøngestol som står på golvet, med høytalera montert på sien.
Jau, skjiit!
Vanligvis så hadde æ jo mobiln ligganes i hyilla når æ ladda deinn, men nu hadde det sæ sånn at æ hadde drevve å ladda mobiln ut av USB-portn tell PC`en i biln, og da æ kom inn så satte æ PC på golvet attmed stoln, så mobiln blei åssa ligganes på golvet. Idet æ røyyste mæ og gikk ut av stoln, så vridde æ han litt på skrå, kom telbake igjen og satte mæ ned.
Men når æ så sku utav stoln gang nummer to, så va stoln vridd sånn at finerplata/ sideryggen på stoln ruilla over mobiln idet æ ruilla gòkroppen med aill sin tøngde framover før å bekke mæ opp og ut av stoln.
Vanligvis når mobiln va ferdigladda, så brukte han å komme med en sånn dær "du-du"-lyd. Så når æ hørte "du-du"-lydn idet mobiln blei klistra, så skjønte æ at han va ferdig med å ladde førr godt, førr å sei det sånn. Det va vel det som va av dødsrailling ifrå deinn mobiln.
Det va næstn så æ måtte ta mæ en tur ut på kjøkkenet, støtte mæ med vænstre håind mot oppvaskbænken, vinkle kroppen framover i fæmogførti grader, stampe taktfuillt med deinn høyre fotn og bainnes i en pose!
Så da va det telbake tell steinaldermobiln, uten muligheta førr å logge sæ på nåkka som helst form førr modem og nett kostnadsfritt. Det va en lidelse uten sidestøkke, og i mett tell nu traumatiske liv, så sei ikkje det reint lite.
Men nu va heildigvis Xperia XT mini på salg på telenor.no tell kun 999 kroner med kontantkort uten låsing + ett sætt Wesc hodetelefona i tillægg. Ett kupp!
Så nu e æ back in bis.
Søstra mi va førræstn på joggetur her om dagen og sveitta ihel sin mobiltelefon. Så det å avlive mobiltelefona ligg tydeligvis tell slækta.
At mobilan bli utsatt førr reint vainn ekkje så farli, men at sailt tar livet av han, det fikk æ jo bevisst en gang førr aille deinn gangen æ hoppa i sailtvainnsbassænget på Gran Can. Sjøl ætter vask i vatn så tøyt det sailt utav han, det va lekkså ei sailtmina! Og at det e sailt i sveitten e vel en kjeinnsgjærning, så dær avliva søstra mi mobiln sin haindfritt! Feilles sjebne, feilles trøst...
Men nu va nu ho nu uansett så heildig at ho fikk overta minn steinaildertelefon ;)
Førøvrig så har æ jo klapplås på døra der æg bor, men om mainn ikkje dræg døra tellstrækkeli hard nok tell sæ, så e faren at ho ikkje går i lås. Nåkka æ smertelig fikk erfare ei vinter & lørdagsnatt klokka 04.00. Plutselig her fyk døra opp, og æ som har -4 i styrke på begge auan skimta såvidt at en skikkelse uti gangen kom i rætning stua.
"Kæm det e?", ropte æ, mens æ tænkte at nu står ikkje værdn tell påske.
"Det e han Jan-Børre", fikk æ tell svar.
"Jan-Børre, nu trur æ du har gådd alvorlig feil", svarte æ i håp om at mennesket sku snu sånn umiddelbart og med en gang.
"Neinei", svarte han.
"Du må kjør mæ hjæm".
Æ blei nu sånn passelig småsveitt, men det va jo ikkje vanskelig å skjønne at mainnen utvilsomt va slitn dær han støtta sæ med albuen mot dørpostn og pusta tungt. Han hadde utvilsomt einten vært på et nachspiel førr mye og rota sæ bort her ute på Trondenes ætter å ha blitt seindt på dør, eiller så hadde han vært på ett nachspiel førr lite førrdi at han aildri klarte å finne fram og gikk tom førr krefter underveis.
Første skritt va nu uansett å få kartlagt kor han egentlig bodde.
"Blåbærhaugen", fikk æ tell svar.
"Jaja, men da e det nu bære å gå heim, det e bære to kilometer å gå", prøvde æ mæ på sånn passelig diplomatisk.
"Æ hakke sjangs! Det gåkke. Du må kjør mæ hjæm." kom det ryanes.
Da skjønte æ jo også at i dettan tellfeille så hadde vi med en førrvilla narvik-væring å gjøre, og det gjor jo slættest ikkje saken nåkka bere.
Prøvde å overtale mainnen tell å tusle sæ heim førr egen maskin, men oppdaga fort at det va fånøttes.
"Jaja, vi får vel kjøre dæ heim da", sa æ motvillig og hoppa i lørven, speinte på mæ skoen og gikk ut døra.
"E det deinna"?", sporte narvik-væringen håpefuillt og pekte på husverten sin Transporter.
"Nånei så heildig e du ikkje", svarte æ og pekte nedover på fiatn.
Kailt va det, og skrape biln måtte æ. Nydelig...
På tur tell Blåbærhaugen så begyinte æ å humre førr mæ sjøl over at æ atter en gang hadde klart å havne i en ny totalsurrealistisk og fuillstendig absurd situasjon i det her miserable livet mett.
"Flire du av han Jan-Børre?", kom det ifrå deinn heiller fuktige narvik-væringen.
"Ja",svarte æ, "og det trur æ du òg kommer tell å gjøre når du våkne i mårra og kommer på at du reiv en uskyldig mainn ut av senga på Trondenes og tvang han tell å kjøre dæ heim"
"Det va førræstn nu merkelig at du faint fram akkorat tell mæ, førræstn", tellføyde æ.
"Nei,nei, æ gikk ætter lysan"
"Sørn òg", tænkte æ."Det e Lyset som trækk dæm te sæ!"
Det e ailtså siste gangen lampa står på over undulatburet, det kainn æ ailtså bære førtælle. Nåkka fleire nattsværmera skal æ ailtså ikkje ha ryanes inn dørn på natterstid!
"Jaja", sa æ, "du kommer dæ nu heim om ikkje ainna".
"Ja, det e godt at mainn har vænna som stille opp", kom det førrnøyd ifra passasjersæte.
Heh, i dissan facebooktider så har tydeligvis terskeln førr å havne i "vænnelista" gått drastisk ned skjønne æ.
Fikk ættekvært læmpa av narvik-væringen, og ga han knaillharde instruksa om å ete sæ ei skiva og drekke sæ ett glass melk førr han stompa tell køys om han overhode sku ha nån førrhåpninge om å berge litt av formen førr mårradagen.
Nu kjæm æ ikkje på meir "artig" ifrå det siste halvainna året, men skæ føye tell om æ kjæm på nån historia som æ har glømt på det nuværanes tidsponkt ;)
Jaujaujau, æ kom jo på ætter att æ hadde stompa i korga i går at æ tok turn sørover tell Larvik og besøkte han Kjetil Aksberg.
Guttan sku på Top Gear show i Spektrum.
Og det gikk ikkje nådig førr dæ ska du tru, og ætter deinn turn kainn vi vel konkludere med at det e hauet som ryk først!
Å komme sæ på flyet og ikkje minst av flyet gikk særdeles smertefritt. Men nu hadde det sæ sånn at æ hadde bestilt bilett kl 10.08 og på akkorat det toget så må mainn gjøre ett togbytte på Oslo S, på de andre avgangan så går toget direkte tell Larvik. Og på Oslo S har mainn jo vært mange ganga før.
Æ karra mæ nu inn på NSB Komfort som æ hadde bestilt førrdi da har du fri tellgang på kaffe. Uansett så satte æ mæ nu ned i vogna, reiv tell mæ en kopp kaffe og tre avisa. Så rope de ut i høytalarn, neste stopp er Lillestrøm.
Og dær slo hjærn min inn, eiller ut om du vil.
Karn hadde næmli fått det førr sæg at han sku bytte tog på Lillestrøm, værdens navle.
Æ hadde jo tell og med snakka med konduktørn og han sa at når æ sku bytte tog så va det bære å gå rætt over perrongen og inn i det toget som gikk videre tell Larvik.
Men sto det nåkka tog på ainner sia perrongen og veinta på mæ ætter at æ hadde gådd av?
Nysj! På deinn strækka går togan næmli i motsatt rætning...
På tavla stod det jo at neste tog gikk videre 11.43, og nu va klokka 10.43. Så da måtte æ jo ta fram billættn og gløtte på deinn en gång tell. Jauda, togbytte va jo på Oslo S, og ikkje på Lillestrøm og nu va æ atter en gang i ei knipa. Billættn med minipris tell 199 krone + 90 inkl. komfortvogn gikk det jo ikkje ant å endre på, så å hoppe på næste tog og førtælle korsn ståa va, før så å møte førrståelse hos konduktørn, det tok æ bære ikkje sjangsn på.
Det ville blitt 330 førr ny bilætt, og det UTEN kaffe og avisa! Og at æ frivillig sku ilægge mæ sjøl en "bot" på 330 krone ved å bryte sammen og telstå bære førrdi at æ e en stor idiot, it was never gonna happen!
Skimta en REMA 1000 butikk på ainner sia gata, så tusla mæ likegodt bortover og investerte i en halviter cola, mens mafiatankegangen med sine kreative metoda slo inn.
Deinna karn har tatt TGV-tog fra Dijon da æ bodde dær og tell og med skifta tog i Paris førr å komme mæ tel Jean De Goulle flyplassen, og hompa mæ både heim og tellbake te Jul, uten nevneværdige problema.
Nei nu lyg æ, de ga mæ aildri returbilletten på reisebyrået i Dijon, sånn at på return fra Paris tell Dijon med TGV-toget så stod æ uten billætt!
Måtte betale på toget, og det viste sæ å være belligar det, enn det æ hadde betalt på reisebyrået. Reisebyrået ga mæ nu pængan igjænn anyways, og sa sjøl at de hadde glømt å printa ut returbillættn tell mæ, om du trur det eiller ikkje.
Karn har tell og med kjørt i gammel-Coltn fra Dijon tell Genève og plukka opp kompisa uttaførr rett utgang telogmed ruindt deinn dær enorme flyplassen, og sjøl om det nok va nok like mykkje flaks som dyktighet, så gikk det nu bære svært.
Mainnen har kjørt bil i jungeln i Bolivia, og kommen sæ vælbærga heim, åsså drit han på draget i eget heimlaind??!!
Attpåtell e det på en plass kor mainn har ei strækka og to spor i kvær si rætning å vælge imeilla??
Men sånn e det vel når mainn byinne å oppfatte sæ sjøl som så værdensvant, at mainn bli en anelse nonchalant. Det e fort gjort å glømme at mainn e en enkel mainn ifrå Kilbotn.
Jaja.jojo osv..
Så kom jo eindelig det dær toget fra Gardermoen siganes inn på stasjon på Lillestrøm, og karn hadde klækka ut en plan over en halvliter cola.
Æ gikk ombord på toget, avanserte førrbi førsteførsvararn, dvs konduktørdama, kjørte to overstegsfinta igjønna de to næste vogn og førrbi konduktørkontoret, og sneik mæ ned i første sete på venstre haind ytterst med vinduet sånn at ikkje konduktørdama sku se mæ når ho låste sæ inn på kontoret.
Og på toppen av det heile så va det jo i komfortvogna. Æ hadde jo tross ailt egentlig betalt førr fri kaffe og avisa, og det akta æ ikkje å la gå ifra mæ.
Heildigvis va det jo ikkje rare bettn ifrå Lillestrøm tell Oslo S, og der bytta de konduktør. Æ va førrnøyd, og tenkte at nu kom det nu vel ikkje nån og sku kontrollere billætn min i det heile tatt.
Men neida!
Konduktør han kom næmlig og sku sjekke han, sælvfølgelig førrdi at det hoppa på en masse folk på toget på Oslo S som hadde billætta som sku stæmples og kontrolleres. Min billætt va jo allerede stæmpla fra det første toget fra Gardermoen som æ hoppa på, så nu blei æ litt usekker på ka som kom tell å skje.
"Her e det bære å kjøre pokertryne", tenkte æ.
Så da konduktørn kom, så ga æ han bære deinn billættn førr 10.08 toget, istedet førr deinn billættn han egentlig sku ha hatt fra 11.08 toget. Og det einaste han gjør e å stæmple deinn med tanga en gang tell.
"YippiYippiyey", jubla æ innvortes.
Men så sætt han auan på mæ, før han sei:" Har du fått paljetter til kaffemaskinen, eller vil du ha noen til?"
Puuuuhhhh, æ kuinne knapt tru det, æ va sekker på at han hadde sjekka klokkeslættet og ikkje bære strækninga på billættn...
Så æ svarte lynkjapt: " Æ kainn godt få nån fleir!"
Så klaska han en paljætt i bordflata tell mæ og fortsatte videre framover i vogna.
Æ va av kroken, og satsa nu på at vogna ikkje kom tell å bli så fuill at det rett og slætt ikkje va plass tell mæ der, æ hadde jo ikkje kjøpt plass på akkorat DET toget.
Men ailt gikk fint, og i halv to tida va han Kjetil å plokka mæ opp på Larvik stasjon.
Men va dei eein på visa? Næh. Dåkker veit at når mainn e vant med å bruke hanska eiller skjærf, så merke mainn at mainn mangle nåkka om mainn lægg avgåre uten å ha det på sæ? Æ va jo vant med å ha reima ruindt halsen med hus -og bilnøklan på, førrdi at de ailltid hæng ruind halsn på mæ når æ putre ruindt her heime i fiatn.
Men der nede susa vi jo ruindt i Kjetil sin bil, så da æ satt på toget tell Gardermoen så merka æ jo ætter ei stuind att æ mangla nåkka som sku hænge ruindt halsn. Bil & husnøklan!
Så da ringte æ han Kjetil, og han tok å seindte de sporenstreks i posten. Men ikkje nok med det. Æ hadde jo bestilt togreturn to tima før flyavgang, førrdi at da får du dekt flybillættn om det blir togførsinkelsa. Og det blei det. Tækniske problema heile veien. Det va faktisk så galt at det toget som gikk en time ætter oss fra Larvik det va i rygg når vi kom fram tell Gardermoen. Så kuinne jo likesågodt ha tatt det toget som gikk en time seinar. Men æ kom mæ nu på flyet, og på Evenesflyplass heinta nu han Geir Myrstad mæ.
Æ hospiterte hos dæm tell nøklan lainda ætter to daga i postkassen dæmmes, førrdi æ hadde bedt han Kjetil om å seinde di dit. Så da bærga vi ræva deinna gången òg =)
Nu va æ nu å fikk mæ ei beiltebot her i vårsesongen og må vel få med deinn historien òg. Va å fikk mæ ei virvellåsning i korsryggen i vårløysninga, så måtte bære prøve å komme mæ tell kiropraktorn ætter så bæst som råd va. Klarte å smyge mæ inn i biln, men det va såpassa storondt å vri på overkroppen at æ droppa beltet. Sku jo bære 1000 meter alikavæl, og det va smertefuillt nok bære å trø inn kløtsjn om æ ikkje i tillægg sku begynne å orge med det dær beilte.
Idet æ tar tell høyre opp mot stadion så står jammen biltilsynet sine kara dær og har beltekontroll.
E det mulig!
Æ brukte jo vanligvis ikke å kjøre deinn veien der, vanligvis så tok æ næste tell høyre lenger ned i skolegata, men pga at æ sku slæppe å rygge førr å få parkert så valgte æ ruta ned parallelt med stadion i stedet.
Ett fantastisk håplauste eleindig dårlig valg!
Æ prøvde å førrklare min fastlåste situasjon tell paragrafryttarn, men uten å få nån form førr gehør.
"Hadde det ikkje vært førr at æ har ei så kraftig låsning i korsryggen, så sku æ ha revve dæ ett nytt rævhåll!", va egentlig det som æ hadde mæst løst tell å lyre av mæ,
men valgte istedet å hoille tainn førr tunge. Men deinn impulskontrolln skulle ikkje hoille sæ så vældig længe. Æ hadde jo time hos kiropraktorn, og så lang tid som paragrafryttarn tydeligvis trængte på å skrive ut deinn dær botn vitna med aill respækt ikkje om en så vældig høg intelligens.
Så ætter 5 minutt så moste æ inn fløyta!
Langt om længe og lenge om langt kom han nu med deinn dær hærsens botn, og deinn va på intet mindre enn 1500 krone! Og da gikk aille sikringen i topplokket på deinna karn.
"Æ trur ikkje at dåkker e rektig fresk!!??", brølte æ inn i hannes vænstre øre av mine lungers fuille kraft og med en god porsjon vantro i blikket.
"1500 krone!!??"
Snakke om at botn / straffen skal stå i stil tell førbrytelsn! Det va bære å byinne å tælle tell 10 000!
Heildigvis så vainnt æ mæ 1340 krone på oddsen samme hælga på nån usannsynlige premierleague kampa som faktisk gikk inn, så ailt i ailt så blei det ikkje så stygt økonomisk tap som det det låg an tell.
Jaja, og sånn går nu dagan...