I gamle daga

Dagens ungdom ane ailtså ikkje kor fint dæm har det. Når æ va ung så blei vi taua bortætte korridoran ætter øran av læreran, fikk juling fra morra tell kveild, blei jaga ut av sænga 3 tima før vi gikk og la oss, og måtte ro tell skoln. Vi drog opp 1 kilo auor underveis, sløydde han med eina hainda og gjor lækse med deinn ainner, mens vi rodde med de ytterste jækslan høggd fast i åran. Da det eindelig va fredag la vi ut på byen, spøtta i glasset førrdi vi ikkje hadde pænga, banka to isbjørna som spærra veien når vi sku heim, kapra en politihæst, rana tre banka førr å ha råd tell sailt i såran (ætter isbjørn-fighten), og gikk så hen og værva oss tell første værdensskrig førr å slæppe uinna konsekvænsan. Vi måtte drekke kaffe-erstatning som smakte som sur nedbør og gnæge barken av busken førr i det heile å overleve. Vi ga ikkje 5 sure sild, ganske ænkelt førrdi at vi hadde dæm ikkje, og vi åt slættest ikkje beinlaus fesk. Vi åt kun bein! Med broccoli! I de dager va det ikkje en einaste elg å oppdrive, som vi kuinne angripe med nedsletne gomma (ætter aill gnaginga), førrdi at tyskert`n hadde skotte aille. Verken reflæks eiller gateløkte va oppfuinne, så mainn måtte bære rægne med å bli nedkjørt minimum en gang førr dag. Fast-telefon (førr de som einnu huske ka det va), va så dyr å ringe med at vi kun hadde råd tell å sette å kjiike på han, i håp om at han plutselig sku byinne å ringe. Vi sykla 3 mil førr å fære på besøk, bære førr å finne ut at folk alikavæl ikkje va heime, og så sykla vi heim igjæn. Vi va derimot ikkje plaga med blæmmat playstation-tommel ætter å ha spællt ailtførr mykkje FIFA 300 000 fra tidlig om morran tell seint på kveild ( ehhh, jo. DET har æ hadd). Ei heiller følte vi oss plaga gruinna såre aua ætter drygt med glaning på PC-skjærmen. Fløtt dåkker æ ska spøtte!

Det va engang en Ford

Nu har æ ikkje skreve nåkka her på år og dag, men her om dagen traff æ på ho Anne Rustad , og ho spurte om æ hadde oppdatert deinn her bloggen nåkka: "Nysj!" svarte æ, "og det skal du være glad førr. Det betyr næmlig att æ ikkje har vært utsatt førr ymmse overtredelsa og stygge taklinge bakfra i det siste". Sånn reint pærsonlig så hadde æ nu ikkje rektig trua på at nån læste sæ nåkka opp på deinn her bloggen min, og rægna mæsta med at æ kun dreiv å blogga førr mæ sjøl førr å rænse opp i mett meget så følsomme mainnlige følelsesliv, og det kainn være tøfft nok ska æ førtælle dæ.

Når det e sagt så sku æ næstn ikkje ha klart å kræke mæ inn på deinn her blogg-kontoen min, langt minner huske passordet. Nu e det jo så inni hæsteræva mykkje "synkronisering" laus i det her hærsens IT-univærset, at en ænkel mainn ifrå Kilbotn snart har rodd sæ både vill nok og langt nok utpå fjor`n førr længe sia. Her om dagen oppdaga æ plutselig, (vett`kje korrsn æ nu egentlig fikk det tell) at æ hadde opprætta mæ en ny google+ konto, eiller problemet va vel at æ verken skjønnte eiller oppdaga nåkka som heilst. Så plutselig befinn æ mæ "inne" på det som æ trur e min "ordinære" google+ konto, og der visest det samme bilde av mæ som ailtid brukest å visest. Dåkker veit, deinn google+ kontoen med det bildet kor æ ser både ung, slank og vakker ut på, det bildet med deinn dær lysestaken som tydeligvis væks ut av det vænstre øret mett. Kainn nån fotoshoppe deinn bort førr mæ? Note to self: Sælvfølgelig veit de korsn bilde æ snakke om, de sett jo å ser på det!

Og inne på deinn der google+ kontoen, som æ trudde va deinn gamle, men som nu egentlig va deinn heilt nye, uten at æ vesste det, dær va det ikkje posta nåkka som heilst.

Nada, silch, nothing, nuill og nix, rien.

Æ hadde skarve 5 stykk i sirklan mine, og ingen hadde mæ i sine. Sørgelig. Aille laindskapsbildan ifra "a brutiful world" was missing, og generellt bære trasig. Æ kjeinte nærvan spre sæ, sveittn i haindflatn byinnte å meilde sæ, mens tanken blomstra opp i min eminente hjerne: "Trojaner! Va ailtså like før at æ bainntes. Nån har det tydeligvis fantastisk artig på mi bekostning. Cybersvin!"

Ætter å ha fått putta inn nån nye sikringe, så fainnt æ ut at på en ainna maskin heime så va plutselig deinn gamle kontoen oppe og gikk. Ailt va der. Så nu trur æ at æ veit ka som har skjedd, utn at æ nu e i nærheten av å være sekker. Æ hadde næmli logga mæ inn på deinn her bloggen min. Og deinn blei vel opprætta en gang i 2006 med en hotmail konto. Men så kjøpte jo google opp blogspot, og sia har det jo vært et evindelig gnål om å klappe sammen hotmail-kontoen med gmail-kontoen og visa salmeværsa. Nåkka æ sælvfølgelig aildri har tatt sjangsn på, og kor æ omentreint har brukt 10 min kvær innlogging på førr å klare å vri mæ uinna sammenslåinga, og komme mæ te "skrevne innlægg" uten nåkka ufrivillig kluss.

Av frykt førr at ett eiller ainna sku skjære sæ uinderveis, sælvfølgelig. Åsså plutselig sette med skjegget (Har faktisk skjegg akkurat nu) i postkassen. Nei takk som byr! Låt mig vara!

Men det æ nu trur at æ har gjort, e at mens æ va inne på blogspot, innlogga via hotmail- kontoen inne på det som nu egentlig e en gmail-konto, så har æ klikka oppe i værktøylinja på google+, åsså har det automatisk blitt opprætta en æxtra google+ -konto. Og sia æ har samme bilde inne på bloggen min som æ har på deinn første google+ kontoen min , jah så måtte det jo einde med fuill førvirring. Det bilde blei vel overført fra bloggen på ett vis.

Trur eg.

Det blir litt som han i det der diktet som sei " I morgon skal eg sluta å drikke brennevin og skjera folk med kniv, trur eg.

ETTER EIN RANGEL

av Jakob Sande

"I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg. Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, trur eg.

Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus, men syngja åndelege songar på Zidons bedehus, trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan, trur eg, og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan, trur eg.

Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring, og drikka kaffi medan drøset går um åndelege ting, trur eg.

Då skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt, trur eg, koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt, trur eg.

Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol, og stå upp når hanen flaksar og gjel i morgonsol, trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrgja på den gode veg, som sagt, trur eg, taka striden upp mot kjøtet og den heile djevlesmakt, trur eg.

Men idag lyt det få vera, for eg er så spøkje tyrst at eg mest må ha eit ølkrus til å læske meg på fyrst, trur eg."

Ikkje mykkje heilhjærta omveindelse der i gården.

Men nu va det nu ikkje det æ sku skrive om, det her blei jo ei kraftig avsporing. Det æ egentlig sku skrive om va Ford Mondeo stv, -98 -mod.

Trur eg.

Det va en gang en kompis av mæ som så frøktelig gjærne ville "vælsigne" mæ med en Ford! Du hørte rektig ja. En Ford. Problemet e jo bære det atte æ har et frøktelig anstrængt forhoild tell akkorat bilmærket Ford. På sluttn av nittitallet brukte æ å sei følgende: " Æ vil ikkje en gang bli påkjørt og dræpt av en Ford! Og bli æ det, så skal æ mase håll i hauet på Vår Herre sånn at han slæpp mæ ned på Autobahn sånn at æ kainn få bli påkjørt av en ordtlig bil!"

De einaste minnan æ har i forhoild te bilmærket Ford e traumatisk. På tidlig åtti hadde gamlingen en Taunus. På tur oppigjønna vidda byinnte "biln" å koke førrdi at radioatorn gikk fuill av mygg. Fuill av mygg, ja. Riktig. Vi har et bilde av han kor han sett med deinn avmonterte radiatorn på fanget og pelle mygg utav han med pinsætt. Va vel ho mamma som stilte med pinsætt. Ka vi ainner gjor huske æ ikkje, vi dreiv sekkert å sprang førr harde livet førr å reste mygga av oss. Case closed. Vil ikkje prate om det.

Men i nøden spiser fanden fluer, sei dæm, og nu like nu æ ingen av delan. Men æ va jo i manko av et kjøretøy at the moment. Fiatn havna jo hos han Hedly uttaførr åpningstid med nøklan i. Nåkka som førte tell at pøbeln (ja, det ræk vesstnok pøbel neppå der natterstid) hadde sæ en seanse med bil-lørva og kosa sæ litt. Heildigvis va der lite drivstoff på sjiitn, og de parkerte han nu vesstnok uttafør han Hedley igjæn, ifølge han sjøl. Einaste sporet ætter svinmakta va ei 20-pakning Petterøes nr. 3000, og deinn konfiskerte æ som straff, sjøl om æ ikkje røyke længer. Gav de tell en trængende som seg hør og bør.

Men telbake tell Fordn. Æ ante jo uråd aillerede når deinn innebygde CD-spællarn bære fungerte i klårvèr, førr å sei det sånn. I fuktig atmosfære så fikk æ ikkje ordntlig liv i det. Biln eidde jo ikkje dreiemomeint på lavt turtall, som en ækte Ford skal, men oppe i åtteti kiilometer så va han ikkje så aillerværst å kjøre. To my big surprize.

Men så en dag æ sto på tomgang uttafør REMA Bergseng ( pga dårlig batteri) så va dieselhæstn stoppa! Og ikkje fikk æ liv i han heiller! Æ turna han fri førr batteri, og sto nu der nede og følte mæ nu så smått litt hjælpeslaus. Heilt te æ så Grekern. Og han kjørte jo Subaru 4-trækk. Han slæpte mæ heim på gårdn, og deinn Subaruen va reine trækkhæstn, om det nu e nåkka som heite det. Æ ladda batteri, veinta på mildvèr, veinta på klarvèr, men fikk ikkje start på sardinboksn. Ringte tell han Arnt på Feskeridirektoratet på Sortlaind, som hadde hørt rykter om at nåkka som vesstnok kailles førr en stoppvæntil kuinne ha slått sæ, òg blokkert dieseltelførseln. Atter et Ford-fenomen. FORD= Fix Og Reparèr Daglig, hævde folk. Stæmme bra det.

Men Fordn blei ståanes på gårdn. Længe. Længe og væl. Og næste gang det står en Ford på gården heime hos mæ, så har han kjørt mæ ned! Førdi det kommer tell å være over my dead body! Et par kompisa av mæ troppa så opp og heinta han, og fjærna stoppvæntiln sånn at han nu plutselig starta igjæn. Einaste aberet va at førr å klare å stoppe han, så måtte mainn kvæle han med å bråslæppe kløtsjn. Fungerte heilt utmærket. Men kor længe va han Adam i Paradis? Kun tell fikenbladan byinnte å klø nåkka voildsomt på steillet. Så va det på haue ut!

Ho bæstemor blei jo alvorlig sjuk, sånn a æ hoppa i Fordn og la avgårde mot Bodø. Men aillerede med Tjeldsuindbrua ante æ uråd. Plutselig her byinne det å høres ut akkså et sagbruk som har starta opp nedpå dørken på passasjersia. Æ blei sånn passelig skræmt dær æ satt, og reiv biln ut på veiskuildra delvis i panikk. Der ser æ nåkka ruindt nåkka som ligg å spinn på dørken med 45000 rpm per minit, og æ fatte nada. Ætter å ha fulgt ledningsnættet et par sekunda, så kvekna haue og æ skjønne jo at det e varmtluftsvefta (Også bære kaillt vefta) som har ramla ned. ja, du hørte rektig, ramla ned! E det i det heile tatt mulig? E ailtså æ det einaste meinnesket på kloden som skal få unngjelde førr ræstn av værdens synd, og måtte betale førr det gjennom uante mængda blod og tåra? Kem i Herrens salige namn e det sine ingeniøra som klare å fæste ei bilvefta oppuinder dashbordet med kun ett fæste?

Jau, Ford sine! Og det her va på vintern, på vintern! Og æ sku nå ho bæstemor før ho vandra! Æ slo på varmetrådan i frontruta, og tørka reinnanes vattn med en ættekvært meget så fuktig klut mens æ sjangla mæ sørover med tåra i auan.

Kom seint men godt tell hospitalet i Bodø, og gikk vel opp i 22.30 tida på rommet hennes. Ho såg førrfærdelig pjusken ut og æ sporte om æ kuinne få be førr ho. " Ja, be førr mæ Eivind", sa ho. Så ba vi Herrens frelsenbønn i lag, og ho gav sæ over tell sin Herre og skaper og ønska å gje sæ telbake tell han, ætter å ha vandra heile livet tell nu aleina. Det va deilig, heilt nydelig va det. Æ hadde aldri trudd at ho nånsinne skulle komme tell å klare å bøye av. Mens æ nu låg og prøvde å få sove i deinn kailde og trasige stasjonsvogna uten mulighet tell å starte opp å få litterainne varmtluft via vefta inn i hålken, så såg æ i mett indre ett bilde av ett hjerte som sto i ild, og som blei rensa førr aill sin synd og tidligare overtredelsa. Det må være ho bæstemor det haindle om, tænkte æ, men torde egentlig ikkje heilt å tru på det der æ låg i fryseboksen. Men næste mårra når æ kom opp på rommet tell ho bestemor så satt ho rakt opp i sænga og så på mæ før ho sa:" Eivind, nu kainn æ bære reise". Og 14 daga ætter at æ besøkte ho i Bodø, mens ho låg på Stokmarknes, så sovna ho inn med fred og i full visshet om at ho sku heim tell sin Herre og Gud, som ho hadde blokkert ute heile livet. Men det e aildri førr seint å veinde om her i livet, det e aildrig førr seint.

Fordn dærimot, han fortsætte å skape sæ. Plutselig nækta eine baklyset å slå sæ av, sånn at æ måtte av med eine batteripoln kvær gang æ sku parkere. Sånn førr å berge batteriet sånn at æ nu sku klare å få start ætter timesvis med kaffebjælming på cafè. Fikk så han Kurt Warem te å finne feiln, og han kleppte av ei ledning som gikk tell krokfæste og borte va problemet.

Men så byinnte det å lokte nåkka infernalsk med diesel mens æ kjørte, og tankmålarnåla eindte i fritt faill på børsn, ilagme pængeboka mi. Det va returslangan førr diesel framme med teinnstftan som dreiv å hoppa av. Trur eg. Fikk mæ heildigvis nye returslanga nedpå Esso, men va det så snakk om å gje sæ???!!! Nysj!!! Han lak einnu, mainnsjiitn. Innmèd eine returslangetutn (la oss kaille deinn det). Va stekt umulig å få deinn tell å slutte å læke, langt minner hadde æ førrhåpninge om at deinn sku trutne. "Varmepistol sånn at pakninga trække sæ sammen", va det et glupt hau som meildte. Jau sjiit, snakkest! På det nuværende tidspunkt va æ så sveitt at det einaste æ klarte å tænke som iaillefaill fræmstod som sånn passelig rasjonelt va:" Molotov-coctail i baksæte! Nu!"

Det blei heiller aildri nåkka pilotprosjækt med varmepistol. Men han va ikkje rektig færdig einnu, stabeistet. Næste opptrinn ifra rakkelet va at han like ætter at æg hadde låst dørn med sentrallåsen, bære låste de rætt opp igjæn. Just like that!

Òg nu va æ kommen dit hen at æ ikkje rektig vesste om æ sku flire eiller skrike. Æ kuinne bli robba når som heilst kor som heilst med aille dørn åpen, kombinert med deinn kontinuerlige robbinga æ aillerede va utsatt førr, gjennom høgt drivstoffforbruk. (læs lækkasje returslangetutn). Så kom årsavgifta! Prøvde først med en i overkaint ærlig salgsannonse inne på face. Det mislyktes. Vældig.

"Hedley!"; tænkte æg. Og fòr nedover. Men han Hedley va stængt, så måtte levere han på HRS istedet. Men det va ikkje over einnu, førr de som måtte tru det. Ætter å ha læmna sjiitn bakerst i køen så kom æ jo heim og fainnt ut at æ ikkje hadde husnøklan. De va på hanka ilagmed Fordnøklan som sto i teinningslåsn på HRS. Æ orka ikkje å stresse. Æ ville ikkje sjå han! Næmte det førr Bjørn Hofstad og han insisterte på å kjøre mæ ned igjæn på HRS, jo før jo heiller. Men når vi kom ned dit så visste det sæ at mett ailler største ønske angående Fordn nu va blitt oppfyillt. Brainnskoln uttpå Fjeilldal hadde heinta han. De sku næmlig øve sæ med å teinne fyr på han. Det va bære ett skår i gleden, husnøklan. De va næmlig av plast, eiller va ihværtfaill plastbelagt ruindt øverste deln av "skaftet", og kom jo garantert tell å smeilte i fyrværkeriet. Ikkje veit æ nu kor mykkje metall-legeringa tåle heiller, så her va det bære å byinne å ringe. Heildigvis fikk de nøklan ut av biln i tide, og min gamle husvert fra Garveriveien førr ca. 10 år telbake i tid tok de med sæ heim tell Harstad. Nydelig! Om vi kainn sei at historien eindte godt e æ nu litt usekker på, men deinn eindte nu i alle faill. Her e førøvrig salgsannonsen som blei lagt ut på face:

"Ford Mondeo Ghia 90 mod sælges førr 3500 eiller bud. Stoppvæntiln stængte av uvesse årsaka av dieseltellførrseln, så væntiln måtte fjærnes, så førr å få stoppa mainnsjitn så må biln kvæles. Ny stoppvæntil blei kjøpt ifrå ebay og følge med på lasset. Vefta te varmeapparaturet knakk og ramla ned på dørken, så dær må det skaffes ny. Varmetråda i frontruta fixe delvis utsikten, men bær i sæ ett snæv av risikosport. Sjiitn læk diesel ifrå eine whatever, like med eine returslangen. Ei ny pakning må nok tell her. Va nån som vævla nåkka om å bruke varmepistol. Siste påfuinn e at sentallåsn låse dørn, førr så å låse de rætt opp igjænn. Årsavgift e ikkje betalt, og ikkje bi deinn det heiller. Det e heilt nye originale frontløkte på han te fleirfoildige tusen, og ett spillernytt 85 Amp batteri te 1000 spenn. 12 dekk på alufelg. Biln bli i aillefuillefaill levert te høgging på HRS Metallco førr deinn 20 mars. Sælges tell faglærte eiller ufaglærte med gòd råd. Her e det en fin mulighet tell å kjøpe sæ mykkje arbeid førr en bellig pænge.tlf 959 40 336". Sitat slutt.

Det blei ikkje avsnitt her inne i dag, men meillomrom istedet pga nåkka omformatering. Før blei innlægget likens inne på bloggen som det blei inne på klaidden, men det bli det ikkje længer nu. Fikk meillomrom med å trøkke på en sånn dær ekstern "gåse-aue"-knapp med musepeikerstreken plassert foran og bak der æ ville ha mellomrom inne på klaiddsia. Ekkje bedre å få det. Nåden være med dere, eiller "May the force be with you", som dæm sei på Starwarsk.

Nåkka lys i tunnæln? Innlegg HT

(Full Story: Vote me for President)
Ja, da blei det nei te bomring og tunnæl igjønna Harstad. Harstads befolkning har økt med 1640 persona sia 1981. Harstad e vel nærmast førr en blindvei å rægne. Kommer det turista hit så kainn æ garantere dæ at de har kjørt feil.
Anyways, de siste 10-12 åran har vi fått problem med tidvis opphopning av trafikk igjønna sentrum, da spesiellt på fredagan.
Koffør?
Problemet e jo at det har vært fuillsteindig mangel på vettug byplannlegging her i Harstad. Når Harstad fikk aill deinn her fine brostein sin førr 10-12 år sia, med aille de her fine "trafikkøyen", så fikk vi også lysstolpa på kjøpet, attpåtell på gangfeiltan.
Ka med å få sagd ned de dær lysstolpan og plainta nån søte små blomster oppi dæm i stedet, som et slags monument over eleindig trafikkplanlægging fra en førhåpentligvis svunnen tid?
Ka med å vurdere å bygge gangbrue over de gangfeiltan som har lysstolpa her i sentrum heller?
Og ka skal vi egentlig med lystolpa på gangfeiltan når det e stoppeplikt førr gangfeilt i det her laindet?
E det specialsørvice førr hurtibåt -og hurtigrutepassasjeran?
Ka e motivet?
Det e utvilsomt de her gangfeiltan med lysstolpa som lage mæst kork igjønna Harstad sentrum, ilagme OBS og Remakrysset.
Æ har førræstn mine mistanka om at de der to på balkongen i Muppetshow har vært hyra inn førr å bedrive byplannlægging her i sentrum.

Grandkrysset
Ikkje går det ant å svinge tell vænstre i Grandkrysset, iaillefaill ikkje utn at du bli ståanes der å sperre tell det e kø langt inn i ruindkjøringa med Gatekjøkkenet pga trafikken som kommer nedover Strandgata. Nydelig! Det e næmlig ikkje aille som klare å planlægge og svinge tell venstre i Nordeakrysset om mainn skal tell kinoen eiller Grottebadet, iaillefaill ikkje om mainn e ytlænding. I Grand-krysset burde det vært vurdert ei ruindkjøring i deinn einden òg, enkelt og greit.
Førøvrig så e jo brosteins-øyen mellom Metzo og Grand inkl. lysstolpa intet mindre enn estetisk småvakkert. Nydelig e det. Og det meine æ oppriktig. Æ får tåra i auan. Det e ikkje tvil om at det ser ryddig, trafikksekkert og estetisk vakkert ut.
Men det e uansett like fuillt fuillsteindig dysfunksjonelt og mislykka som trafikkløsning. Førdi at det lage kork. Heilt inn i deinn nævnte ruinkjøringa med Gatekjøkkenet.
Ka med å få satt opp ei gangbru meilla Metzo og Buddys heiller? Og lag deinn gjærne så stygg som mulig. Kaill det kunst!
Lag deinn av tainnpirkera, farga glass eiller tørrfeskehjeille-staura. Bære få gjort nåkka. Lag ei gangbru tell fra Sjømat av Vahl tell gågata og ei bru imeilla De fire roser og busstasjon. Så får hurtigrute og hurtigbåt passasjeran en trygg passasje. Om de nu i utgangspunktet overleve båtturn.
Og ja, æ veit at bussan må komme sæ uinder brua, og ja, æ veit at ruillestolbrukera samtidig må klare å ruille opp deinn samme brua, og ja, æ veit at fuille folk ikkje bruke sånne brue, og ailler heilst reinn rætt ut i veien. I hælgen får mainn kjøre med andakt. De ainner gangfeiltan langs "hovedåra" igjønna sentrum (utenom Storgata) kainn mainn asfailtere over, så får heiller folk gå nån meter ekstra tell gangbruen.
Uansett, med deinn her omkaillfatringa og brosteinslegginga førr 10-12 år sia, så kom også omlegginga av veien om ekvator, unnskyild, æ meine ruindt gamle buss-stasjon, istedet førr å la veien fortsætte å gå rætt fram over dær som drosjen står på tomgang nu.
Og da blir det 90 graderssving tell høyre ruindt Gründehørnan, ny 90 graderssving tell vænster med inngang Bertheussænteret, og atter en 90 graderssving tell vænster med innkjøringa tell Norcargo/Hurtigruta.
Og hoill du over 25-30 km på nuillføre inn i de her svingan, ja da bli det dyrt, men først og fræmst skape det dårlig sig i trafikken igjønna sentrum.
Og du får i tillægg garantert rødt lys ved ett gangfeilt. Og da førdi at en fotgjængarluring har trøkt på knappen, førr så å observere at det jo faktisk ikkje kommer nån bila, så han går bære over. Så kommer du, får rødt lys, åsså e det ikkje en kjæft som skal over!
Har mang en gang vurdert å galoppere opp vedkommende i gågata, og slæpe meinneske ætter øran telbake tell start, førr å sei de sånn.
Da e det en ting som gjeld, næmli å tælle tell 10 000.
Uansett, mainn står nu der på rødt lys og forurense på tomgang. Som mainn gjør i de andre gangfeiltan på rødt lys.

Hyling og skriking
Da det blei hylinging og skriking over detta brosteinsopplægget og det eleindige Grandkrysset, så gikk Andreas Isachsen (H) ut i HT og sa at krysset skù være kronglat og keitat førdi da valgte folk sæ andre rute enn igjønna sentrum.
Fantastisk argument.

Alternativrute
Ok, tænkte æ, St.Olavsgata og Seljestad får da duge som alternativrute.
Men neida, der kom sporenstreks opp fartshompa både på Seljestad og i St.Olavsgata, selv om det e sykkelstia der og rimelig trygt førr fotgjængera.
Så kor meine mainn at mainn skal kjøre biln da?
På havet?
Ikkje det at mainn skal kjøre så inni hæsteræva fort (sjøl om det e artig det òg) men det tar jo med aill respækt ca. ett år som alternativrute, med høyreregel, bratte bakka og tidvis dårlig brøyta med vaskebrætt og det som værre e, næmli håll i veien. Som alternativrute må mainn jo nødveindigvis einde opp i Sama -eiller i H.Botn-krysset.
Og der kainn du rægne med å måtte stå længe. Længe og væl. Minimum i 2-5 minutt før du e i nærheten av å komme dæ inn/ut på utfartsåra. Ei dårlig alternativruta. Barnehage og skole e det i de gaten der òg.
Så gjer detta krysskaoset et akutt behov førr en tunæll?
Ikkje om mainn hadde brukt hauet førr 10-12 år sia. Og nu hadde nu ruindkjøringe på Sama og i H.botn gjort deinna alternativruta utenom sentrum meir attraktiv, sjøl med fartshompa og diverse tilbehør.
Faktum e uansett at en tunæll ikkje fjærne de lyskryss og de dårlige trafikkløysningen som vi aillerede har, sjøl om trafikken i sentrum sælvfølgelig vil avta. Og det e nu sneglinga igjønna sæntrum pga lystolpa på gangfeiltan som hværtfaill går mæ på nærvan. At tungtrafikken bli å kjøre i en tunæll fra Stor-Rema Seljestad og te Sama gjeild vel tæknisk sett kun Tine Meierier på Sama sine melkebila innaførr tungtrafikken? De ainner storbilan vil kraume se videre inn te sentrum, om de nu ska så langt. Stangnesbasen e nu det vanligste stoppestedet før tungtrafikk, og det e nu 2 km før Harstad sentrum og det planlagte tunællinnslaget på nedre Seljestad. Stagnesbasen va førøvrig glimrende byplanlægging. Det ska ikkje stå usagt. En god del bila fra nordsia ville selvfølgelig også ha brukt tunælln på tur sørover og minska trafikken i sentrum. Æ e med på deinn. Det ville ha gjort det koseligar i sentrum.

Rema -og Obskrysset.
Harstad fikk ættekvært Obs, som jo sjøll betalte førr lyskrysset. Hurra! Rema-lyskrysset eksisterte ifra før. Og sia det tydeligvis e stekt umulig å få koordinert de her to lyskryssan, så hope det sæ opp med bila heilt tell Cefo/Veritasbygget og kanskje i støytan tell og med førbi Byskillet. Og da bli det kø. I heile 10 minutt fra ti på åtte tell åtte på morran og fra 16.00-16.10 om ættermiddagen. Jo, jo kjedelig nok. Førøvrig så klare ikkje Harstadværingen å lære sæ flætting i trafikken heiller. Næh, har du vært så dum å kjøre dæ fast i Byskillet i bæste seindetid, så får du bære stå der og ha det så godt. Det e dæ væll uinnt! Og angående korkskaping, kor mange har ikkje opplevd at plasseringsevnen tell harstadbilistn e omentreint fraværanes når mainn skal ned tell Stangnes eiller Obs? Det e ailltid en som skal rætt fram som klare å lægge sæ så langt tell høyre at det bli umulig å passere han på høyresida, vesst mainn skal nedover tell Stangnes eiller Obs og kommer sørfra. Det samme gjeld i de fleste ainner kryss her i byen.
Harstadværingen træng sæ vel et kurs i kjørekultur og plassering av kjøretøy længe før han træng sæ nåkka tunnæl?
Og kainn det uansett være så inn i hæsteræva vanskelig og kostbart å få murt igjænn deinn dær nedkjøringa tell Obs, og smekke opp ei ruindkjøring med Rema og lage ei ny utkjøring fra Obs inn i deinn nye Rema-ruindkjøringa? Mainn kainn førøvrig mure igjænn nedkjøringa tell Byggmakker i samme slængen og heiller lage en veibette derfra bort tell den nye Obs utkjøringa på nedsida av Neumann Bygg/ Norsk Stål. (Gamle Stål & Jern).
Det e evig nok plass tell å smekke opp ei sånn ruindkjøring som e kommen attmèd Shell på Bergsæng med Stor-Rema Seljestad, og de her ihuga brosteins-enstusiastan kainn sekkert få smøgge neppå nån brosteina i de eventuellt nye ruindkjøringen òg. Det e også evig nok plass tell å lage ei sånn ei i H.botnkryssset. Det e preseleksjons/innkjøringsfil der òg. Breidden e bra og det e plass i massevis tell ei stor ruindkjøring. Samme gjeld førr Kanebogkrysset. Einaste utfordringa som æ ser med tanke på plassering av ruindkjøringe som må være stor nok førr trailera, e me Esso på Sama. Lyskryss som de i Storgata lar sæ nok ikkje fjærne.

Kostnad
Så bli det her dyrt? Det bli det heilt sekkert.
Bli det 1,8 milliard? Kainn æ ikkje drømme om.
Og nu speinne æ kanskje kråkfot på mæ sjøll, i og med at æ har argumentert såpassa hardt imot tunæll og bomring, men det får så være.
Vil vi klare å få råd tell nåkka sånt som 5-6 ruindkjøringe i Harstad?
Eiller vil det bli umulig økonomisk sett?
Om det bare bli småpæng å få ifra han Statn, så ska æ innrømme at vi har et problem, og være villig tell å være enig i oppsætt av bomring som vi kainn få fra 2017 ved næste korsvei. Æ skjønne alikevæl ikkje koffør vi ikkje får lov tell å hive en 50 øring ækstra på bænsin i avgift, istedet førr å sætte opp bomstasjona? Veit nån ka som e argumeintet imot akkorat det? Trur isåfaill det må være et rimelig syltyinnt ett.

Sluttpris førr eventuell tunæll.
Sannsynligvis ville ikkje sluttprisn på veipakken blitt 1,8 milliard, førdi at fjeillet som det da måtte sprænges i e pellråttent. Grottebadet blei vannvettig mye dyrar så anslått, nættopp på gruinn av råttent fjeill. Det e nåkka aille veit ,det e nåkka aille veit.
(Sætt på Kari Bremnes med "Aille veit jo det" rolig i bakgruinn mens du læs dettan en gang tell)
Vi ville vel uansett bære betalt 10 krone passeringa alikavæl, uansett kor dyrt det hadde blitt tell slutt. Men vi måtte ha betalt længer på tunælln. Kanskje vældig længe. Kainn heinde at æ e gått heim før overslaget på 1,8 milliard e nedbetalt på tunæll og bomring, eiller at Herren Jesus har returnert før deinn tid, og da kainn det nu være skjiit samme. Æ ser likavæl behovet førr ei alternativruta, omså en tunæll, men æ ser heilst at sentrum blir på steill først. Harstadværingen bli å modnes ættekvært, og et ja tell tunæll i 2017 bli ikkje å førundre mæ. Om det vil være mulig å få løska nåkka pæng utav han Statn ætter detta oppstyret.

Luftkvalitet i sentrum
Førr de politikeran som (mis)bruke argumentet om at vi ville fått reinare luft i sentrum med en tunæll, så vil å sei at de da kanskje skulle ha vurdert å sei nei te flisfyringsannlegget nedpå Hjellholmen i H.botn?
Spør Altaværingen. Sjøl folk uten astma og allergiplaga har pusteproblema der oppe nu. De e blå i auan.
Harstad e nu en forhoildsvis vindstille by tell å ligge i nord-norge, så korsn luftkvaliteten bli i byen med flisfyringa på fuill guffe, det gjenstår å se. Og æ e ikkje imot flysfyring, men imot at det skal ligge omentrent i Harstad sentrum.

Oppdatering

Jah, nu har bloggen logge brakk, ilagme karn ei stuind. Skal nu prøve å referere tell siste halvainna årets bravader og ulumskheta, men det bli nu ikkje ailt i kveill. Kainn jo starte med en brølar, va næmli på besøk på Myre her i vinter, da Norleif Askelaind hadde undervisning på Alsvåg Bedehus.
Huff, det der hørtes frøktelig formelt ut...
Deinna karn hoppa jo av bedehusundervisninga i Kilbotn i en ailder av bære 9 år. Ailtførr tidli å karre sæ opp om morran førr ein trøytt gluint av mennesketypen B+++. Sein å få i sæng og sein og få opp.
Uansett, lørdagsmorran da karn sku svenge tell høyre i krysset bortførr kåken tell han Ronny og kor plan va å svinge oppover, så va ikkje veien der.
Iaillefaill så såg nu ikkje æg han.
Det hadde snya og føkke og røkke nåkka så granatinfernalsk, at du ikkje såg ka som va vei, ka som va grøft, og ka som va dyrka mark. Dessuten så va det ett flatt hærslig blåaktig lys, som ifølge urbefolkninnga der ute ikkje finnes nån ainner plassa. Æ såg ikkje laind, førr å sei det sånn.
Og ka e nu vitsen med å sætte veistekka tyve meter oppaførr krysset?
Æ træng jo å se veistekka nedstokken i krysset dær æ skal svinge tell høyre, sånn at æ nu har ei vess peiling på kor veien byinne i breidden og kor han slutte!
Ska skrive ett innlægg i Øksnesavisa om det temaet dær.
Det e faktisk tredje gangen æ havne uttførr veien i det feskeværet dæmmes der ute. Tre av mine totalt fire uttførkjøringe har æ gjort utpå Myre.
Førtæll,førtæll!
Uansett, så svingte æ ikkje hardt nok tell høyre, og kjørte således totalt ukontroller og i fuill fart rætt over veien, eiller egentlig litt på skrå oppover tell høyre i bakken, men eindte uansett likesåfuill førr mykkje tell vænstre og rætt i (venstre)grøfta. (Skjønte dåkker deinn beskrivelsn dær?)
Vi bekka plutselig superbratt rætt ned, og vi kainn vel konkludere med at dær sto æ godt, førr å sei det sånn. Hadde jo Berit og hennes ektemann, en afrikaner ved navn Graham i baksæte, og de va ikkje akkorat storimponert over kjøringa førr å sei det sånn, men men, artig nok.
Vi gikk tyve meter tellbake tell huset te Ronny og Merete, og heinta ny bil. Einaste problemet med Fiestaen tell ho Berit va at dækkan va fuillgådd av asfailt, og desto mindre fuillgådd av pigga. Det ainner "problemet" va at ho putta han Graham bakom rattet. Ætter å ha skubba og dytta ei stuind, så fikk vi biln laus ifrå husveggen kor han stod parkert, og opp på "veien".
Og nu hadde vi fått orientert oss ætter deinn dær veistekka som stod tyve meter førr langt oppi bakken, og såg såleisn kor veien egentlig gikk.
Vi kom oss nu avgårde, og da vi returnerte så slæpa han Ronny mæ laus med Kugaen.
"Du må sei tell dæm at de må la biln stå længer utover mårran ", hadde vesstnok han Trond, søskenbarnet og naboen tell han Ronny brøtte utav sæ i ætterkaint av opptrinnet.
Jaja, og sånn går nu dagan...
Førøvrig så har æ nu tatt livet av min tredje mobiltelefon i min uvitenhet.
Deinn første kjørte æ jo avgårde med på biltaket, og deinn fòr av idet æ akselererte ut på nyveien i Kilamyr-krysset, og før æ fikk stoppa og plukka deinn opp, så va deinn allerede klistra av ei bilrækka på en fæm-sæks bila som moste over deinn.
Det einaste æ bærga va SIM-kortet med telefonlista, så æ sa mæ førrnøyd med det. Mobiltelefon nummer to hoppa æ i bassænget med på Cran Canaria. Så kjøfte æ mæ nu en spillerny Xperia XT mini, med ett sånt dær fænsy tastatur. Deinn va jo så hightech at æg knapt vesste korsn skank æ sku stå på. Deinn kuinne jo åsså laddes utifra USB-portan på PC`en, og det va jo genialt. Trudde æ...
Æ hadde òg fått en sånn dær playstation-stol av han Ronny, en sånn dær "banan"-gjøngestol som står på golvet, med høytalera montert på sien.
Jau, skjiit!
Vanligvis så hadde æ jo mobiln ligganes i hyilla når æ ladda deinn, men nu hadde det sæ sånn at æ hadde drevve å ladda mobiln ut av USB-portn tell PC`en i biln, og da æ kom inn så satte æ PC på golvet attmed stoln, så mobiln blei åssa ligganes på golvet. Idet æ røyyste mæ og gikk ut av stoln, så vridde æ han litt på skrå, kom telbake igjen og satte mæ ned.
Men når æ så sku utav stoln gang nummer to, så va stoln vridd sånn at finerplata/ sideryggen på stoln ruilla over mobiln idet æ ruilla gòkroppen med aill sin tøngde framover før å bekke mæ opp og ut av stoln.
Vanligvis når mobiln va ferdigladda, så brukte han å komme med en sånn dær "du-du"-lyd. Så når æ hørte "du-du"-lydn idet mobiln blei klistra, så skjønte æ at han va ferdig med å ladde førr godt, førr å sei det sånn. Det va vel det som va av dødsrailling ifrå deinn mobiln.
Det va næstn så æ måtte ta mæ en tur ut på kjøkkenet, støtte mæ med vænstre håind mot oppvaskbænken, vinkle kroppen framover i fæmogførti grader, stampe taktfuillt med deinn høyre fotn og bainnes i en pose!
Så da va det telbake tell steinaldermobiln, uten muligheta førr å logge sæ på nåkka som helst form førr modem og nett kostnadsfritt. Det va en lidelse uten sidestøkke, og i mett tell nu traumatiske liv, så sei ikkje det reint lite.
Men nu va heildigvis Xperia XT mini på salg på telenor.no tell kun 999 kroner med kontantkort uten låsing + ett sætt Wesc hodetelefona i tillægg. Ett kupp!
Så nu e æ back in bis.
Søstra mi va førræstn på joggetur her om dagen og sveitta ihel sin mobiltelefon. Så det å avlive mobiltelefona ligg tydeligvis tell slækta.
At mobilan bli utsatt førr reint vainn ekkje så farli, men at sailt tar livet av han, det fikk æ jo bevisst en gang førr aille deinn gangen æ hoppa i sailtvainnsbassænget på Gran Can. Sjøl ætter vask i vatn så tøyt det sailt utav han, det va lekkså ei sailtmina! Og at det e sailt i sveitten e vel en kjeinnsgjærning, så dær avliva søstra mi mobiln sin haindfritt! Feilles sjebne, feilles trøst...
Men nu va nu ho nu uansett så heildig at ho fikk overta minn steinaildertelefon ;)
Førøvrig så har æ jo klapplås på døra der æg bor, men om mainn ikkje dræg døra tellstrækkeli hard nok tell sæ, så e faren at ho ikkje går i lås. Nåkka æ smertelig fikk erfare ei vinter & lørdagsnatt klokka 04.00. Plutselig her fyk døra opp, og æ som har -4 i styrke på begge auan skimta såvidt at en skikkelse uti gangen kom i rætning stua.
"Kæm det e?", ropte æ, mens æ tænkte at nu står ikkje værdn tell påske.
"Det e han Jan-Børre", fikk æ tell svar.
"Jan-Børre, nu trur æ du har gådd alvorlig feil", svarte æ i håp om at mennesket sku snu sånn umiddelbart og med en gang.
"Neinei", svarte han.
"Du må kjør mæ hjæm".
Æ blei nu sånn passelig småsveitt, men det va jo ikkje vanskelig å skjønne at mainnen utvilsomt va slitn dær han støtta sæ med albuen mot dørpostn og pusta tungt. Han hadde utvilsomt einten vært på et nachspiel førr mye og rota sæ bort her ute på Trondenes ætter å ha blitt seindt på dør, eiller så hadde han vært på ett nachspiel førr lite førrdi at han aildri klarte å finne fram og gikk tom førr krefter underveis.
Første skritt va nu uansett å få kartlagt kor han egentlig bodde.
"Blåbærhaugen", fikk æ tell svar.
"Jaja, men da e det nu bære å gå heim, det e bære to kilometer å gå", prøvde æ mæ på sånn passelig diplomatisk.
"Æ hakke sjangs! Det gåkke. Du må kjør mæ hjæm." kom det ryanes.
Da skjønte æ jo også at i dettan tellfeille så hadde vi med en førrvilla narvik-væring å gjøre, og det gjor jo slættest ikkje saken nåkka bere.
Prøvde å overtale mainnen tell å tusle sæ heim førr egen maskin, men oppdaga fort at det va fånøttes.
"Jaja, vi får vel kjøre dæ heim da", sa æ motvillig og hoppa i lørven, speinte på mæ skoen og gikk ut døra.
"E det deinna"?", sporte narvik-væringen håpefuillt og pekte på husverten sin Transporter.
"Nånei så heildig e du ikkje", svarte æ og pekte nedover på fiatn.
Kailt va det, og skrape biln måtte æ. Nydelig...
På tur tell Blåbærhaugen så begyinte æ å humre førr mæ sjøl over at æ atter en gang hadde klart å havne i en ny totalsurrealistisk og fuillstendig absurd situasjon i det her miserable livet mett.
"Flire du av han Jan-Børre?", kom det ifrå deinn heiller fuktige narvik-væringen.
"Ja",svarte æ, "og det trur æ du òg kommer tell å gjøre når du våkne i mårra og kommer på at du reiv en uskyldig mainn ut av senga på Trondenes og tvang han tell å kjøre dæ heim"
"Det va førræstn nu merkelig at du faint fram akkorat tell mæ, førræstn", tellføyde æ.
"Nei,nei, æ gikk ætter lysan"
"Sørn òg", tænkte æ."Det e Lyset som trækk dæm te sæ!"
Det e ailtså siste gangen lampa står på over undulatburet, det kainn æ ailtså bære førtælle. Nåkka fleire nattsværmera skal æ ailtså ikkje ha ryanes inn dørn på natterstid!
"Jaja", sa æ, "du kommer dæ nu heim om ikkje ainna".
"Ja, det e godt at mainn har vænna som stille opp", kom det førrnøyd ifra passasjersæte.
Heh, i dissan facebooktider så har tydeligvis terskeln førr å havne i "vænnelista" gått drastisk ned skjønne æ.
Fikk ættekvært læmpa av narvik-væringen, og ga han knaillharde instruksa om å ete sæ ei skiva og drekke sæ ett glass melk førr han stompa tell køys om han overhode sku ha nån førrhåpninge om å berge litt av formen førr mårradagen.
Nu kjæm æ ikkje på meir "artig" ifrå det siste halvainna året, men skæ føye tell om æ kjæm på nån historia som æ har glømt på det nuværanes tidsponkt ;)
Jaujaujau, æ kom jo på ætter att æ hadde stompa i korga i går at æ tok turn sørover tell Larvik og besøkte han Kjetil Aksberg.
Guttan sku på Top Gear show i Spektrum.
Og det gikk ikkje nådig førr dæ ska du tru, og ætter deinn turn kainn vi vel konkludere med at det e hauet som ryk først!
Å komme sæ på flyet og ikkje minst av flyet gikk særdeles smertefritt. Men nu hadde det sæ sånn at æ hadde bestilt bilett kl 10.08 og på akkorat det toget så må mainn gjøre ett togbytte på Oslo S, på de andre avgangan så går toget direkte tell Larvik. Og på Oslo S har mainn jo vært mange ganga før.
Æ karra mæ nu inn på NSB Komfort som æ hadde bestilt førrdi da har du fri tellgang på kaffe. Uansett så satte æ mæ nu ned i vogna, reiv tell mæ en kopp kaffe og tre avisa. Så rope de ut i høytalarn, neste stopp er Lillestrøm.
Og dær slo hjærn min inn, eiller ut om du vil.
Karn hadde næmli fått det førr sæg at han sku bytte tog på Lillestrøm, værdens navle.
Æ hadde jo tell og med snakka med konduktørn og han sa at når æ sku bytte tog så va det bære å gå rætt over perrongen og inn i det toget som gikk videre tell Larvik.
Men sto det nåkka tog på ainner sia perrongen og veinta på mæ ætter at æ hadde gådd av?
Nysj! På deinn strækka går togan næmli i motsatt rætning...
På tavla stod det jo at neste tog gikk videre 11.43, og nu va klokka 10.43. Så da måtte æ jo ta fram billættn og gløtte på deinn en gång tell. Jauda, togbytte va jo på Oslo S, og ikkje på Lillestrøm og nu va æ atter en gang i ei knipa. Billættn med minipris tell 199 krone + 90 inkl. komfortvogn gikk det jo ikkje ant å endre på, så å hoppe på næste tog og førtælle korsn ståa va, før så å møte førrståelse hos konduktørn, det tok æ bære ikkje sjangsn på.
Det ville blitt 330 førr ny bilætt, og det UTEN kaffe og avisa! Og at æ frivillig sku ilægge mæ sjøl en "bot" på 330 krone ved å bryte sammen og telstå bære førrdi at æ e en stor idiot, it was never gonna happen!
Skimta en REMA 1000 butikk på ainner sia gata, så tusla mæ likegodt bortover og investerte i en halviter cola, mens mafiatankegangen med sine kreative metoda slo inn.
Deinna karn har tatt TGV-tog fra Dijon da æ bodde dær og tell og med skifta tog i Paris førr å komme mæ tel Jean De Goulle flyplassen, og hompa mæ både heim og tellbake te Jul, uten nevneværdige problema.
Nei nu lyg æ, de ga mæ aildri returbilletten på reisebyrået i Dijon, sånn at på return fra Paris tell Dijon med TGV-toget så stod æ uten billætt!
Måtte betale på toget, og det viste sæ å være belligar det, enn det æ hadde betalt på reisebyrået. Reisebyrået ga mæ nu pængan igjænn anyways, og sa sjøl at de hadde glømt å printa ut returbillættn tell mæ, om du trur det eiller ikkje.
Karn har tell og med kjørt i gammel-Coltn fra Dijon tell Genève og plukka opp kompisa uttaførr rett utgang telogmed ruindt deinn dær enorme flyplassen, og sjøl om det nok va nok like mykkje flaks som dyktighet, så gikk det nu bære svært.
Mainnen har kjørt bil i jungeln i Bolivia, og kommen sæ vælbærga heim, åsså drit han på draget i eget heimlaind??!!
Attpåtell e det på en plass kor mainn har ei strækka og to spor i kvær si rætning å vælge imeilla??
Men sånn e det vel når mainn byinne å oppfatte sæ sjøl som så værdensvant, at mainn bli en anelse nonchalant. Det e fort gjort å glømme at mainn e en enkel mainn ifrå Kilbotn.
Jaja.jojo osv..
Så kom jo eindelig det dær toget fra Gardermoen siganes inn på stasjon på Lillestrøm, og karn hadde klækka ut en plan over en halvliter cola.
Æ gikk ombord på toget, avanserte førrbi førsteførsvararn, dvs konduktørdama, kjørte to overstegsfinta igjønna de to næste vogn og førrbi konduktørkontoret, og sneik mæ ned i første sete på venstre haind ytterst med vinduet sånn at ikkje konduktørdama sku se mæ når ho låste sæ inn på kontoret.
Og på toppen av det heile så va det jo i komfortvogna. Æ hadde jo tross ailt egentlig betalt førr fri kaffe og avisa, og det akta æ ikkje å la gå ifra mæ.
Heildigvis va det jo ikkje rare bettn ifrå Lillestrøm tell Oslo S, og der bytta de konduktør. Æ va førrnøyd, og tenkte at nu kom det nu vel ikkje nån og sku kontrollere billætn min i det heile tatt.
Men neida!
Konduktør han kom næmlig og sku sjekke han, sælvfølgelig førrdi at det hoppa på en masse folk på toget på Oslo S som hadde billætta som sku stæmples og kontrolleres. Min billætt va jo allerede stæmpla fra det første toget fra Gardermoen som æ hoppa på, så nu blei æ litt usekker på ka som kom tell å skje.
"Her e det bære å kjøre pokertryne", tenkte æ.
Så da konduktørn kom, så ga æ han bære deinn billættn førr 10.08 toget, istedet førr deinn billættn han egentlig sku ha hatt fra 11.08 toget. Og det einaste han gjør e å stæmple deinn med tanga en gang tell.
"YippiYippiyey", jubla æ innvortes.
Men så sætt han auan på mæ, før han sei:" Har du fått paljetter til kaffemaskinen, eller vil du ha noen til?"
Puuuuhhhh, æ kuinne knapt tru det, æ va sekker på at han hadde sjekka klokkeslættet og ikkje bære strækninga på billættn...
Så æ svarte lynkjapt: " Æ kainn godt få nån fleir!"
Så klaska han en paljætt i bordflata tell mæ og fortsatte videre framover i vogna.
Æ va av kroken, og satsa nu på at vogna ikkje kom tell å bli så fuill at det rett og slætt ikkje va plass tell mæ der, æ hadde jo ikkje kjøpt plass på akkorat DET toget.
Men ailt gikk fint, og i halv to tida va han Kjetil å plokka mæ opp på Larvik stasjon.
Men va dei eein på visa? Næh. Dåkker veit at når mainn e vant med å bruke hanska eiller skjærf, så merke mainn at mainn mangle nåkka om mainn lægg avgåre uten å ha det på sæ? Æ va jo vant med å ha reima ruindt halsen med hus -og bilnøklan på, førrdi at de ailltid hæng ruind halsn på mæ når æ putre ruindt her heime i fiatn.
Men der nede susa vi jo ruindt i Kjetil sin bil, så da æ satt på toget tell Gardermoen så merka æ jo ætter ei stuind att æ mangla nåkka som sku hænge ruindt halsn. Bil & husnøklan!
Så da ringte æ han Kjetil, og han tok å seindte de sporenstreks i posten. Men ikkje nok med det. Æ hadde jo bestilt togreturn to tima før flyavgang, førrdi at da får du dekt flybillættn om det blir togførsinkelsa. Og det blei det. Tækniske problema heile veien. Det va faktisk så galt at det toget som gikk en time ætter oss fra Larvik det va i rygg når vi kom fram tell Gardermoen. Så kuinne jo likesågodt ha tatt det toget som gikk en time seinar. Men æ kom mæ nu på flyet, og på Evenesflyplass heinta nu han Geir Myrstad mæ.
Æ hospiterte hos dæm tell nøklan lainda ætter to daga i postkassen dæmmes, førrdi æ hadde bedt han Kjetil om å seinde di dit. Så da bærga vi ræva deinna gången òg =)
Nu va æ nu å fikk mæ ei beiltebot her i vårsesongen og må vel få med deinn historien òg. Va å fikk mæ ei virvellåsning i korsryggen i vårløysninga, så måtte bære prøve å komme mæ tell kiropraktorn ætter så bæst som råd va. Klarte å smyge mæ inn i biln, men det va såpassa storondt å vri på overkroppen at æ droppa beltet. Sku jo bære 1000 meter alikavæl, og det va smertefuillt nok bære å trø inn kløtsjn om æ ikkje i tillægg sku begynne å orge med det dær beilte.
Idet æ tar tell høyre opp mot stadion så står jammen biltilsynet sine kara dær og har beltekontroll.
E det mulig!
Æ brukte jo vanligvis ikke å kjøre deinn veien der, vanligvis så tok æ næste tell høyre lenger ned i skolegata, men pga at æ sku slæppe å rygge førr å få parkert så valgte æ ruta ned parallelt med stadion i stedet.
Ett fantastisk håplauste eleindig dårlig valg!
Æ prøvde å førrklare min fastlåste situasjon tell paragrafryttarn, men uten å få nån form førr gehør.
"Hadde det ikkje vært førr at æ har ei så kraftig låsning i korsryggen, så sku æ ha revve dæ ett nytt rævhåll!", va egentlig det som æ hadde mæst løst tell å lyre av mæ,
men valgte istedet å hoille tainn førr tunge. Men deinn impulskontrolln skulle ikkje hoille sæ så vældig længe. Æ hadde jo time hos kiropraktorn, og så lang tid som paragrafryttarn tydeligvis trængte på å skrive ut deinn dær botn vitna med aill respækt ikkje om en så vældig høg intelligens.
Så ætter 5 minutt så moste æ inn fløyta!
Langt om længe og lenge om langt kom han nu med deinn dær hærsens botn, og deinn va på intet mindre enn 1500 krone! Og da gikk aille sikringen i topplokket på deinna karn.
"Æ trur ikkje at dåkker e rektig fresk!!??", brølte æ inn i hannes vænstre øre av mine lungers fuille kraft og med en god porsjon vantro i blikket.
"1500 krone!!??"
Snakke om at botn / straffen skal stå i stil tell førbrytelsn! Det va bære å byinne å tælle tell 10 000!
Heildigvis så vainnt æ mæ 1340 krone på oddsen samme hælga på nån usannsynlige premierleague kampa som faktisk gikk inn, så ailt i ailt så blei det ikkje så stygt økonomisk tap som det det låg an tell.
Jaja, og sånn går nu dagan...

Skikkelig luggeføre!

Jajamen, da va det på`an igjænn. Karn e jo ikkje akkorat kjeinnt førr å være i forkainnt på de fleste områda, og det va han heiller ikkje deinna gången. Va på tur heim ifrå Myre ætter å ha vært der ute ei uka på jobb. Svingte innom han Ronny i halv-tre tia, og da va det tørt og fint føre. Men da han Ronny ikkje dukka opp tell klokka halv-fem, så bestæmte karn sæ førr å bære kjøre heimover. Sku jo skjifte om tell vinterdækk kainn dåkker skjøinne.
Meeeeeeeen,neida!
I meillomtia så hadde han lagt ned 1 cm med snyslaps, og med nån i overkaint slitne piggfrie vinterdekk av type 1/3 slicks ifrå før av, så gikk det heiller dårlig. Karn han hoildt nu 60 km bortigjønna, førrdi han skjønte at det kom tell å hoille hard å få kræke sæg opp Frøskelaindsfjeillet på det dær luggate slapseføre. Da karn kom tell siste rættstrækka førr stigninga, så byinte biln å "ræke" meir òg meir ut mot høyre, tell han tell slutt såg sett snitt tell liksågodt å bære lægge han rætt nerigjønna skråninga...
Nu huske æ nu ikkje akkorat ka æ sa, men æ lure nu på om æg ikkje småbainntes litt av gammel vane der æ rausa nerigjønna lia. Gratis berg- og dalbane med andre ord. Tell min store skuffelse så passerte ikkje livet i revy heiller, sånn at æ kanskje kuinne ha fått repetert og lært nåkka av min tidligare utførte toskeskap.
Første buska pløyde æ nu uansett rætt over, og det gikk haindfritt førrdi at deinn va nåkka tyinn òg spe... ( Nåkka deinna karn ikkje e...) før næsn på fiatn slo nerri på deinn tèlebelagte flatmyra, førr så å tell slutt trè sæ innimeilla to bjørkebuske og stoppe ganske så behagelig i ett lite buskas. Men rektig så fastkiilt sto æg...
Når æ nu eindeli klarte å karre mæ ut døra på passasjersia så hadde det aillerede stoppa to bila oppe på veien. De blei sekkert ganske så førrfær når de så at baklysan på biln framførre førrsvaint ut tell høyre, i ei rætning de ikkje rektig kjeintes méd. Det gjor nu førrøvrig ikkje æg heiller...
"Gikk det bra?", spurte han eine. "Jada, svarte æg, men byinn nu førr aill del ikkje å ring ætter redningsbil eiller nåkka ainna, før da blir æ garantert bøtelagt med de hèr dækkan".
Tell slutt eindte det med at æ ringte han Kurt Warem, æg vesste at han iaillefaill hadde jobba med bilbærging førr Falken tidligar. Han ga mæ nummeret tell han som va på jobb førr Falken deinn sjebnesvangre dagen. Han dokka nu opp ættekvært, og ætter at han Ronny og æ hadde saga bort en del småbuske, så fikk han trækt mæ opp på veien.
Æ hadde jo tidligar valgt å gå førr delkasko på fiatn, førrdi at deinn førsikringa dække tyveri og brainn, og tru mæ, æ har sotte i fiata før kor det har byinnt å ryke ifra ledningsnættet...
Det lønnte sæ tydeligvis nu, førr på gruinn av at æ hadde delkasko så kosta det mæ ingenting å bli "reidda". Han som kjørte Falkenbiln sa også at veien hailla mot høyre og va feildosert dær æ fòr av, så da hadde æ nu nåkka å skyilde på i tillægg. Godt godt.
Overnatta ei natt tell hos han Ronny og ho Merete før æ kjørte heimover næste dag på fint snyføre. Da æ kom tell fergeleie på Flesnes ætter å ha hatt motorn avskrudd ei stuind, førr så å starte den igjænn, så byinnte plutselig oljelampa å lyse. "Det va nu pussig", tænkte æ, og blei litt skeptisk og lurte litt på om æ muligens hadde knailla håll i buinnpainna...
Æ tømte nu på deinn skvættn æg hadde av olja ligganes bakì, og kjørte ombord i færga i god tru.
Når nu svingan så smått byinnte å meilde sæ ætter å ha kjørt av færga, så lysste oljelampa på nytt i støytan.
Jaja, tænkte æg, æ må nu uansett komme mæ heim, så æ kjørte bære videre og satsa på at det va feil med målarn. Kjørte faktisk heilt tell Holtet, fem mil, kvællte på nåkka olja hos han Jens-Arne før æ fòr tell byen og såg kamp. Da æ kom ut ættepå så hadde aill olja reinnt ut...Huba huba!
Kjørte rætt tell Kilbotn kor gamlingen noget rystet kuinne konstatere at det va slått håll i buinnpainna, og det heilt nerrst på painna attpåtell.
Nu trur nu ikkje akkorat gamlingen på Gud, men han uttalte dog likevæl: "Du må ha hadd Vårherre med dæ sia du har kjørt fæm mil uten olja og ikkje har skjært motorn..."
Og han har sælvfølgelig heilt rætt. Hållet va som sagt heilt nederst på buinnpainna og lampa lysste jo kontinuerlig, så att det va et mirakel det e nu iaillefaill ikkje æ i tvil om...
Ho mamma derimot lanserte teorien om at det va han "Tykje sjøl" som hadde logge og lurt på mæ i veigrøfta, og når æ så nærma mæ så hadde han vært å pelka tak i uinnersteillet på biln me ljåen, og således drogge mæ av veien...også flirte de godt begge to.
Tjajaja, de byinne nu å få et snæv av åndelighet om ikkje ainna, og det e nu aildri så galt at det ikkje e godt førr nåkka, sjøll om nu æ vælge å førhoille mæ tell tøngdekrafta, flyteevnen/ marktrøkket tell slitne dækk og de andre fysiske lovan i universet i detta tellfeillet.
Gamlingen han tætta nu hållet i buinnpainna med araldit-lim, og det blei jo hardt som fjeill.
Dørge tætt blei det òg.
Nu har æ nu fått på piggdækkan og attpåtell skifta tell nytt batteri av god kvalitet. Når mainn nu kjøre fiat så e det vældi vektig at de komponentan som e ruindt fiatn e av ypperste kvalitet, sånn at de kompansere mæst muli førr sælve biln...

Førrøvrig så kainn jo undertægnede bære konstatere nåkka som jo aille veit. Deinna karn lage ikkje mat, han varme mat. Apropos det, førr å ta et fremmedord i bruk, så har æ fuinne ut at en boks med brun lapskaus koste 17,95 krone på Prix Mega i Harstad, 26,95 krone hos Rema på Sortland, heile 29 krone på ICA inne på Sortland Storsænter og 22,60 på Prix på Myre. Va nu måte på prisførskjell førr en skarve boks med lapskaus...

Siste hendelsa

Ja, da e det ei stuind sia karn har lyrt av sæg både stort og smått, ukvemsord og gode ord, og ailt innimeilla.

Her kommer nåkka som æ e reidd bli ei kraftig, lang og førhåpentligvis småartig oppdatering.

Karn stakk næmli sørover tell Sommerkonferansen som Kristent Fellesskap pleie å ha på Stokke litt sør førr Tønsberg.

Turn gikk nu både tell lainds og tell vainns i min lynraske lille sorte Fiat Punto, med slakk veftereim, en gassvaier som hænge sæg oppe vesst æ trør han, nåkka som vil sei ufrivillig cruisecontroll, samt en haindbrækks vaier som vikariere som hængebru. Punto betyr førræstn prikk eller punktum på italiænsk, og æ kainn bedyre dåkker om at æ meir så en gång har vurdert å sætte punktum og dryle en Molotov-cocktail i baksætet på deinn dær italiænske mainnskjiitn! Men nok om det.

Æ tok 20.00 ferga fra Lødingen og over tell Hamarøy, og la så avgåre Kåre nedover fastlaindet.

Turn gikk smertefritt og karn stompa ikkje av underveis, sjøl om han Jon Blund va å pekka på i støytan. I sånne perioda e det bære en ting som gjelde: å kjøre med haue ut frontruta. Hehe, skreiv æ det? Meinte sælvfølgelig sideruta.

Karn kræka sæ heilt ned te "Værdarn", og kjørte likesågodt opp dit og la sæ i biln.

Fikk fæm tim på auelokke, tusla mæ inn på Esso- stasjon dæmmes og pussa tainnsættet fritt førr smuss og karbohydrata.

Cirka fire- fæm mil ætter Trondheim, ailtså rættare sagt på Støren, så kommer mainn tell ett veiskille. Tar du tell venstre her, så kjøre du Østerdarn tell Elverum, og derfra inn mot Oslo.

Fortsætte du derimot rætt fram, så får du 60- sone, fotoboksa og en masse ainna usportslige og ufine ting på veien mot Gjøvik og Hamar.

Æ va dessuttn småsveitt av en blå Dansk trailer, som bortimot bræmsa i oppoverbakke, at æ reiv han hardt over tell venstre og kjørte Østerdaln istedet.

Østerdaln har æ gode erfaringe med, blei en gang målt tell 95 Km i 80- sona, men kjørte ikkje fort nok ifølge betjæntn tell å få mæ bot. Sånt like æ, fin utviselse av skjønn i deinn situasjon dær. Va et øyeblekk reidd førr at æ måtte lyge på mæ en 6- kilos cyste på høyrefoten, men slapp heldigvis det.

Aldri har æ sett en einaste fotoboks nerigjønna der heiller, så æ va med godt mot.

Men så viste det sæ sånn medt i løypa at her va det en 60- sone.

En bil blinka med lysan tell mæ, og heilt rektig, der stod de. Bærga mæ uinna, og godt va det. Nærmare Elverum der hadde de også fått sæ en fotoboks, så her va det bære å kjøre fint.

Klokka gikk, og bynte nu å bli så seint som halv- elleve tia på kveeiln, og karn stod på Esso på Elverum. Sku nå tanta mi på Hurum landet før det blei førr seint, så fortsatte ferden.

Når æ så kom te ruindkjøringa kor mainn kainn ta tel vænstre mot Oslo eiller telbake igjæn mot Hamar, ka trur dåkker kjæm og bryt sæ inn framførre næsen på mæ i ruindkjøringa??!!

Han der dansken med det blåe træge vogntoget som bræmse i oppoverbakka!!

E det mulig?? På målstreken ??

Æ byinnte så smått å angre på at æ hadde stoppa å heinta mæ kaffe på kvær en bidige Statoil- stasjon nerigjønna Østerdarn.

Det e jo historien om kanin ( eiller va det en hare?) og skilpadda all over again...

Så va det på`an igjæn, med sukk og stønn og høgt blodtrøkk.

Kom mæ nu ætter ei stuind førrbi han igjæn, og kjørte videre.

Fra Oslo og utover mot Drammen va det ei fartsgrænsa på 100 Km/t, men her kjørte de lokale heltan i 120 Km/t, og æ drog da en kjapp konklusjon om at her va det næppe nåkka fotoboks i mils omkrets.

Så æ la han opp i 120 km æg å, men Fiatn han hadde så ubalanserte dækk at det føltes ut som om æ dreiv og kjørte en mixmaster.

Og nu ska mainn nu ikkje røyne en gammel kropp førr mykkje heiller, så æ slakka ned tell 110.

Kom mæ så tell ho tante Ann- Sissel på Hurumlaindet, og va vel fræmme dær 00.15, ætter å ha kjørt litt i overkainnt fort i mørtna i ei 60- sona, nåkka æ skal komme telbake igjæn tell seinar.

Overnatta ett par døgn, og Holmsbu, det va jo ei perla...

La så ættekvært avgårde tell Stokke og arriverte der i to-tia på ættemiddagen.

Hadde jo også kjøpt mæ telt kainn dåkker skjønne, men hadde jo aldri gidda å prøve å sætte det opp. Og nu skjønte æ koffør. Æ og han Lars- Erik som prøvde å hjælpe mæg kuinne glatt ha konkurrert om kem som va deinn bæste/ værste av de to gode naboer, men vi fikk nu fæsta teiltskjiitn tell slutt.

De to første dagan på Stokke va fin og æ traff mange gode vænna æ ikkje hadde sett sia bibelskoleåret mett i Bergen i 2005-2006.

Men så kom han med han. Det begyinnte ailtså å regne nåkka reint infernalsk medkvært i støytan.

Æ låg ailtså i ei våt myr i 3 døgn, og det va næstn så galt at æ måtte ligge å puste igjønna et sugerør.

Han trængte ikkje nåkka mjukkt liggeuinderlag hè karn.

Det einaste lyspunktet va at Fiatn underveis hadde slutta å bruke så mykkje olja, så han truttna liksom litt ilagme mæ dær æ låg.

Så fæm daga seinar og ca. 70 år eildre, så va kavalkaden over.

Det va bære å pakke i Fiatn, korve teiltet ihop og takke førr maten.

Va førræstn innom Stavern og Larvik en tur, og mens æ va på tur nordover igjæn så sporte æ Herren Gud ; "Kor ska æ kjøre hænne?"

"Ryfylke" fikk æ te svar.

"Ryfylke??!!"

" Kor hænne e Ryfylke??? Æ ska nu vel ikkje tell Ryfylke..."

"Æg ska jo tell han Geir- Tore, og det e nu på Jørpeland i Rogaland såvidt mæ bekjeinnt..."

" Ryfylke e jo i Aust-Agder eiller Væst-Agder eiller dær i høvan. Æ ska nu iaillefaill ikkje nedover dit..."

Æ blei nu uansett ikkje klok og kjørte mot Notodden og overnatta hos Kjetil og fruen som æ har studert sammen med tidligare.

Næste dag så kjørte æ mot Jørpeland via Røldalen, og dær va det smalt og trangt, men langt, og et vældi fint område med nydelig natur.

Det hoildt næstn på å ryke en flokk med geiter dær, førr æ kom jo ut av en bekksvart tunnæll i nedoverbakke med 90 på nåla, solbrilla og tunnællsyn, og rætt framførr tunnællåpninga her driv de jammen og jage en skokk med geiter over veien. Galskap!! Det va like førr æ fikk mæ ett par- tre sætt med geithorn tell grillpryd, eventuellt en par- tre over auan av han bonden, han såg ikkje videre førrnøgd ut...

Men æ kjørte pokertryne bakom solbrillan, og lot mæ ikkje skræmme.

Det va ailtså på hækta og fæm-metern, og æ fikk nu fint sette der og småsjæmmest og veinte tell flokkskokken hadde karra sæg over veien.

Æ kom mæ så med på færga over tell Tau i Rogaland, som ligg cirka ei mil uinna Jørpeland kor Geir-Tore bor.

Og når æ så kjørte av færga så stod det et blått stort skillt som det stod " Ryfylkevegen" på...

Hehe, Gud Fader han har nu ailtså fin humor, dær tok han mæ tydeligvis på geografien.

Æ huske en gang at Egil Svartdal uttalte på TV2 at det ikkje en plass i Bibeln sto at Jesus lo, og han virka litt bekymra over det.

Æ kainn herved førtælle dåkker koffør. Vesst det sku ha stådd i Bibeln kvær gång Jesus flirte, så hadde Bibeln blidd dobbelt så tjukk. Av praktiske årsaka ailtså.

Ryfylke i Rogaland visste sæ å være nåkka lignanes som det at vi har feks Hålogaland Kretslag eiller Hålogaland Politidistrikt her i Troms og Nordlaind fylke.

Uansett så kom æ mæ nu tell Geir- Tore, og æ hadde mæ en 3- 4 daga der på Jørpeland og nån bytura tell Stavanger.

En tur på Preikestoln blei det òg, og æ tænke da på fjeillet.

Satte så kursen mot Stord, og for med en par gassdrevne ferge av typen " Kjappare så sjækta i Kilbotn med syv og en halvhæstarn på", og æ sa mæ vældi førrnøyd med det.

Undervainns- tunnælla hadde de òg, og de va stupbratt...

Og nu ska æ nu rakke litt ned på statsmakta. De hadde sørn han fløyte mæg sotte opp fotoboksa nerrst i tunnæln. På begge sien.

Ufint kailles det, æ vil faktisk strække han så langt som å sei at det dær e uetisk!

Hadde de nu vært litt grei så hadde de nu sotte en boks te skrækk og advarsel med inngangen tell tunnæln, sånn at folk fikk sæg en støkk. Men neida, her ska AS NORGE tjæne peng!

Her haindle det ikkje længer om trafikk- sekkerhet, men om å skape ei statlig melkeku og tjæne peng på menigmainn, og da kjeinne æ at det byinne å koke uinder teflon- lokket.

Geir- Tore næmnte at han hadde drogge inn 5800 kr i eine tunnæln dær, 102 kilometer, og det uten foten på pedaln. På nån av dæm.

Kem som sett med fotn på bræmsa nerigjønna dær?

Ikkje æg, førr æ såg nu næmlig mett snitt tell å kvile gassfotn.

Det flæsha nu ikkje som det bruke å gjøre, så da rægna æ med att æ va gådd klar av svineriet.

Enn att det ailtså sku være stekt umulig å få kjøre bil i fred i det her laindet?
Kommuniststat!

Og i neste tunnæl hadde de gjort det samme, på begge sien, nerrst i tunnæln.

Personlig så syns æg at fotoboksa e like usportslig som et bakhoilld, det e bære det at de kjæm forfra.

Æ angra så smått på at æ ikkje hadde sett mæ råd tell å ponge ut med 2 lappa tell en Tom- Tom GPS med fotoboksvarsling, førr da kuinne æg kainskje ha spart mæ før hjertefeiln.

Kom mæ tell Stord i ett støkke, og traff Irlin over en kopp kaffe.

Jappa nu litt skjiit, drakk kaffe, jappa nu litt skjiit, drakk kaffe, også va det kun ei færga igjæn over tell Bergen, næmli 23.15 færga.

Æ e jo ikkje av deinn mæst strukturerte planlæggingstypen, og hadde jo som vanlig ikkje tænkt længer så det næsn rækk.

Ergo telefonrunde, fluksens og nu-me-engang.

Fikk tak i Arne- Christian og kubba på sofaen hannes litt længer oppe i cæntrum.

Trødde litt og drakk litt kaffe med han næste dag, og kjørte så tell færga og over tell Os og rætning Bergen.

Va og besøkte søskenbarnan mine Mona og Marius Andrè på Tertnes nån netter, og va så hos Lars- Harald i Bergen nån daga.

Det va koseli, traff en del kjeinntfolk i Bergen også.

Så gikk turn mot Førde. Dær bodde æ hos Johan og Marny 2 netter, og va også oppe på ett av de fæm byfjeillan dæmmes. Va tongt nok førr en utrænt Kilbotning.

Så gikk turn videre nordover.

Men ætter å ha lurt på om æ hadde kjørt førr langt mot Nordfjord, og glømt av å tatt av mot Strynfjeillet, det va iaillefaill det æ trudde, så snudde æ. Måtte liksom prøve å komme mæ innover tell Otta og E6`n, og ikkje vase mæ tell Ålesund.

Hadde bære ei kartsia fra Finn.no over område på deinn bærbare, og kuinne zoome litt inn og ut, men klarte ikkje å finne ut kor æ va sånn heilt nøyakti.

Stoppa på en parkeringsplass og æ byinnte å bli litt småstressa da æ aillerede va litt seint ute. Sa tell Gud fader at nu måtta han hjælpe mæ på et vis, æ sto jo midt i ødemarka.

Jajamen, her ser karn i bakspeilet at nån i en utenlands registrert Fiat stoppe opp og byinne å bla i et kart på hovedveien bak mæ.

Karn han va hverken tongbedd eiller usein om å strile sæ bort og pekke på ruta og spørre høflig om de hadde en vess anelse om kor vi egentli befainnt oss.

Det hadde de, og da fikk æ på en måte orientert mæ opp mot det kartet som allerede låg oppe på deinn bærbare.

Kjørte over Strynefjellet, ny-ydelig , og Stryn centrum og bygda Flo og Flovatnet va et ubeskrivelig vakkert stykke Norge. Kjørte videre og kom tell Lom. Herfra bar det mot Otta- krysset.

Vesst du ska te Bergen og kommer tell Lom, som førr dæ da ligg ætter Otta krysset om du e på tur sør- væstover, så kjør mot Stryn og ikkje mot Sogn i ruinndkjøringa.

Vesst du aildri har kjørt over Sognefjellet da, førr det må du næstn også oppleve.

Vesst du har kjørt Sognefjeillet en gang før så bør du kjøre over Stryn.

Du kommer dæ tell Bergen via Stryn. Bære fortsætt tell Førde og ta så ei færga ætter Førde over tell Knarvik og så e det Bergen by night.

Nådde værken onkla eiller tante eiller Hommar & Kanari da æ va væl fræmme i Trondheim, va blidd nåkka seint, så kjørte liksågodt bære heilt tell Mosjøen.

Måtte sove i biln der da. På min ville ferd så sov æ kun 3 døgn i biln, ikkje dårlig bære det førr en som planlægge minimalt.

Kom mæ så avgårde, men nu va æ meir så blakk. Æ va faktisk skyldi pænga.

"Æ får krite mæ over Lødingen ferga, ka de skal gjøre? Hive mæg av?"

Æ hadde tidligar tænkt i Trondheim at Herren Gud sekkert kom tell å la mæ træffe nån kjeintfolk sia æ har bodd dær nede, som æ kuinne overnatte hos, men så skjedde jo ikkje.

Men når æ nu endelig ætter en masse mil kommer tell Bognes fergeleie og Lødingen ferga, og e motivert førr å krite, kem træffe æ på?

Da træffe æ sælvfølgeli på pastorn i Kristent Fellesskap Væsterålen, deinn godeste Rune Ørnes.

Han casha mæ ut og kritinga utgikk med skyhøge kneløft.

Godt å ha kakka sæ på lag med Gud Fader, da fixe det mæsste sæ ;)

Hadde en hyggelig prat med Rune på dækket i finveret, og kjørte så videre heimover igjæn fra Lødingen.

Væl heime så låg det et brev fra Søndre Buskerud Politidistrikt. Granat!

Det va en fotoboksbot som bære låg og veinta på mæ.

(Ahrggg, gurgle, gurgle, dødsrailling!)

Pasientn va målt tell 73 km i 60- sona, ved Gamle Røykenveien 30, Statoil/ Hydro, ei ørlita førrbedring fra min tidligare bot fra i år med Rombakksbrua, kor de målte mæ i en nedoverbakke tell 74 km i ei 60-sona. En nedgang på 1 kilometer, og en ubetydeli, men dog, svak fræmgang.

2900 i bot, igjænn, og nu va æ liksom kommen dit hæn at æ ikkje irriterte mæ længer, æ håpte bære at det ikkje kom tell å komme fleir...

Sånn går det når mainn ska skyindte sæ tell ho tante på Hurumlaindet, men æ skjønne einda ikkje koffør de hadde en fotoboks på deinn krøtterstien dær...

Men nu bli det ailtså å Kjøpe Tom-Tom 730 tell 2 lappa med fotoboksvarsler, æ har rætt å slætt ikkje råd tell å la vær...

Alternativet e vel å få sæ kvinnfolk, men det e vel et dyrare alternativ...

Mandagen e det nu førræstn valg, og bruk nu stæmmerætten din, mens du einnu kainn i det her såkailte demokratiet vårres, sjøl om nu æ privat meine at det e et fleirparti diktatur kor aille jobbe førr AS NORGE, og kramphoill på pængboka. Ei skam!
Vesste du at du faktisk må søke om å få lov tell å demonstrere før du demonstrere?, feks under parolen: "Nei tell hår i maten!"
Og om du nu sku demonstrere privat på Torget med en plakat uten å ha søkt om lov først, så får du 5000 kr i bot, også demonstrere du ikkje meir...
E det et demokrati?

Så vesst de ikkje meine at det e nåkka særlig å skrike så høgt ut om, så kainn de ailtså gje dæ avslag på søknaden?
Nei, vi burde ha importert 2,5 milliona spanjola og 2,5 milliona franskmenn, så sku lensmainn ha fått sett på folk som e vant tell å leve i ett demokrati.
Politikeran i regjering de hadde vært piska oppimeilla skrittet med nåkka rustat ondt nåkka før de hadde vesst ordet av det.
Spanjolan de storme parlamentet, dryle møblan ut vinduet, og sætte fyr på skinnsalongen.
Franskmenn e litt meir diplomatisk, de parkere bære vogntoget og bussan mett i rundkjøringa og går heim i protæst vesst ikkje politikeran snur, gjerne i saka kor de prøve sæ på å læsse avgifta på transportnæringa eiller menigmainn.
Også går de i postverket heim i sympati med transportnæringa, også har plutselig heile Frankrike stoppa opp.

Da snur politikeran, tru mæ æ veit, æ har bodd der.
Men Ola Dunk, stakkar, han tør ikkje det.

Kainn jo få nåkka på ruillebladet kainn du skjønne...
Uansett, vesst du ikkje ane ka du ska stæmme på, så ane det mæg!

Stæm Kystpartiet kainn du skjønne, de e imot EU- og det byrokratiet dær, som om vi ikkje har nok problema med å snakke tell politikerkaran sentralt, om vi ikkje ska krangle med de dær hærtingan nede i Brussel. De e også førr å vurdere alternativa tell EØS- avtaln, som jo har pakka oss godt inn i EU- regelverk ailerede.

Også e Kystpartiet imot boring i Lofotn, sjøl om æ kainskje trur det burde åpnes førr boring. Vi har nu iaillefaill 5 tankera i uka som vase sæg oppætte kysten her i fra før av likevæl. Kainn vel ikkje være så mykkje farligare med et par tankera tell. Oddsan førr utslæpp fra rigg e vel minimal uansett. Må uansett utredes.

Det e nok at Kystpartiet får oppslutning i ett fylke over 4%, som e spærregrænsa.

Da kainn det bli ett mandat på Stortinget.

Bastesen kom inn på Stortinget på gruinn av at 10,1 % hadde stæmt på han i Nordlaind fylke.

Og artigar har vel ikkje vi hadd det uinder de dirækteseindte Stortingsdebattan, enn når han Bastesen va fræmme og reiv kjæft.

Finaste kommentarn han hadde va vel tell de som hevda at kvaln va overintelligent og dessuten hadde sett eget "språk" tell å kommunisere med kværainner med.

" Ka dåkker veit om det?" ; sporte han.

" Kanskje han bære bainnes?"

Vesst du lure på kem av partian du e mæsst enig med, så kainn du svare på 23 spørsmål på deinna valgomat- linken.

http://www.mdg.no/valg09/valgomat/

Sa ikkje æg at dåkker sku bruke stæmmerætten dåkkers??!!

Nu sett vi nu ailtså bra i det, vi står te halsen i mainnskjiit!

Rygghaill (dvs å måtte haille sæ, lægge sæg neppå)

Jajamen, nåkka det bli mainn nu utsatt førr. Heile tia.

Kjeinte antydning tell ei låsning i ryggen her en kveill rætt førr æ gikk og la mæ, og værre sku det bli. På min nattlige tur tell toalættmaskiin førr å tømme blæra så måtte æ snu på halveien.

Så ondt va det blitt. På natta eskalerte det tell å bli så ondt at æ ikkje klarte å sove meir.

Æ va heilt nerimeilla.

Låg bære å veinta på at lægekontoret sku åpne, svinondt va det, heilt vanvettig.

Trudde eg sku døy.

Klarte ikkje røre mæ. Prøvde å pesse ligganes på tværra i ei bøtta, funka dårlig.

Ordla mæ vesst litt dårlig, det va ikkje æ som låg på tværra i ei bøtta, det ville iaillefaill ha førklart kofførr æ eventuellt ikkje klarte å pesse...

Vansmektes gjor æ.

Voksne mainn måtte ailtså ringe ætter ambulansen.

Det va jo ei løkka at mobiln låg på nattbordet, eillers så hadde de nu fuinne mæ steindau dær utpå høstn...

Æ kom mæ nu på føtn dær på sjukehuset, ætter å ha gjort det som mainn nu egentli ska gjøre tell jul, næmli knaske på 7 sorta, bære at dettan va 7 sorta med smærtestillanes.

Æ hadde pupilla som knappenålshau dær æ sto, og det sei nu det mæste...

Her spara vi ikkje på konfæktn. Ikkje læs vi bruksanvisninge heiller. Typisk mainnfolk.

På sykehuset sku det gjøres en del merkverdige reflæksundersøkelsa.

Og førr de som har sett den South Park episoden kor de parodierte han australiern Steve Irwin "crocodile hunter", kor han heile tida dreiv og sprang ætter ett eiller ainna levvanes væsn, mens han ropte:" I`m gonna jam my thumb up his ass! ", så va det i deinn gata der...

Ei stuind dær så tvilte æ ganske stærkt på om det verkeli va mulig at dettan va 100% korrækt skolemedisin...

3 læga kom i løpet av dagen inn, og de 2 mannlige lægan kjørte deinn Sout Park linja dær samt knipsing på knotten, va vesstnok en reflæks som sku sjekkes...

Ikkje få ondt i ryggen sei æ bære...

Men æ va nu uansett såpassa morfinisert, atte, kem bryr sæ?

Dettan blei nu kanskje litt meir så enkelte sætte pris på å høre, men på deinnan bloggen så beskrives ailltid de faktiske forhoilld.

Så sånn e det.

Oppi ailt det her så hadde eine undulatn stokke av i finveret, så på 7 sorta så for karn og sprang i byggefeltet med en type lang sommerfuggelhåv, før å hanke inn undulatn på avveie.

Æ såg garantert og heilt sekkert ikkje rekti rætt ut, dær æ for med gòstiln og max svai i ryggen og trava oppi skogholtet med en lang håv mens kjæftn gikk.

3 kaffepausa hadde æg, og æ faint ho ætter kvær kaffepause, men ho nækta plænt å la sæ hanke inn.

Tell slutt så ga æ opp...

Hadde ikkje trua på å nå ho. N.u.l.l, Zero, Nada, Zilch.

Så ætter 3 daga så va det nån i byggefeltet som ringte mæ og sa at de hadde en blå undulat settanes på værandaen, som satt og varma sæ med ryggen mot sola.

Når æ så kom opp tell dæm så hadde de fått ho inn, og ho satt på stubordet og kosa sæ med litt flatbrød og drakk sæ litt vattn utav et tefat.

Æ sa tell ho klart og tydelig: " Gå inn i buret!", og inn i buret gikk ho, de veit å høre på han Far i støytan iaillefall.

Ho e seig deinn tøtta der, en gang mens æ va i Bolivia så skrudde en av de æ bodde med i Bergen av strømmen, førrdi det va 18 plussgrader der på dagen.

- 8 grader blei det på natta, hannfuggeln ruilla inn, men ho sto han av...

Ailler mæst frustrert va æ nu likevæl førr at det knaft va ei vekka tell sommerkonferansn, som æ jo hadde løst å være med på, og det hagla så smått om med ukvæmsord i deinn kattepina som æg va havna i.

Kom mæ nu ættekvært ihelbedøvd på 7 sorta tell kiropraktorn, som fainnt ut at det heile kun va muskulært. Det førrundra mæ ganske mye, da det va einda ondtar einn da æ hadde prolaps førr 11 år sia...

Æ va uansett fast bestæmt på å klare å komme mæ på sommerkonferansen, og tøyde på ryggen kvær halvtime i 3 døgn, da æ uansett ikkje klarte å sove, og det hjalp skikkeli på.

Karn satt så på han Ole tell Myre på konferansn, og overlevde såvidt deinn turn utover...

Æ gikk nu som om æ sku ha gått i kraftig orkanvind heile veien utover tell konferansn, eventuellt ha blitt kraftig sparka i korsryggen av et æsel, men det fikk nu så være.

Når æ kom utover og kveildsmøte va på tur å starte, så fikk Arne et ord fra Gud om at det va en med enorme smerta i korsryggen som også gikk nedigjønna eine fotn...

Førtæll, førtæll, førtæll mæ om det!

Han ba førr ryggen min, og nåkka skjedde definitivt, sælv om æ nu ikkje blei momentant god.

Æ må sei at æ i løpet av konferansn følte mæ litt som Job i støytan, da vænnan hannes kom med en masse forslag tell årsaken tell elendigheita, ætter at han hadde mesta familie, gård og buskap...

"Du har ikkje trent førr hardt?" kom det nu ifrå en kar...

" Men har ikkje du byinnt på bokse igjæn?": kom det ifra ei ainna.

Jo det har æ, og ka så? Ska æ ikkje kunne gjøre det da?

Æ e en Guds mainn, og æ lar mæ ikkje styre av deinn her kroppen fysiologiske forutsætninge, og det nættopp førrdi æ har et forhoill tell Gud!

Bestefarn min og farn min hadde begge isjas, men de hadde ikkje et forhoill tell Gud!

Gud har helbreda mæ ved fleire anledninge, sist da æ trakka over i gymsaln på Flesnes da vi hadde menighetssamling der. Da hadde æ superondt i ankeln på natta, så opp mot vårherre og sa: "ska det være på det her viset når vi skal ha familiesamling?!"

Momentant kjeinnte æ nåkka som elektrisitet ruindt ankeln, og næste mårra så va ankeln heilt god og rætt i gymsaln med karn.

Æ har ikkje min identitet i fysiologi eller menneskelig vitenskap om ka æ må førrhoilde mæ tell når det kommer tell deinna skrøpelige kroppen ætter opplevd skade.

Æ har min identitet i Herren Gud, som har alle reservedelan som æ træng.

Vesst du har ei innstilling tell din sykdom som gjør at du kun støtte dæ tell opptræning og fysioterapi, så kainn æ garantere dæ at du kommer tell å nættopp måtte gå tell fysioterapi. Kanskje både længe og væl.

Har du ikkje tillitt tell Gud om helbredelse, så får du ikkje det heller.

Da e du Ferdig. Done. Finito. Capiche?

Æ sei ikkje at fysioterapi ikkje kainn få dæ fresk, og at kroppen ikkje kainn stable sæ sjøl på føtn over tid, førr det kainn den, men faktum e at heile 80% av de som går tell fysioterapi får telbakefaill.

" Glede i hjertet gir god helse": står det i ordspråkene.

Halleluja og hipp hurra, da e jo deinn dær stivkrampa i korsryggen bære nødt tell å gje sæ!

Førrøvrig så står det også at :" Mismot tærer på marg og bein"

Vitenskapen og psykologien støtte førrøvrig også disse to bibelske utsagnan.

"Men har ikkje du byinnt å bokse igjæn?"

Den sætninga slapp liksom ikkje heilt taket i mæ...

Den sætninga hadde jo en grunnlæggende tone som antyda at æ hadde vært overmodig.

Kanskje førr overmodig. 23 kilo av sia januar, og 3 kg muskla på... Ihvertfaill.

Men uansett, å bli beskyildt førr overmot, det like æ. Ingenting e bedre enn det.

Det e bære en ainna måte å beskyilde mæ førr å ha tru tell Gud på.

Det e tydeligvis fra sine egne mainn ska ha det.

Deinn Gud som gjænnom sitt ord førtæll mæ at æ skal ha fræmgang og hælse. Intet mindre.

En kar sa nu nåkka som oppi ailt det her som e saint :"Kanskje Gud prøve å lære dæ nåkka?"

Heilt korrækt, han prøve å lære mæ å trænge mæ på Han og få min rett.

Æ la mæ ned på tjukkassn oppe i Morildhalln førr å kvile ryggen litt og svimte nu av en liten halvtime, og når æ våkna så stod det 3 onga over mæ.

Det enkle faktum va det at aille småpængan mine hadde ramla ut av lommen mine, og nu sa de aille tydelig målbevisst i kor:

" Åh, kainn ikkje æ få de dær kronestøkkan?!" ;Kainn ikkje æ få deinna fæmmarn?!" ;Kainn ikkje æ få deinna tikroningen?!"

Dæm rana mæ! Det einaste æ bærga va en tyvekroning, sånn at æ såvidt fikk mæ tell ei svela i kafeen ætter møte.

Sånn e det Gud vil ha oss. Han vil at vi skal trænge oss på Han og kræve vårres rett.

I mett tellfelle helbredelse og førrnya hælse.

På kveeiln når æ hadde lagt mæ så kjeinte æ på en ubehagelig angstfølelse:

" E det her nåkka som æ skal være nødt tell å leve med fra tid tell ainna?"

Æ har ikkje kjeint på en sånn ubehagelig angstfølelse på mange, mange år...

Men da talte Herren Gud tell mæ og sa:

" Har ikkje æ sagt det?!"

" Frykt ikkje!"

Så da slapp deinn følelsen meir eller mindre taket, og æ kom telbake tell mett vante fokus.

Æ ska nu vel kuinne fungere i et hverdagsliv og arbeidsliv, og ikkje minst med tanke på ei fræmtidig kone, ha et sexsliv.

Å kaste inn handkleet, trække trusa oppover ræva og ringe ambulansen natterstid, det e nu ailtså bra uaktuellt!

Ikkje la frykten førr å ikkje bli fresk få råde i livet dett. Frykten e en "Goliat" og sykdommen ser kanskje ut tell å være uovervinnelig, men deinn e ikkje det så længe du støtte dæ tell Gud og Guds løfta. Det bære ser sånn ut...

Heile hæren tell Israel stivna av skrækk da Goliat på 3.25 meter viste sæ framførr dæm i 40 daga og utfordra dæmmes bæste kriger tell å møte han. De va lamma av frykt, de va overbevisst om at de ikkje bære kom tell å tape, men at de allerede hadde tapt.

Så kom en 17- åring med navn David, som hadde sin identitet i Gud, og som sa: "Kem e han her hedningen som tør å stille sæ fram og spotte Gud?!"

Det første David fikk høre da han sa: " Æ ska ta han!!"

det va dettan ifra kong Saul : " Du kainn ikkje!!" Goliat har vært en kriger fra sin ungdom av!!"

Saul beskyldte tydeligvis David førr å være en anelse overmodig, mens han egentlig bære satte sin lit tell Gud.

" Gud vil gje mæ seier!" : sa David, og seier det fikk han.

David va en mulighetstenker, en som ikkje lot sæ styre av de ytre omstendigheta eiller kor stygt det såg ut.

Forskning vise at 8 av 10 tar sine beslutninge styrt av frykt.

Kor glad æ e førr at æ ikkje e blaindt de 8.

Æ og en ainna som e blaindt de 2 som ikkje tar sine avgjørelsa styrt av frykt, ville ha slått de 8 som tar sine avgjørelsa styrt av frykt i en fotbaillkamp. Lætt. Førrdi de andre ville ha vært overbevisst om at de allerede hadde tapt.

En Guds mainn lar sæ ikkje styre av ka aille andre nødvendigvis måtte meine og tru, selv om en kan høre på råd, men ikkje når det stride mot Guds løfta.

En Guds mainn har sin tillitt tell Gud.

Fantastisk mye bedre i ryggen allerede nu. Markløft om ei uka.

Spillernytt

Joda, nu e det nu ei stund sia æ har hatt nåkka å komme med på bloggen av interæsse, og ikkje har æ nu blitt utsatt førr vældi stygge overtredelsa akkorat i det siste heller. Neida, det mæste det har nu karn stått førr sjøll...

Det starta nu uansett så ufint i badstua på Friskhuset på Sortland, kor det uheldigvis satt en utlænding av det russiske slaget å fyrte på med kaillvassvatn i badstua dæmmes.

Ætte ei stund så tok æ nu førøvrig tell vettet og kraup ut derifra, dehydrert og svimmel som æ va, bære førr å finne ut at han hadde klart å fyre ihel klokka mi som vessnok sku være vainntett ned tell 100 meter...

Dugg va det på deinn, såg ikkje ett einaste siffer, kun dugg...

Ikkje orka æ å bruke fem flate øre på deinn der 8-10 år gamle klokka heller, så ætter to måneda så takka deinn førr sæ, deinn va sundrusta inni sa urmakarn, greit nok det...

Så da va det på med pulsklokka som reserveløysning, deinn har jo ei digaitalt klokkedisplay oppe i høyre hjørne, og det fikk nu holde ei lita stuind fremover det, tænkte æg.

Jaur, jaur, sjettaur...

Va jo nede på Gran Canaria i jobbsammenheng, i solsteiken, og deinn solsteiken og temperaturn der nede, det tålte nu ikkje den der Baurer pulsklokka tell 250 krone fra Elkjøp rekti med.

Nysj, ætter ei uka da æ sku ta av mæ klokka førr å hoppe utì bassenget, så knakk klokkemainnskiten sund i plastn, dær kor reima e fæsta med de der metallstavan i plastn ruind displayet, det rydde totalt i fra en aiin òg i stava.

Da va det reserveløsning nummer to som gjaldt, næmli å putte mobiln i shortslomma og ta deinn opp før å sjekke klokka når det va behov førr det.

Det gikk fint et par daga det òg, heilt tell en dag kor æ hadde stompa utì saltvannsbassenget før hjernen min rekti hadde fått tænkt sæ om.

Ætte ei stund i bevægelse så kjente æ jo mobiln som slo imot låret mett, (ja, kem ainner sett? ønske, ønske) og aj,aj aj, e det mulig...

Æ gikk opp av bassenget og straka vegen tell hotellrommet, kor æ  drokna mobiln i ferskvann, but there was no hope...

Det formerlig tøyt grovsalt ut av displayet og aille krinkla og kroka som eksisterte på deinn der stakkars mobiln ætter at deinn hadde fått tørka sæg i sola, tell tross før mine ihærdige anstrængelsa førr å redde den.

Æ klarte nu uansett før badeuløkka å meste deinn i asfailten sånn at æ knuste displayet på han, og mesta deinn så en gang tell bære førr å være heilt sekker, kor æ knakk ei list under den, før æ avslutta med å drukne den i bassenget. Va fire år gammel deinn mobiln, time to retire...

Men ikkje va det slutt dær heller, nysj, det må dåkker førr aill del ikkje tru.

Når æ så åpna kofferten ætter at æ va kommen mæ inn dørn heime, så oppdaga æ nåkka brune stripe og flækka på armen på deinn lyse semska skinn jakken min, og fainnt ætte kvært ut at skoen mine hadde gnissa gammel skokrem over på deinn under overfarten i flygemaskin.

Bære en ting å gjøre, varme rødsprit tell 40 grader og skrubbe det bort med Q- tips, men gidd ikkje det rekti enda.

Bestilte så i frustrasjon en meter med sny, førr å kunne avreagere med litt frikjøring på ski, og fikk nu godt og vel en halvmeter like før helga, og la så avgårde tell Narvik.

Tok så en telefon tell Geir- Tore underveis, og mens æ satt der og prata kjenning og hadde det rekti så triveli i ei 60- sona, uten at nu æ satt og følgte med på meteret akkorat, æ va jo sælvfølgelig mæst opptatt av å prate, så ser æ plutselig en sånn der rød neonstav som driv å veive 50 meter framførr biln.

Æ drylte mobiltelefon på passasjergolvet, det e jo 1200 spenn i bot bære dær.

Så han Onkel han va tydeligvis ute og lufta sæg i finveret, og noterte mæ først tell 78 km i 60- sona og 4200 i bot, men jænka sæ ættekvært ned tell 74 km og 2900 i bot, da det va siste målinga i nedoverbakken...

Førr ei løkka at deinn der Fiatn rulle så fantastisk dårlig...

Akkumulerte mæ vel et par prikka dær i arkivet tell polisen, og har nu kun 4 igjæn på de næste tre år, da fyk næmlig lappen.

Men nu e det nu 11 år sia sist æ drog i laind en bot, så det e nu førsåvidt greit nok.

Sjøllgjort e vælgjort bruke ho mamma å sei, så da e det vel det.

Va førøvrig tremenningen tell han æ sku overnatte hos i Narvik som ga mæ boten, og da e det jo praktisk talt kjenntfolk og ferdig med det.

Eillers så va føre i bakken fabelaktig, og heim turn gikk spesiellt fint førr sæ i deinn der 60- sona ætter Rombakksbrua...

Men æ bli å ligge lavt i terrenget nu, vældi lavt...

Nyttåsaftensmiddag

Joda, nu har karn vært og fådd i sæ mat igjænn.
Jan- Yngve, tidligere utfløtta myreværing, inviterte må på middag på Pilgrims MC i Nordvika.
Og æ va vel ikkje heilt forberedt på kor mykje middag æ egentlig va invitert på, og ihvertfaill ikkje forberedt på kor mykkje middag det blei.
Neida, her va det bære å byinne å gape som en ainna stær- onge.
Tell å byinne med fikk vi kalkun & ribba, og det endte jo ikkje med mindre enn 2 porsona.
Æ har liksom aildri hadd nåkka særlig vett tell å gje mæ i tide, og spare litt plass tell dessærn, (desserten på fransk) og gikk sælvfølgeli på en stygg storsmeill.
Ætterkvært annonserte de med risgrøt og nåkka gode greier, æ veit ærlig talt ikkje, æ kom mæ liksom aldri bort tell disken.
Sofaen æ satt i va næmlì såpassa invidd og nedsotten, at sjøl om æ nu e kort i føtn og tidvis lokte bål, så hadde æ enorme problema med å komme mæ opp og fram og ut av deinn dær hærsens sofaen.
Det va akkså å sette fast i ei hængemyr, med ræva først.
Apropos det å lokte bål som de gjærne gjør i Skånlaind distriktet, så har æ sannsynligvis ikkje lokta så krafti røkt auor sia deinn dær fadesen av en Lofotn-tur som æ hadde her i fjor...
Røykeloven har vesst tydeligvis ikkje slådd rekti heilt an i Nordvika regionen, iallefall ikkje blaindt de indsatte, æ meine de telstedeværende der på lokalet.
Skoidda va det, metersvis med tjukk hænganes skoidda...
Men nu prata æ mæ nu vesst litt bort.
Ætter dessærn så vanka det blåbærkaka, ostekaka og en skvætt kaffe både førr de kondisjonerte og de urutinerte.
Æ va ikkje blaindt dæm, men æ klæmte nu likevæl nedpå et støkke blåbærkaka bære på god folkeskikk og kotyme.
Æ lurte nu ættekvært på korsn æ sku klare å komme mæ ut dærifra og bort tell Fiatn, og fant ut at deinn bæste strategien va kanskje å starte me å støtte sæ bortme veggen, førr så og ta han videre bortover.
Hadde æ huska ka det va mainn sku ringe av 111, 112 og 113, så sku æ ha ringt de som jobbe på akutten førr å høre om de kuinne ha levert mæ en hjælm, broidda og rulator på henholdsvis kort varsel.
Så førr- eetn har ailtså ikkje æ vært sia æ va på Gran Kanaria på klassetur...
Der åt æg kvær rett som om den sku være min siste, med andre ord, akkså det sku være hovedrættn...
Dær starta vi med nåkka småe greier som æ trur va nåkken ruinde brødkule med kjøtt inni, før vi så gikk så over tell ei type suppe.
Da trudde jo sælvfølgelig æ at det va kjørt, og hadde jo førsynt mæ opp tell øran fleire ganga på rad.
Men neida, det kom iallefall 3 rætta tell dær oppe i fjellan på Gran Can, og førr å være heilt ærlig så huske æ ikkje meire...
Æ forlot ættekvært ståanes, både buffeten og de andre som va dær, og kom mæ inn i Fiatn.
Problemet va nu at æ måtte rygge ned, og med en vomsækk som næstn skygga førr synet så blei det mildt sagt ei stor utfordring.
Biln va både ned- dugga og ned- frosn, så æ hadde ikkje nåkka ainna valg enn å vri på mæ og se utigjønna bakluka nedover brattbakken.
Aj, aj, aj kor æ angra...
Kalkun låg både tell høyre og vænstre...
Iallefall så slapp æ nu å bruke kræfter på å komme mæ inn i Fiatn, som æ måtte gjøre da æ sku utigjønna tell Nordvika.
Fiatn e tydeligvis produsert kun med tanke på bevægelse sør førr Napoli, og takle knapt 0 grader før den går i lås over heile fjøla.
Da æ va på tur å sku fære tell Nordvika så vesste æ at det kom tell å by på problema å komme sæ inn i Fiatn.
Æ stakk nøkkeln inn i bildøra, dit, men ikkje længer.
Klarte ikkje å vri verken en millimeter tell høyre eiller vænstre.
"Mainnskjiitbil!" : ropte æ, så heile byggefeltet hørte det.
Av gammel rutine så hadde æ nu vært så lur at æ hadde putta lås- sprayen på ytterlomma, og tænkte at det her sku nu vel ordne sæ.
Fånøttes!
Deinn dær låse- sprayen e nåkka oppskrytte greier, hjalp ikkje en pellemainnskjiit!
Se nu te å få bygd inn en flammekaster i forkaint av deinn dær ""livsfarlige" låsesprayen, som jo allerede e mærka med flamme & meget brainnfarlig- tegnet, sånn at det bli nåkka fræs!
Førr sånn som deinn e nu så hoill deinn næmli ikkje mål...
Ikkje fainnt æ nåkka lighter heiller førr å varme nøkkeln med, men så kom jo min eminente hjerne på at æ nættopp hadde kokt vattn på tekokarn.
Jippikayey, osv, nu sku ailtså deinn dær Fiatn få vaska sæ, i glovarnt vattn!
Æ kvællte det æ hadde av vatn inn i låsn og en del på nøkkeln, og jammen bøyde stut´n av.
Æ kom mæ avgårde tell Nordvika, og ræstn e historie...
Men førræstn... En ainna ting òg som feile deinn dær makrellboksen av en bil, det e jo at klapplåsen tell dørn også frys. Og da nækte sælvfølgelig døra å gå i lås, førr deinn e jo naturligvis beinfråsen.
Da e det utallige forsøk på å rekle inni låsen med ymse gjænstainda, lyre innpå nåkka låsolja, førr å se om det bli såpassa "slæck" at den går i lås. Huske ikkje siste det skjedde...
Så i kraftige høyresvinga, så sig jo førerdøra opp sånn at mainn får deinn svære åpninga rætt inn i kabin.
Før så va det bære førerdøra som va småtuillatt, nu e også passasjerdøra pluss ei bakdør byinnt å yppe sæg.
Æ har ailtså vært å kjøpt mæg en Fiat med klappluffa... Nydelig!
Æ kaillte vel Fiatn her tidligar førr en makrellboks, og det e ikkje tellfeldig.
Deinn har mye tell felles med en makrellboks, det speinne ikkje mykkje liv i han og innholdet hoild heilt kjæft ihelfrossent som det e...
Minne mæ også faktisk om enkelte menighete kor det ytre ser veldig fint ut (makrellboksen/ lokalet), samt at aille inni boksen e uniform og ligg med hodet samme vei og nikke i takt og kor aillt e veldig rituellt, ordna og pyntelig, men det e ikkje nåkka liv der!
Ingen som hiv krykkjen der førr å sei det sånn...
Førøvrig så e det jo også blitt førrbudt med laust fyrværkeri, såkailte rakætta, som mainn brukte i rekti gamle daga og som mainn bære satte i flaska før mainn teinnte på. ( nåkka seint å sætte deinn i flaska ætter at mainn har teinnt på...)
Nåkka som stort sett gikk bære godt.
Vi hadde nu vel en blindgjængar som skeina ut og lainda på hustaket tell naboen meine æ å huske, men deinn kvæltes nu av sæ sjøl i snyen.
Vi har hadd ei næstn uløkka i Kilbotn på over trædve år, også ska de plutselì førrby lausfyrværkeri?
Neida, dåkker får klare dåkker med nån "batteria" som det så fint heite, førr rakætta i ei flaska med rætning oppover det blir nu ailtså førr farlig førr dåkker.
Mæ i ræva!
Siste sovjetstat!
Ifjor fyrte gamlingen opp ett "batteri" på Ånstad, og ei kula der ho skeina horisontalt rætt ut tell høyre og smaillt i husveggen tell ei nabokjærring dær oppe.
Og ka trur dåkker skjer i år, to år ætter at "forbudet" trådte i kraft?
Joda, i år som i fjor så skeine ei kula ut av "batteriet" og fyk som avfyrt sporlys under Vietnam- krigen horisontalt tell høyre, og smeill i bakken like attmed onkelongan.
Hadde de fått deinn dær i fronten så hadde de nu momentant blitt tell nån levanese ildkule heile bunten, særlig i de dær bobleklean de fær og reinn ruindt i.
Æ måtte ha fådd skikkelig godt tak ruindt halsen på de dær politiker- nissan som fikk igjønna det dær forbudet!
De sku ha vært bra blå i auan før æ hadde slæppt taket...
Så på to år har vi nu vært nære på to heimeuløkke ætter at vi byinnte å fyre av ifra de dær såkailte " trygge batterian".
Dessutn så går de rakættan som e i det sakailte "batteriet", kun 10- 12 meter over bakken førr de smeill av, og det lokte jo kraftig øresus i dagesvis ætterpå.
Deinn genarasjon min han bli ailtså å stille tidlig med høreapparat, spørs om det ikkje hadde lønnt sæ meir førr Staten på lang sikt om det istedenførr hadde røkke ett og ainna aue?
Og kattlørven de fær nu ailtså som nån prosjektila veggimeilla i Kilbotn når nu de dær batterian tar laust og rakættan verkeli smeill av.
Han Magnus, minste karn tell søstra mi på 2 år, han byinnte ifølge storesøstera si ho Malene, å "hylgaule" når de dær rakkættan smaillt av 10- 12 meter over bakken, og klamra sæ ruind ho.
Det e ailtså bra galt når mainn byinne å "hylgaule", da e mainn døden nær.
Timeout og rætt i stua med minstekarn, nåkka som burde ha vært unødvendig.
Va nåkka tidlig å bli skuddredd.
Så som så va nu nyttarsaftn spør du mæ.

Tur tell Lavangen

Jah, æ har nu egentlig lite spillernytt å førrtælle, karn han går nu stadig arbeidsledig, og det tære nu dessværre meir på pængereservan så på fettreservan...
Bor nu enda i Steinlandsfjorden før Myre, og søke nu på de stillingen som virke interessant. Men kjedelig, det e det nu, så her førrleden så heiv æ mæ rundt og bløsste utigjønna med Puntoen tell ho oldemor i Lavangen. Turn utover gikk usannsynlig smertefritt den, med tanke på mine mange uhell, bortsett fra en irriteranes lav bensinpris som han Esso- eiarn operere med i Bjerkvik på 11 krone litern...
Men nån frynsegoda må de vel ha de som bor dær òg.
Når æ kom utigjønna tell Sykehjemmet i Lavangen, så feira de jammen mæ 89- årsdag dær ute. Det vanka jo selvfølgelig en fæm- sæks kakestøkka på karn, og han vurderte ættekvært å kjøre innom Narvik og hamstre nåkken større klea på heimoverturn.
Ho oldemor syntes å være i godt slag, ho huska mæ nu godt igjæn, når æ nu sa at æ va sønn tell ho Vigdis. Da hadde ho lekkså fått plassert mæ. Og godt plassert det va æ, nært kaffekainna og en utstrækt armlængde ifrå kakefatet...
Præstn kom òg, og æ va nu litt forutinntatt småskeptisk te ka karn nu sku førrtælle, i og med at æ e frikirkemainn, og tidligar har fått servert vel mykkje smårart i statskjerka...
Og da tænke æ førr en gangs skyld ikkje på matrætta...
Men præstn han overraska stort, og preika om korsn det kan oppfattes å ha det vanskelig tell tider, og preika utifra Jobs bok, om at "min gjenløser lever". Det va et godt ord å få.
Gud har ikkje gått og lagt sæ og glømt mæ heilt av.
Han tar sæ kanskje en kopp kaffe, men han har ikkje gått og lagt sæ.
Gud e der, og ser mett "slit og min møye", her æ vansmektes som arbeidsledig.
Ho oldemor sa nu også at ho fortsatt trudde på Jesus, "førr mainn kunne jo komme tell å gjøre nåkka (galt) som mainn ikke vil"; sa ho.
Æ førrstod da straks at ho hadde skjønt nåkka som det kan synes som om en del kristne ikkje heilt rektig synes å ha skjønt, næmlig begrepet og omfanget av Guds "nåde".
Nyhet: Vesst du e kristen så e du aillerede god nok førr Gud. Ikkje driv å slå dæ sjøl i bakhaue med spade over aille dine feil og mangla heile tida.
Salme 103, vers 10 sei: "Han gjør ikke med oss etter våre synder,og lønner oss ikke etter våre misgjerninger".
Så selv om vi feile i våres svakhet, så høgg han ikkje hauet av oss.
Detta ordet va tell de som har vendt om og valgt å bekjenne Jesus som Herre, dvs. som sjæf i sett liv og gått tilbake tell Han.
Ho oldemor skjønte at ho hadde et behov førr Jesu nåde, sånn at ho kunne leve i det og være vess på at ho blei tellgjett av Gud vesst ho nu sku være så uheldig å komme tell å gjøre nåkka dumt eller ufint, på godt norsk kaillt førr å synde.
Ho har skjønt at ho e rettferdig innaførr Gud ved trua på Jesus Kristus, og at Jesus har sona alle hennes synder på korset, både de ho har gjort og de ho kommer tell å gjøre.
Det va fint å få bekrefta oldemor si tru på Jesus, så kan mainn feire at ho har gått heim tell Herren den dagen ho førrlate deinna verden, istedet førr å sørge, kor rart det einn høres ut.
Æ heiv mæ førøvrigt også med på nån heiller gamle salma som han præstn delte ut og spællte tell på pianoet. De har nu på sin måte en vess egenverdi i sett tekstmæssige innhold, selv om de nu ofte e i overkainnt trist i forhoilld tell de sangan vi søng i mine kretsa.
Æ trur ikkje det va tellfeldig at æ la avgårde akkorat deinn dagen bortover tell Lavangen, og fikk mæ kaffe og kaka, samtidig som æ fikk et oppmuntringens Guds ord gjennom han præstn dæmmes der ute. Det e bære så typisk Gud å operere på deinn måten dær.
Men ættekvært så blei nu kakefatet tomt, og 4 kake det e nu 4 kake, det e ikkje nåkka meir.
I tellægg så kom nu også mørtna snikanes, og karn sa takk førr sæ og hoppa i Fiatn.
Æ fòr òg innom han Geir og ho Elin på heimoverturn på Evenskjær, og dær reide de nu opp te mæ, sånn at æ overnatta hos dæm.
Han Geir hadde nu vorre så uheldig at han hadde vært å skada eine kneet, og han va førøvrig så låghaillt at æg bære såg han ainnakvær gång dær han for å vasa att og fram bortætte stugolvet, i sin ferd ætte å finne nån av sine tjukke bøker.
Han hævda sin dyd over at det va en sportsskade, men det kom nu ættekvært fram at han hadde vorre nede i septiktanken dæmmes og kilt sæ, og vridd ett eiller ainna i knæet mens han grov ætter gull.
"Nåja" : tænkte nu æg, som deinn gammelkommunistn som æ veit han Geir e, så e det vel heller en gammel krigsskade ifra Korea- krigen som han har slått opp igjæn, ifra deinn tida da sosialismen va hannes sentrum i livet.
Ho Elin ho hadde nu førøvrig tatt av sæ 30 kilo det siste halve året, så dær va det nu bære grinda igjæn.
Men det blei nu fritt førr mat dær òg, så karn han måtte evakuere området og seig ættekvært heimover tell sine egne. Dær viste det sæ å være sånn at en av de fire onkelongan hadde en nært foreståanes bursdag. Så æ fòr på Kanebogen- senteret og fainnt en "jungle in my pocket" figur som nu førøvrig hadde messta det eine auet, halv pris og bortimot ett kupp førr en arbeidsledig kar ifra Kilbotn.
Æ har jo førøvrig en forhistorie på å være god på teiping og liming, les " nye brilla" historien.
Så å lime på ett aue eller to i ætterkainnt må nu være en smal sak førr en rutinert kar.
Ellers så e nu aillt ved det gamle, åran går og Gjænsidige består, som det nu så fint heite...